massiv forskning på Korona:
Dette vet vi om koronaviruset
Det pågår en enorm forskningsinnsats verden rundt blant annet for å finne en behandling og en vaksine mot Korona-viruset. Noen forskere mener at det eneste som virkelig hjelper, er ansiktsmasker.
Det pågår en intens forskningsinnsats verden rundt for å avdekke alle sider ved korona-viruset. Forskning.no forteller at det i løpet av de siste ukene er generert store mengder ny kunnskap, og på nettstedet bioRxiv, som er en database for upubliserte forskningsartikler, var det per 3. april lagt inn nesten 1100 artikler fra forskere verden over.
I denne forskningen kan det ligge løsninger på både korona-medisiner og vaksiner.
«Vi er meget optimistiske til at forskningen vil være en helt avgjørende del av løsningen på pandemien. Det er forskning som vil gi oss innsikt i virusets opprinnelse og biologi og det er forskning som forteller om hvordan viruset spres, og forskningen vil være avgjørende for å finne medisiner som demper symptomene og utvikler en vaksine. I tillegg vil forskningen lære oss hvordan vi som samfunn, grupper og enkeltindivider håndterer pandemien.», uttaler administrerende direktør i Norges Forskningsråd, John-Arne Røttingen i en e-post.
Ifølge Røttingen er dette en forskningsinnsats som synes å overgå både den man så under SARS- og Ebola-utbruddene. Og i tillegg til de rene forskningsresultatene, stimulerer Korona-forskningen til internasjonalt samarbeid på flere nivåer.
- Vi ser at forskere samarbeider på tvers av flere land, det gjennomføres nå kliniske studier som går i en rekke land, utviklingen av vaksiner foregår på tvers av landegrensene, og også vi som bevilger midler til korona-forskning samarbeider nå med søsterorganisasjoner over hele verden, forteller Røttingen.
Klikk.no har gått gjennom noe av Korona-forskningen, og den beskriver alt fra virusets egenskaper til hvordan det spres mellom personer i nære relasjoner. Her er noe av det vi har funnet.
Det er viktig å være klar over at det er snakk om upublisert forskningsresultater, som betyr at artiklene venter på å bli såkalt fagfellevurdert. Dersom de kommer gjennom denne godkjennelsen vil de bli publisert i et anerkjent, vitenskapelig tidsskrift. Og da vil også konklusjonene være allmenngyldige.
Les også: Fem uante konsekvenser av koronaviruset
Superspredere
I mediene fortelles det historier om hvordan én person har smittet mange, blant annet kan Aftenposten berette om bankmannen som sto for en tredjedel av de smittede i den tidlige fasen i Tyskland. Han hadde vært på en klubb i Berlin, og da festen var over der, hadde den 29-årige bankfunksjonæren smittet 17 personer.
Han hadde bragt smitten videre uten å være klar over det.
Disse menneskene som sender smitten videre til andre, og i et stort antall, kalles for superspredere eller frontlinjere. Dette er typisk personer som gjennom sitt yrke kommer i kontakt med et stort antall individer, og står i fronten av smitten.
Ifølge forskere ved Universitet i Los Baños, Filipinene, antas det at personer som er smittet har en generell spredningsrate på mellom 1,5 og 4. Det betyr at hver og en som er smittet, kan kontaminere mellom 1,5 og fire personer. Superspredere, som bankmannen i Berlin, sender derimot viruset videre til langt flere personer.
Men forskerne er tydelige på at det hjelper ikke å isolere supersprederne, ei heller hjelper det å beskytte publikum, selv om kurven da vil flate ut. Det er de totale tiltakene som er avgjørende.
«Alt i alt er lærdommen at alle i samfunnet, enten det er frontlinjere eller ikke, skal beskyttes eller bør sørge for å unngå å bli smittet.», skriver forskerne.
For ordens skyld, vil smitten dø ut dersom spredningsraten blir mindre enn én.
