Ingen kan bestemme hvem de blir forelsket i

Jeg heter Sabine, er 16 år, og jeg er panseksuell

Og jeg er lei av at å høre at legningen er en «fase».

KOMMENTAR:

På en bro over Akerselva står to tenåringer og kysser. Reaksjonene lot seg høre fra de hamrende tastaturene over det ganske land. Det var nemlig ikke hvem som helst som kysset. Det var selveste Noora, den überkule, rødleppede, feminstheltinnen i NRK P3s bejuble viralfenomen Skam, og hennes nemesis; den hotteste gutten på Hartvig Nissen videregående skole, populære, Porsche-kjørende, Penetrators-busssjefen William.

I to sesonger har han prøvd alle sjekketriks i boka: Kakaodate med utsikt over byen om natten, flørtende meldinger, mer kakao, og da han endelig holdt på å gi opp kom Noora løpende etter ham, skjelte ham ut og kysset ham.

Noora og William

Reaksjonene lot ikke vente på seg. Kommentarfeltet under de to kyssevideoene på skam.p3.no har så langt over 1000 kommentarer og aviskronikører i tunge aviser som Dagbladet og Aftenposten argumenterer for at Williams forføringskunstner minner om manipulasjon og stalking. Er det så lurt at en NRK-serie for ungdom belønner den slags oppførsel? Og mister ikke Noora sitt feministiske selv ved å gi etter for denne behandlingen?

Jeg tenker helt annerledes om Skam, eller ordet «tenker» er feil, for jeg føler annerledes ovenfor denne serien. Fordi den setter meg tilbake til tiden på videregående, og jeg blir igjen minnet på denne blandingen av livsbejag, vitebegjær, smarthet, kåthet og usikkerhet.

Spesielt et minne har ridd meg den siste tiden: Jeg er på vei til en konsert og vet ikke helt hvorfor jeg går dit, det er hard rock av det hardeste slaget i Bergens nittitallsmiljø. Death metal var et ord jeg kun kjente fra ungdomspastorens advarende formaning om «jævelen» som brukte den slags musikk.

Blikket

Men likevel innkasserer jeg billett, stiller meg så langt bak jeg kan, og ser mismodig ned på min lyseblå kjole og de høye hvite knestrømpene mine. Jeg kjørte en klesstil på den tiden som var sterkt inspirert av filmen «Clueless». Det er kanskje unødvendig å si at ikke en eneste annen i denne salen var kledd som meg.

Du kan få sterkere bånd til venninnen enn til kjæresten

Bestevenninnen gir deg noe kjæresten ikke gjør.

Så møtte jeg blikket til en fyr. Han gikk i et langt svart skjørt og det lange brune håret var flettet. Over det venstre øyenbrynet hadde han en piercing, og armene var dekket av tattiser. Han var min rake motsetning, og der og da var han alt jeg ville ha. Jeg sto som fjetret i det vi så på hverandre, for instinktet mitt sa at han følte det på samme måte.

Strenge rammer

Men den gangen hadde jeg ingen erfaring med magefølelse når det gjaldt tiltrekning. Ingenting var overlatt til tilfeldighetene når det gjaldt ungdomskjærester. Utvelgelsen av et forelskelseobjekt var styrt av venner, familie og egne forventninger til hvordan HAN skulle være.

Forelskelsene mine fram til da hadde involvert venner som igjen sonderte terrenget hos den utkårede. Han burde være kristen, han burde være kjekk, han burde spille fotball, han burde ønske seg barn og være snill og god. Men han skulle ikke ha vært involvert med en venninne, han skulle ikke være en skoletaper, han skulle ikke drikke, han skulle ikke gjøre noe som kunne minne om noe rebelsk.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Det sa seg selv: Jo eldre jeg ble, jo mindre ble gutte-utvalget. Det var 15 kristne jenter på hver gutt. De må ha følt seg som superhelter.

Mens jentenes selvfølelse sank i takt med konkurransen om guttas oppmerksomhet. 

For overveldende

Så den kvelden på konserten fikk jeg et stakkars sekund snust på verden, og guttene der ute. Kroppen min ville ut av det buret jeg hadde satt opp for meg selv. Den skrek det til meg.

Og hva gjorde jeg? Jo, det eneste jeg hadde vett til: I det han med et bestemt drag om munnen nærmet seg, løp jeg. Ut av lokalet, ut av byen og hjem til tryggheten. Med et kolibrihjerte i brystet og en blanding av lettelse og skuffelse bølgende gjennom meg. Det ble for overveldende. Aldri i livet om jeg ville våge å kjenne på hvordan det var å ta på ham for å så etterpå gå derfra som om ingenting hadde hendt.

For jeg kunne ikke involvere meg med en som ham. Og han kunne heller ikke komme trekkende med meg. Bergen var ikke en så stor by,mulighetene var ikke uendelige. Vi hadde begge våre roller å spille.

Feil idealer

Hadde man vist denne scenen på en ungdomsserie som Skam, så hadde nok ingen aviskommentarer hyllet meg som en modig heltinne som levde opp til sine idealer og rygget unna bad-boyen før det var for sent. Fordi idealene som red meg den gangen var de kristne og ikke de feministiske.

Det er nemlig en felles forståelse i offentligheten om at religiøse forventninger gjør deg ufri, mens feminismen setter deg fri. Men interessant nok – når det kommer til denne sterke urkraften som forelskelse er – så kan driften overvinne både religiøse, politiske og moralske standpunkter. Den har kraft til å forandre og få deg til å se nyansene i andres liv og meninger.

Er du og kjæresten helt forskjellige? Da er dere sannsynligvis en perfekt match

Men på ett område bør dere være like.

Heltinnen Noora

Så i min bok er Noora en heltinne. Hun overvinner sine egen forutinntatte idé om hvordan en hun blir tiltrukket av skal se ut og være, og ser William for det han er: Gutten hun er forelsket i.

- Første gang noen mister jomfrudommen i en romantisk film er det bare kjempeflott og godt

Ærlig sex blir ikke vist på film.

Skulle hun nekte seg å være med ham?

Nekte seg selv å kjenne hele kroppen krible i det han tar på henne. Nekte, bare fordi han kjente tiltrekningen først? Fordi han har vært så frekk å gjentatte ganger være ærlig om det hun også har visst hele tiden?

Skam prøver ikke å rettferdiggjøre stalking eller lære unge gutter at «nei» betyr «ja». Når Noora overnatter hos William tilbyr han seg tvert om å ligge på sofaen, mens hun inviterer han til sengs. Med «ei litta grense» av puter og en «personal space», som hun, ikke han, invaderer.