Først da legen sa at hjertet kunne stoppe når som helst, innså Kaila at hun var syk

- Jeg sto på soverommet, iført en bikini, og så meg selv i speilet. Jeg tenkte: «det funker skikkelig bra å gå ned i vekt». Der og da ble jeg anorektiker, forteller amerikanske Kaila Prins, som nå er 29 år gammel.

Hun var 13 år og skulle ha grillfest for vennene sine, inkludert gutten hun var forelska i. Det var klart hun skulle se bra ut.

Gleden var stor da hun så hvor mange kilo hun allerede hadde mistet. Det ble starten på nesten femten år med anoreksi, ortoreksi og treningsavhengighet.

Flere ber om hjelp

Rådgiving om spiseforstyrrelser (ROS) ble i 2015 kontaktet av over 2700 mennesker. Det er en økning på 70 prosent på fem år.

- I fjor var det gjennomsnittlig 12 personer hver dag som ba om hjelp. Det siste halvåret doblet antallet seg hver måned, forteller rådgiver i ROS, Linn Bæra.

Journalist og forfatter Mari Grinde Arntzen har sett nærmere på hvor idealene vi strekker oss etter kommer fra i boka «Perfekt». Hun er enig i at det er vanskeligere å være ung i dag enn det var før.

- Slik jeg ser det har det skjedd en innsnevring i hva som regnes som normalt. Armslaget vi har som mennesker er mindre. Oppskriften på idealet blir vanskeligere å nå.

Arntzen trekker frem to momenter til. Det ene er at samfunnet i større grad er styrt av kommersielle krefter: Vi utsettes for mer reklame.

Det andre er at vi, gjennom internett og sosiale medier, omgir oss med flere bilder og påminnelser om hva som er ideelt.

Kvinneguiden.no jobber mot spiseforstyrrelser med Sunn Fornuft-plakaten. Les mer om plakaten her.

Ville se ut som modell

For Prins' del eskalerte sykdommen raskt. Samtidig som hun trente to timer hver dag og ikke spiste noe annet en grapefrukt, ble hun deprimert, suicidal og besatt av mat.

Men ingen sa noe: Hun virket jo så sunn.

Den daværende kjæresten var opptatt av kroppsbygning, og etter at han viste henne et bilde av sin favorittmodell bestemte hun seg for å overraske ham.

Mens han var bortreist la hun seg i hardtrening, kuttet ut enda mer mat og gjorde seg selv til en versjon av fitness-modellen.

Det skulle likevel ta flere år å innse at hun hadde et problem.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

På et tidspunkt fikk hun panikkanfall etter å ha spist et pizzastykke. Da droppet hun ut av Colombia University, flyttet til hjembyen sin og begynte å jobbe i en butikk.

Men først da legen sa at beina kunne knekke og hjertet kunne stoppe - når som helst - innså hun at det måtte grunnleggende endringer til.

- Jeg har aldri ønsket å få barn, men å få beskjed om at kroppen ikke lenger tålte det, satte en støkk i meg. Det ble en vekker. Men det har tatt lang tid å komme seg. Jeg måtte lære å gi meg selv lov til å spise.

- Mange refererer til presset

Rådgiver i ROS, Linn Bæra, forteller at mange av de som får hjelp hos dem, snakker om dette presset på å være perfekt.

- Du skal prestere på så mange områder. Det blir aldri godt nok. Og mat og trening er bare to av områdene, sier hun.

I en studie fra Gøteborgs universitet gjort i 2013, ble det gjort dybdeintervjuer med personer mellom seks og 16 år. Den viser forskjellen på de med god og dårlig opplevelse av egen kropp.

Blant de som var mest fornøyde med kroppen sin, så forskerne tre ting som gikk igjen: De hadde ikke slankefokus hjemme, de hadde et kritisk blikk på media og de var mer opptatte av hva kroppen kunne brukes til enn hvordan den så ut.

Bæra påpeker at normen i samfunnet er å være misfornøyd med egen kropp.

- Når jeg holder foredrag sier jeg ofte at jeg er fornøyd med kroppen min til forsamlingen. Jeg kan se at haken detter ned hos mange, og det er jo helt hårreisende. Vi må alle ta ansvar for hvordan vi omtaler og fremstiller kroppen vår blant andre, særlig barn og unge. Det er viktig å være bevisste på holdningene og handlingene våre enten de er på sosiale medier eller i en samtale.