Les også: Bryllupet ble korona-mareritt
Mørketall
Problematikken omkring superspredere, dreier seg også om utfordringen med de store mørketallene, og det er i dette mørket forskerne mener at mye av årsaken til den raske spredningen ligger.
16. mars i år skriver New York Times (NYT) at «For hvert kjente tilfelle av coronaviruset er ytterligere fem til ti tilfeller uoppdaget.», og refererer til en kinesisk studie.
Utfordringen med disse er at de bærer smitten videre fordi de ikke selv vet at de er smittet. «Disse, som ofte er mildere tilfeller, er i gjennomsnitt omtrent halvparten så smittsomme som bekreftede tilfeller, men de er likevel ansvarlige for nesten 80 prosent av de nye tilfellene.», skriver NYT videre.
Den tilsvarende situasjonen beskriver Folkehelseinstituttet også i Norge. I et intervju med Bergens Tidende 24. mars uttaler instituttets direktør, Camilla Stoltenberg, at man antar at det kan være så mye som 11 ganger flere smittede enn det som er registrert.
Og ifølge de kinesiske forskerne er det mørketallene som avgjør hvor god kontroll man har på smitten. «Estimering av utbredelse og smittsomhet av udokumenterte, nye tilfeller er avgjørende for å forstå den totale utbredelsen og pandemipotensialet til denne sykdommen.», skriver de, og avslutter med å si at mørketallene og virusets raske spredning viser hvor vanskelig det vil være å begrense det.
Og sannsynligvis er mørketall noe av grunnen til at Italia opplever nærmest en tsunami av smitte og dødsfall. Den første som ble registrert smittet var en 38 år gammel mann, som fikk påvist viruset 20 februar. Men ifølge Flavia Riccardo, forsker ved det italienske folkehelseinstituttet, hadde COVID-19 sannsynligvis sirkulert i befolkningen i en stund allerede, forkledd som influensa.
«Dette skjedde akkurat da vi hadde toppen av en influensaepidemi og folk hadde influensasymptomer», forteller han til Time Magazine. Og allerede før det offisielle utbruddet, ble det rapport et uvanlig stort antall tilfeller av lungebetennelse i Nord-Italia. Lungebetennelse er en følgesykdom av Korona-viruset.
Les også: Dette er historiens syv mest dødelige sykdommer
Spredning og klimatiske forhold
Selv om det var rett før nyttår at dette nye koronaviruset først ble oppdaget, har virusets forfedre vandret rundt på jorden lenge før mennesket kom til. Det mener i hvert fall forskere ved Universitetet i California, San Diego, som har modellert seg frem til at koronaviruset sannsynligvis eksisterte på jorden allerede for flere millioner år siden.
Så fra tidenes morgen har det hengt seg på dyr og fugler, som til slutt bar det frem til et marked i Wuhan i Kina, hvor det derfra kom seg over på et menneske. Og fra der har det spredd seg kloden rundt, i all hovedsak fraktet av mennesker.
«Virus er først og fremst på reisefot i menneskekroppen rundt verden, en smittet person tar med seg virus for eksempel på flyet.», forklarer førsteamanuensis ved Det medisinske fakultet ved UiO, Susanne G Dudman i en e-post, men legger til at også dyr og insekter kan være smittebærere. Til og med i mat kan virus transporteres.
- Noen virus overlever også i vann og mat og kan smitte personer på den måten. Det har for eksempel skjedd med hepatitt A og E virus. Importeres for eksempel mat som er kontaminert med hepatitt A virus, kan det smitte personer som spiser maten. Men mat eller insekter er foreløpig ikke påvist som smittevei for SARS CoV-2.
Du kan altså være forholdsvis trygg på at en ilter østavind ikke bærer med seg smitte, men helt sikker kan man ifølge forskere ved blant annet Oxford og Cambridge ikke være.
