POLITISK OG TEKNOLOGISK UTVIKLING
– Vi kommer til å få en motreaksjon etter karantenetiden
Den pågående situasjonen gjør at vi utvikler oss raskt i retninger vi aldri før har sett både politisk og teknologisk.
– COVID-19 bidrar til utviklingen av en ny normalitet, sier Erik Øverland som er Fremtidsforsker ved World Future Studies Foundation.
Han mener at mye ikke kommer til å være som før, og at dette har en rekke negative sider, men også flere positive. Både for den enkelte av oss og for samfunnet som sådan.
– Mange snakker om en rekke former for sammenbrudd; resesjon, ødelagt helsevesen, et stort antall døde og alvorlig syke, sammenbrudd i de internasjonale organisasjoner som kunne koordinert utviklingen av fellesløsninger på tvers av landegrenser og kontinenter. Krisescenariene er mange og toneangivende. Med noen få unntak er det lite oppmerksomhet på mulige positive virkninger av epidemien, sier Øverland.
Kan ikke kun tenke negativt
Øverland hevder det er viktigere enn noen gang å tenke scenarisk, fordi usikkerhetene er store og de negative forventningene kan ta styring.
– Å kun vektlegge negative tankesett er dårlig framtidstenkning. Til antakelsen om at den liberale verdensorden bryter sammen, hvilket er et faktisk scenario, men ikke desto mindre – gjenstand for stor usikkerhet, så kan vi allerede nå se konturene av nye samarbeid over landegrensene hva angår bistand og krisehåndtering, sier Øverland.
– EUs tollbegrensninger på helserelaterte varer – disse er unntatt EØS-avtalens og premissene for det indre markedet i EU – er allerede opphevet. Egoismen som enkelte land har fremvist, for eksempel når Polen ikke vil eksportere antibac til Norge, blir også sterkt kritisert, sier Øverland.
Internasjonalt samarbeid
Øverland sier flere og flere innser at det nå utvikles blant annet nye teknologier, behandlingssystemer, velferdsordninger, beredskapsinfrastrukturer, forskningssamarbeid, og innovasjonsstrategier i disse koronatider. Men at dette ikke kan gjøres av enkeltnasjoner alene.
– Dette må det samarbeides om over landegrensene, hvilket da også vil føre til et stort press på å reformere eller revolusjonere politisk samarbeid enten dette er på regionalt plan, for eksempel EU-nivå, eller globalt, sier Øverland.
Fremtidsforskeren lurer også på hvem som noensinne hadde trodde at Donald Trump ville innføre et slags grunnleggende basisinntektssystem, borgerlønn, og helseordninger for innbyggere som i dag har falt mellom alle stoler i USA, slik han har planer om å gjøre nå.
– Selv om det ikke mangler skyer på den globale himmelen så kan vi trygt konkludere med at Den liberale verdensorden like gjerne kan styrkes, og ikke nødvendigvis svekkes. Når denne orden er truet blir folk mye mer bevisste kvalitetene ved denne, og mobiliserer derfor politisk og faglig for å støtte oppunder og videreutvikle denne orden, sier Øverland.
Teknologisk lenger frem i tid
Teknologiekspert Magnus Brøyn fra selskapet Coxit sier at koronasituasjonen i løpet av få uker har flyttet oss tre til fem år frem i tid teknologisk, og på enkelte områder enda mer.
– Det handler om at vi får en såkalt “sandkassetesting” av det å interagere, agere og undervise i en sånn ekstremsituasjon, ved å ta i bruk det vi har av tilgjengelig teknologi umiddelbart. Korona er på mange måter en digital katalysator som bringer oss inn i fremtiden, sier Brøyn.
Han sier derimot at det ikke er noe ny teknologi vi tar i bruk, men at det er teknologi vi allerede har hatt de siste 20 årene, som vi nå blir tvunget til å ta i bruk i denne prekære situasjonen, ellers vil alternativet være å sitte i full isolasjon.
– Veldig mange av de som har vært litt nølende i å ta i bruk teknologi, befinner seg nå i en situasjon hvor de er nødt til å gjøre det. Fordi alternativet er å sitte i full isolasjon, sier Brøyn.
Teknologieksperten sier at da karantenetiltakene i Norge startet var det mange som var usikre på bruken av kamera og mikrofon ved videokonferanser, men at det nå kjapt har gått seg til.
– Vi skjønner nå at det går an å interagere, ta en “digital kaffekopp” og å ha effektiv kommunikasjon, selv om vi sitter hver for oss, sier Brøyn.
