Fordelene og ulempene med chiptuning

Chiptrimming, tuning, dieseloptimalisering. Kjært barn har mange navn. Og kjært er definitivt dette fenomenet. Det finnes ingen tall som kan fortelle oss hvor mange biler som har fått utført disse inngrepene her i landet, for de færreste melder naturlig nok fra om endringene til Statens Vegvesen. Likevel antar man at det er snakk om titusenvis av biler som kjører rundt med denne formen for trim.

Men hva er egentlig fordelene? Og kanskje enda viktigere:

Hva risikerer du?

Det aller første man bør ta med i betraktningen, er at all trimming gjør at bilen ikke er godkjent i henhold til typegodkjenningen, og derfor ikke kan registreres.

Med andre ord risikerer man at bilen blir avskiltet hvis Statens Vegvesen kan bevise tuning.

De hevder at de kan gjøre dette ved å kjøre bilen på en såkalt rullende landevei. Da kan de få bekreftet at effekten er økt, men senioringeniør Espen Andersson hos Vegdirektoratet presiserer at dette ikke er en nøyaktig måling. Likevel sender Statens Vegvesen melding til Tollvesenet om at effekten har blitt økt, og det er da bileiers ansvar å dokumentere bilens effekt.

På spørsmål om man kan laste inn den originale programmeringen, og godkjenne bilen igjen, svarer Andersson at det er mulig, men at en melding uansett vil gå til Tollvesenet.

En annen metode Statens Vegvesen kan bruke, er å hente ut programmene fra diagnosekontakten på bilen. Dette er den samme koblingen som brukes for å programmere bilen. Flere tunere hevder derimot at deres produkter ikke kan oppdages på denne måten.

Vegdirektoratet har ved flere anledninger gått hardt ut mot trimming, og miljø og trafikksikkerhet har vært de viktigste argumentene deres.

På spørsmål om hvordan trafikksikkerheten blir påvirket av å trimme en ellers lik bil til samme effektnivå som den dyrere modellen, svarer Andersson at det er eierens oppgave å dokumentere at dette er tilfelle. Hvis man klarer å dokumentere dette - enten gjennom fabrikanten, eller via et uavhengig, kompetent laboratorium, kan bilen godkjennes.

Garantitrøbbel

Hvis bilen fortsatt har nybilgaranti, kan denne i enkelte tilfeller fravikes hvis det avdekkes chiptuning. Informasjonsansvarlig hos Volkswagen, Jan Erik Haugen, kan fortelle oss at de har sett flere tilfeller av drivlinjeproblemer på biler som er trimmet.

- Hvis skaden kan relateres til de inngrep som er gjort, vil ikke garantien gjelde, kan han fortelle Vi Menn Bil. Med andre ord forsvinner garantien på motor og drivverk hvis verkstedet oppdager trimmingen.

Men har de egentlig noen måte å gjøre det på? Det kommer an på hva slags metode som er brukt. Man kan i hovedsak dele tuningen i to kategorier: Omprogrammering og effektboks-montering. Førstnevnte endrer programvaren i bilens hjerne, mens sistnevnte kobles på som et mellomledd og manipulerer signalene. Dette frarådes av mange på nyere biler, da det kan resultere i feilkoder fra andre sensorer. De som leverer omprogrammering, hevder at dette er tryggere, da hele bilens programvare blir endret.

Haugen sier at de i "noen grad" har oppdaget omprogrammering, men at det er vanskelig å oppdage en effektboks hvis kunden fjerner den før bilen leveres på verksted.

Det er ikke bare bilimportørene og Statens Vegvesen som ikke liker chiptuning. Også forsikringsselskapene advarer om at man risikerer avkortning i utbetalingssummen dersom det avdekkes trimming. Informasjonssjef i Gjensidige Forsikring, Bjarne Aani Rysstad, sier at avkortning på grunn av chiptrimming skjer i minst 50 saker årlig. Dette blir først og fremst gjort hvis trimming avdekkes av Statens Vegvesen, men det hender også Gjensidige utfører egne tekniske undersøkelser.

Mest hester er ikke smart

Det finnes fryktelig mange aktører på dette markedet, og både pris og effekt varierer. Generelt sett kan man si at jo mer effekt man henter ut av motoren, jo større er risikoen for at noe går galt. Derfor er det ikke alltid lurt å gå for den leverandøren som gir mest krefter for pengene.

Markedssjef hos BSR Norge, Kim Bruland, sier at de kaller sitt produkt "tuning for voksne" - nettopp fordi de ikke tyner maksimalt ut av motoren. De mener at deres omprogrammering ikke gjør at bilen slites mer enn i original stand, og påpeker også at flere merkeverksteder driver med det samme.

Mange av dagens biler har samme motor i forskjellige effektversjoner. Ofte er det bare programmeringen som er annerledes, men det kan også være andre ting som skiller. Hos Volkswagen-importøren får vi opplyst at det er noen små forskjeller på innsprøytningssystemet som skiller en toliters dieselmotor på 140 hester fra en med 170 hester.

For å se eventuelle forskjeller, har vi selv testet omprogrammering fra BSR på to populære motorer fra Volkswagen-konsernet. Det er ingen tvil om at effektøkningen er reell. Våre akselerasjonsmålinger, som utføres med meget avansert GPS-utstyr, viser at bilen er raskere i alle fartsområder, men derimot at drivstoffbesparelsen er minimal. Vi kan spore noen forskjeller i tuningens favør ved normal kjøring, men det er marginalt og spiller ingen rolle i det lange løp. Ettersom man har mer effekt å rutte med, er det naturlig at bilen også bruker mer drivstoff ved høy belastning.

1,9 TDI 105 hk

TESTDATA	Annonsørinnhold De beste mascaraene i alle prisklasser MED BSR	UTEN BSR	DIFFERANSE	PROSENT
0-100 KM/T	10,4	11,9	1,6	13,32%
60-100 KM/T, 3. GIR:	5,1	6,4	1,4	21,64%
60-100 KM/T, 4. GIR:	6,2	8,1	1,9	23,98%
60-100 KM/T, 5. GIR:	8,1	11,8	3,7	31,28%
80-120 KM/T, 4. GIR:	6,9	9,8	2,8	29,13%
80-120 KM/T, 5. GIR:	9,9	12,5	2,6	20,88%
Totalt	36,1	48,6	12,5	25,67%

2,0 TDI 140 hk

TESTDATA	MED BSR	UTEN BSR	DIFFERANSE	PROSENT
60-100 KM/T, 3. GIR:	4,6	5,1	0,5	10,62%
60-100 KM/T, 4. GIR:	5,6	6,2	0,6	10,29%
60-100 KM/T, 5. GIR:	7,9	8,1	0,1	1,76%
60-100 KM/T, 6. GIR:	11,5	11,4	-0,2	-1,60%
80-120 KM/T, 4. GIR:	5,8	7,0	1,2	21,07%
80-120 KM/T, 5. GIR:	7,4	8,6	1,2	16,04%
80-120 KM/T, 6. GIR:	10,1	10,6	0,5	4,87%
Totalt	52,9	56,8	3,9	7,40%

Les også:

Slik unngår du bilskader i trange garasjer

Disse ti bilene er billigere i drift enn du tror

Så mye kjøregodtgjørelse har du krav på

Denne saken ble første gang publisert 14/04 2011, og sist oppdatert 02/05 2017.