«I mangel av empiriske forskningsdata har det vært spekulert i hypoteser om forholdet mellom klimatiske faktorer (som temperatur og fuktighet) og forekomsten av Covid-19.», skriver forskerne, som har kommet frem til at det er en negativ sammenheng mellom antall Korona-tilfeller og klimatiske forhold som vind, fuktighet og temperatur.
Andre forskere har imidlertid funnet at gitte klimatiske forhold lokalt kan gi gode vekstforhold for et koronavirus. Gentile Francesco Ficetola og Diego Rubolini ved Universitetet i Milano har kommet frem til at det synes å være er en sterk sammenheng mellom lokale, klimatiske forhold og koronavirusets vekstrate. «(Dette) antyder muligheten for sesongvariasjon i utbruddene, og at tempererte regioner på den sørlige halvkule kan ha en særlig risiko for alvorlige utbrudd i løpet av de neste månedene.», skriver de.
Les også: Dette tar knekken på viruset
Korona-viruset og forurensning
Den omvendte situasjonen, at viruset kan ha en påvirkning på klimaet, har man sett veldig tydelig i blant annet Kina. Der kunne innbyggerne i Beijing se blå himmel for første gang på lenge. Den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA kunne melde at mengden av klimagassen NO2 sank med oppimot 30 prosent i visse regioner av Kina under koronautbruddet.
Forskere fra blant annet Yale mente også å kunne påvise at denne reduserte forurensningen hadde positive helsemessige effekter, og at disse var større enn de negative konsekvensene av viruset.
For Norge sin del mener forskere ved Norsk institutt for luftforskning (NILU) at utslippene fra transportsektoren kan ha gått ned med opp mot 40 prosent.
Smitte og demografi
Når viruset først har kommet til et sted skjelner den ikke på fattig og rik, men det synes likevel å være forskjell på hvem som blir smittet og ikke, og også hvem som får alvorlige symptomer som blant annet lungebetennelse.
I Norge har vi stengt alt av barnehager og skoler for å begrense smitten. Ifølge Utdanningsnytt.no har Finland åpnet skolene for de yngste, samt barnehagene. Og rent smittevernmessig kan det vise seg at et slikt tiltak ikke er risikofylt med hensyn på spredning.
Forskere ved London School of Hygiene and Tropical Medicine har funnet at tiltak som tar sikte på å stoppe overføring hos barn, kan ha minimale effekter på å begrense smittetilfeller. I den andre enden av aldersskalaen er situasjonen langt mer dramatisk, noen som blant annet de høye dødstallene i Italia viser.
«Uten effektive kontrolltiltak kan regioner med eldre populasjoner oppleve uforholdsmessig flere sykehusinnleggelser, spesielt i de senere stadier av pandemien.», skriver forskerne.
I tillegg til alder mener forskerne at også andre demografiske faktorer kan ha betydning, og trekker frem lav inntekt som en faktor som kan påvirke spredningen i negativ retning.
Forskere har også sett på hvordan kjønn påvirker spredningen. I Wuhan så forskere ved Huazhong tekniskvitenskapelige universitet at menn ofte fikk en mer alvorligere variant av sykdommen enn kvinnene, og forskerne mente at dette kunne tilskrives at kvinner produserte flere antistoffer enn det mennene gjorde. I tillegg så det ut som om kvinnenes antistoffer også var mer robuste.
Les også: Dette tar knekken på viruset
Spredning i nære relasjoner
«Det er av sine egne man skal ha det», heter et ordtak, og slik er det også for koronaviruset. Det liker seg veldig godt i de nære relasjoner.
Forskere ved blant annet Senteret for sykdomskontroll og -forebygging i Guangzhou, Kina, mener å kunne konstatere at risikoen for å bli smittet var størst innenfor husets fire vegger.
