- Norske studenter ville ikke si ett ord i timene

- Jeg er til tider sjokkert over hvor mye informasjon yngre mennesker er villige til å dele på sosiale medier. Paradoksalt er det nesten som om det ikke finnes på nettet - som om det ikke er ekte, sier Karen S. Patrick Knutsen, førsteamanuensis Høgskolen i Østfold, Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag i engelsk, til Kvinneguiden.

- Facebook har forårsaket at noen barrierer har forsvunnet - det bygger kollektive nettverk, men er ofte basert på konstruerte bilder av suksess og dyktighet. Det er OK å skryte av seg selv og hva man har oppnådd på Facebook, vanligvis på en måte man ikke ville gjort i et møte ansikt til ansikt, utdyper forskeren.

Norges rikdom har endret våre holdninger

Amerikaneren er forfatter av artikkelen "Å forstå kulturelle forskjeller: Janteloven og sosial tilpassing i Norge" som ble publisert i USA for over 20 år siden. Selv har hun bodd i Norge i over 40 år og har fulgt nøye med på den utrolige, sosiale utviklingen landet vårt har gått igjennom i løpet av disse årene.

- Jeg var engelsklærer på midten av 1980-tallet og erfarte at elevene ikke ville åpne seg opp og snakke i klassen. De ville ikke skille seg ut fra gruppen på noen måte. Nordmenn virket svært beskjedne og sjenerte. Skolene virket mest interesserte i å hjelpe de svakeste elevene enn å hjelpe de sterkere studentene til å utvikle sitt potensiale, forteller Knutsen videre.

Dette er også grunnen til at hun ble interessert i janteloven som hun leste om i Aksel Sandemoses arbeid. Spørsmålet hun ønsket å finne svar på var om denne sosiale mekanismen kunne forklare hvorfor norske elever og det norske skolesystemet var så ulikt fra amerikanske og britiske elever og deres skolesystem.

Forskeren mener dog at ting er drastisk endret i dag, delvis på grunn av påvirkningen av internasjonale TV-kanaler, nye læringsmetoder i skolene hvor individet blir oppmuntret til å oppnå sitt potensiale, og internett.

- Norge har blitt påvirket av det amerikanske tankesettet hvor det er viktig å skille seg ut fra mengden og promotere seg selv. Det blir ikke lenger sett ned på som det ble før, sier Knutsen.

- Norges nye rikdom og olje-baserte økonomi har endret måten folk tenker på i konkurransesammenheng. Et globalisert market betyr at nordmenn må konkurrere internasjonalt, dermed kan de ikke lenger være beskjedne - de må promotere seg selv for å overleve, mener forskeren.

- Janteloven er mer fremtredende i dag

I motsetning til Knutsen, mener Dejan Vasic at janteloven i Norge regjerer mer tydelig i dag;

- Jeg vil si at janteloven er mer fremtredende i dag enn det den var for 20 år siden med tanke på det digitale samfunnet vi lever i. Da tenker jeg på nettmobbing som foregår i det skjulte men gjerne direkte rettet mot mottakeren, sier Vasic til Kvinneguiden.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers til dame

Vasic var teamleder for "Anti-jante", et prosjekt for ungdom i Vennesla kommune som gikk mot janteloven, og som oppfordret til at man skal tro at man er noe, man skal tro at man duger til noe, man skal tro at noen bryr seg om en. Ungdommene som deltok i prosjektet fikk muligheten til å vise at de klarer noe, at de er noen, uten at noen skal sette en demper for dette.

- I flere fora på nettet kan man ytre seg anonymt, og dette fører gjerne med seg en lavere terskel for å ytre og mene noe sterkt om andre. Man har også blogging og bloggere som er veldig populært for tiden, personer som ytrer seg fritt om sitt liv. Dette blir en digital dagbok tilgjengelig for alle. Dette skaper også rom for janteloven, både av bloggere men også de som gjerne ytrer seg anonymt, sier han videre.

- Vi har behov for skryt

Han husker fra egen barndom på 1990- tallet at dagbøker var veldig populært, men dette var personlig og skjult.

- I dag er det lite som holdes privat, som kanskje iblant burde holdes privat. Jeg synes det er veldig kult med selfies selv, men man skal også ha vett i forhold til hva man legger ut og ikke. Man bør unngå å legge ut halvnakne bilder av seg, dette fordi de også kan bli misbrukt, sier Vasic.

Han mener at man må forvente både positive og negative, og veldig frekke, kommentarer når man legger ut bilder av seg selv i offentligheten.

- Jeg føler også at vi alle er på nett og tilgjengelige døgnet rundt, men at vi kanskje ikke er så sosiale som vi var før i tiden, og derfor har vi et behov for oppmerksomhet. Vi har et behov for å få skryt for det vi holder på med. Det er positiv oppmerksomhet med fine kommentarer og masse likes vi er ute etter, men dessverre følger ofte skyggesiden med negative, sårende, personlige kommentarer, og mennesker som rett og slett har som mål å såre, sier Vasic.