«Kontaktene i en husholdning var hovedoverføringskilde, og klinisk mer alvorlige pasienter hadde større sannsynlighet for å overføre infeksjonen til sine nære kontakter.», konkluderer de, men avslutter med et trøstens ord om at de som ble smittet i andre rekke hadde mindre risiko for å utvikle alvorlige symptomer.
Spredning mellom byer og i byer
Utenfor hjemmets fire vegger, er det igjen andre karakteristika ved spredningen. Man snakker om virusets episenter, altså det stedet hvor smitten brer seg ut i fra. I starten var det Wuhan i Kina som var episenteret, så flyttet det seg over til Europa, og i Norge er det Oslo som er definert som episenteret.
Og når viruset skal flytte seg mellom byer og innad i byene, er det to forhold som har betydning; mengden av kontakt mellom byer og byenes størrelse.
Det er heller ikke overraskende at risikoen for å bli smittet er høyere jo større byen er. Noe som også har vist seg blant annet i Oslo.
– Oslo ligger nesten tre ganger så høyt som resten av landet, uttaler smittevernoverlegen i Oslo, Tore W. Steen, til Aftenposten. Han utelukker ikke at viruset har spredd seg mer i Oslo enn resten av landet.
Dette sier noe også om nødvendigheten av relativt kraftigere tiltak i større byer, som kan være på kollisjonskurs med behovet for å opprettholde en viss økonomisk aktivitet.
«Våre observasjoner understreker behovet for å innføre en mer aggressiv distansepolitikk i større byer, samtidig som vi skal bevare sosioøkonomisk aktivitet.», konkluderer forskere ved universitetet i Chicago.
Effektivt smittevern
Strategiene rundt om i verden har vært forskjellige for å begrense, og i noen tilfeller stoppe smitten. Kina stengte ned alt i storbyen Wuhan og områdene rundt, og har nå begynt å åpne opp etter to måneder med nedstenging. Donald Trump på sin side mente at han kunne gjenåpne USA allerede til påske, men også han har nå innsett alvoret og har utsatt gjenåpningen.
I Norge har Folkehelseinstituttet presentert tre forskjellige strategier: «Undertrykk», «brems» og «slipp». Det er den første Regjeringen har valgt, og som de skal gjøre en ny vurdering av rett etter påske.
De ulike strategiene gir forskerne gode datagrunnlag for å antyde hva som med stor sannsynlighet er den beste metoden.
Tyske forskere har gjort simuleringer og kommet frem til at en fullstendig nedstenging i 10 dager vil sørge for at smitten stopper opp. De fant også at offentlig transport sto sentralt i smittespredningen, og at en fjerning av smittetilfeller på busser, tog og t-baner ville redusere smittehastigheten og -toppen med 20 prosent.
Det disse forskerne ikke fikk analysert var den strategien som Singapore valgte, nemlig å spore opp smittekjedene og sette alle langs kjeden i karantene, men forskerne antyder at det kan se ut som om det har vært en god strategi.
«Tilfellet Singapore har så langt vist at dette kan være vellykket.», skriver de.
Men for at man skal få til et effektivt smittevern, hjelper det ikke at enkeltland har et tillempet en effektiv strategi. Det er samarbeid på tvers av land og verdensdeler som gjelder.
«Overføringsklynger og -veier understreker omfanget av den globale epidemiologiske koblingen, og demonstrerer viktigheten av internasjonalt koordinerte folkehelsetiltak.», understreker forskere ved universitetet Georgia State i USA.
Sosial avstand
Noen av smitteverntiltakene i Norge (og for så vidt resten av verden også) handler om å holde avstand. Innendørs kan man ikke være nærmere en annen person enn to meter, mens man utendørs må hold seg én meter unna.
Og ifølge forskere ved blant annet universitetet i Cambridge, er sammenhengen mellom sosial avstand og spredning ganske så lineær.
«Det er tydelig at jo mindre restriktive tiltakene for sosial avstand er, dess mer tid vil det ta for samfunnet å vende tilbake til det normale, og jo flere liv vil være i fare.», skriver de.
Og at slike tiltak har en effekt, mener Laura Matrajt og Tiffany Leung ved Fred Hutchinson Cancer Research Center i USA å ha bevist. «Resultatene våre antyder at tiltak med hensyn på sosial kontakt kan redusere antall sykehusinnleggelser med 20%.», skriver de.
Men forskerne er tydelige på at med en gang tiltakene lempes på, kan smitten blusse opp igjen.
- Slike tiltak vil gi helsevesenet kritisk tid, men de må følges opp med omfattende testing og sporing av alle antatte smittetilfeller for å minske spredningen, sier de.
Slike tiltak vil naturlig nok gjøre noe med bevegelsesmønsteret til den enkelte. Forskere ved det italienske forskningsinstituttet ISI har blant annet kommet frem til at bevegelsesradiusen til hver innbygger i Nord-Italia er redusert med 50 % etter at tiltakene der ble iverksatt.
Og med redusert bevegelsesradius, kommer også færre kontaktpunkter med andre mennesker, noe som også vil påvirke smitterisikoen.
Pei Jun Zhao, forsker ved Harvard, mener at dersom man klarer å redusere kontakten ned til syv eller færre unike personer i løpet av en femdagers periode, vil man kunne klare å redusere smitten.
Les også: – Vi kommer til å få en motreaksjon etter karantenetiden
Omfattende testing og isolasjon
Strategiene for å knekke viruset har vært diskutert siden det først dukket opp, og diskusjonene pågår fortsatt, men uten at man har kommet til en global konsensus om hva som fungerer best. Derfor tillempes det også ulike strategier veden rundt. I Norge har man landet på den såkalte «undertrykk-strategien» med strenge regler for sosial omgang. I tillegg testes dem man mistenker er smittet.
Spørsmålet er om dette er nok, burde man testet hele befolkningen, blant annet for å avdekke mørketall, men også for i større grad kunne isolere de som er smittet?
Forskere ved blant annet Den polytekniske høyskolen i Zürich, ETH, mener at det eneste som hjelper er hard og omfattende testing kombinert med sosial isolasjon. Ikke enten eller altså, men både og.
«Vi opplever at massetesting alene og påfølgende isolering av oppdagede tilfeller kan være en effektiv strategi, alene og i kombinasjon med begrenset sosial omgang.», skriver de, og legger til at de tror at testing med tilhørende isolering av smittede, vil være en like god og langt rimeligere strategi enn begrenset sosial omgang, som vi blant annet har innført i Norge.
Forskere ved blant annet Universitetet i Umeå og London School of Hygiene and Tropical Medicine har sett på smitteutviklingen både i Kina og Italia, og deres konklusjon er entydig, kun omfattende og strenge tiltak er det eneste som hjelper: "Hvis nedstengningen (........) er rettet mot inneslutning av viruset, må man ha nær 100% begrensning av kontakttiden i lokalsamfunn kombinert med hurtig påvisning av smittetilfeller og øyeblikkelig isolering av smittede personer.", skriver de avslutningsvis i sin rapport.
Menneskets antistoffer som behandling
En del av den forskningen som for tiden gjøres på koronaviruset, dreier seg blant annet om å finne vaksiner og medisiner. En fungerende vaksine er det som ligger lengst frem i tid, med en antatt lansering om 12 til 18 måneder. En medisin kan ifølge John-Arne Røttingen ved Norges Forskningsråd være tilgjengelig allerede til sommeren.
– Om tre-fire-måneder får vi, i beste fall, de første signalene på om legemidlene vi tester nå, har en sterk og positiv effekt. I så fall betyr det at leger kan ta i bruk disse, uttaler han på NRK.no.
Denne uttestingen skjer gjennom et internasjonalt forskningsprosjekt som styres av Røttingen. Blant annet tester man ut ebola- og malariamedisiner.
Et forskningsområde som har fått en del oppmerksomhet når det gjelder behandling av koronasmittede, er bruk av antistoffer fra smittede men nå friske personer. Det har vist seg å være effektivt i andre sammenhenger, og kinesiske forskere har allerede testet infusjon av antistoffer, og deres konklusjon er at det virker lovende.
Ved Oslo Universitetssykehus har man satt i gang tilsvarende forsøk med infusjon av antistoffer.
Overlege Lise Sofie Nissen-Meyer fortalte til NRK Ukeslutt lørdag 4. april at de tar ut blodplasma fra personer som har vært syke og gir dem til personer som er syke, samt at en kontrollgruppe får et placebo-middel.
- Og dersom man ser en forskjell i respons, så tenker jeg at man må kunne gå videre og få godkjent et produkt som kan gis til norske pasienter, uttaler hun til Ukeslutt.
Ansiktsmasker mot oppblomstring
Mange stiller seg spørsmålet, hva skjer når viruset er slått ned, vil det dukke opp igjen?
Det er det nok ingen som har et tydelig svar på, men en ting er sikkert, viruset vil ikke bli borte. Det var her lenge før Homo sapiens begynte å bevege seg fra sin opprinnelse i Afrika og utover i verden. Og det kommer til å finnes på kloden sannsynligvis etter at mennesket har forlatt åstedet.
Seksjonssjef Hanne-Merete Eriksen-Volle ved Folkehelseinstituttet utelukker ikke at viruset vil kunne dukke opp igjen, og det kan heller ikke avvises at det dukker opp i en annen form.
- Det kan også dukke opp på nytt i et friskmeldt område, legger hun til.
Kinesiske forskere, blant annet tilknyttet Bill og Melinda Gates Fondet, har analysert seg frem til hva som må til for å unngå en oppblomstring når restriksjonene lempes, og svaret deres er enkelt: Ansiktsmasker.
«Forebygging av en ny epidemi er mulig etter at de kraftige restriksjonene er redusert, men det krever en vedvarende høy ansiktsmaskebruk og lav offentlig kontaktfrekvens.», skriver de.
Les også: Titusenvis har fulgt Davids (44) dramatiske korona-kamp. Måtte avkrefte sin egen død
Flokkimmunitet
Andre forskere har andre svar på hvordan man skal kunne unngå en en oppblomstring av viruset etter at den første bølgen har skyllet over oss, og i den diskusjonen har såkalt flokkimmunitet vært nevnt. Flokkimmunitet innebærer at en stor gruppe mennesker smittes, for så å utvikle immunitet, og på den måten redusere overføringen av viruset. Et reproduksjonstall på mindre enn 1 vil sørge for at viruset dør ut, fordi et så lavt tall betyr at en person smitter i gjennomsnittet færre enn én person.
To japanske forskere har, basert på analyser av utbruddet i Wuhan, kommet frem til at flokkimmunitet kan være et effektivt smittevern. Dog med en viktig begrensning.
«Den største utfordringen er å vite når flokkimmunitet er oppnådd og planlegge for når man skal gjenoppta normal samfunnsvirksomhet.», understreker de.
Sir Patrick Vallance, den britiske regjeringens vitenskapelige sjefsrådgiver, mener ifølge Sky News at over 60 prosent av befolkningen må være immune for at det skal ha noen effekt.
Andre fagfolk tror derimot ikke at flokkimmunitet har noe for seg om det ikke også følges av andre tiltak. Den australske epidemiologen Gideon Meyerowitz-Katz utbasunerer i et debattinnlegg på nettstedet ScienceAlert at flokkimmunitet isolert sett bare er tull.
«Tiden for å diskutere flokkimmunitet er når vi har utviklet en vaksine, og ikke et sekund tidligere, fordi vi på det tidspunktet vil være i stand til virkelig å stoppe epidemien.», slår han fast.
Denne saken ble første gang publisert 07/04 2020.