Motreaksjon til teknologien
Vi også kommer til å få en motreaksjon etter karantenetiden, hevder teknologieskperten. Hvor han mener vi kommer til å ville legge mer vekt på å klappe og klemme hverandre, og at vi ønsker å uttrykke et savn mellom mellommenneskelig interaksjon.
– Det er det ingen tvil om at det vil skje. Vi får en motreaksjon. Vi vil spørre oss selv hvilke av disse digitale og sosiale plattformene er det som bringer merverdi i livene våre. Og hva er det som virkelig betyr noe. Det kommer, det er bare et spørsmål om tid. Jo lenger vi lever med korona i samfunnet, jo flere vil føle på det, sier Brøyn.
LES OGSÅ: Tror måten vi jobber på vil endres for alltid etter koronakrisen
Endret personvern
Folkehelseinstituttet utvikler nå en app som skal kunne spore mennesker slik at myndighetene lettere kan se hvor viruset sprer seg og hvor raskt. Det vil gi en større forutsigbarhet.
Men, for at appen skal fungere er den nødt til å bryte med personvernet på en måte som ikke tidligere har blitt gjort. Appen må nemlig vite vite hvor du er til enhver tid, enten du vil eller ikke. I andre land går de betydelig lengre enn dette, hvor smittede blant annet bes sende inn selfier for å avdekke hvor de er, og andre steder er etterretningsmyndighetene koblet inn i dataovervåkningen rundt Korona. Brøyn tror vi kan forvente at personvernet til nordmenn blir endret som følge av koronakrisen.
– Det er veldig mange gode grunner til at vi er nødt til å tillate at det fører med seg noen sider eller bivirkninger som ikke er så gode i en ekstremsituasjon som dette, men det er samtidig nettopp i slike situasjoner at vi må passe på særskilt, slik at velviljen til å bidra ikke misbrukes over tid. Det handler om å finne det riktige balansepunktet. Vi aksepterer i mange sammenhenger hovedsakelig allerede en type overvåkning med Facebook, Snapchat, Google Home og så videre, sier Brøyn.
Brøyn sier at det fremover oftere vil være snakk om et innebygd personvern som innebærer at personinformasjonen slettes automatisk, etter en viss tid, noe flere av de store teknologiselskapene allerede har begynt med, men det vil likevel alltid være en usikkerhet om det faktisk gjøres, slik intensjonen i økende grad ofte er.
– Vi vet ikke om selskaper eller myndighetene faktisk kommer til å slette informasjonen de har om oss. Facebook har sagt at de skal rydde opp og ta personvernet på alvor. Og slette det de har av informasjon, men de har ennå ikke gjort det, sier Brøyn.
Må ikke forveksles
Brøyn sier at det i den siste tiden har dukket opp egne Facebook-grupper mot Koronasmitte, som ber brukerne oppgi helsedata, deriblant om du er smittet. Og at det er et typisk eksempel på initiativ som du absolutt ikke skal være en del av, verken nå, eller ellers.
– Du bør aldri oppgi helsedata på Facebook. Likevel er det mulig å forstå at mange kan blir litt digitalt og sosialt forvirret i disse dager. Eksempelvis har universitetssykehuset i Oslo nylig kjørt i gang en nettbasert undersøkelse om Korona i et forsøk på å bedrive digital smittesporing. De ber både smittede og frisk fra hele landet om å delta for å samle nok data til å kunne avdekke typiske smitteveier i offentligheten og eller i samfunnet, sier Brøyn.
Intensjonen med undersøkelsen er å avdekke hvor det smittes, om det er på t-banen, på fest, på handletur eller hjemme. Og Brøyn sier at det er et eksempel på et godt og viktig initiativ i disse dager, som ikke må forveksles med useriøse initiativ på Facebook.
– Akkurat nå er det viktigere enn noen gang å holde personverntunga rett i munn og skille de ulike initiativene fra hverandre, sier Brøyn.
Nødt til å ta et valg
Teknologieksperten sier at mange til daglig er avhengige av å bruke sosiale medier slik de allerede gjør, hvor de deler mye informasjon om seg selv, og at de på et tidspunkt er nødt til å ta et valg. Om de enten skal kutte ut telefonbruken helt for å unngå å bli overvåket, eller tilpasse oppførselen vår som om noen ser oss hele tiden.
– Hvis vi blir overvåket konstant er vi nødt til å allerede oppføre oss med et filter til enhver tid. Vi kan kanskje forvente å fortsette å gå med ansiktsmaske etter pandemien, for å ikke få ansiktet gjenkjent av teknologien, sier Brøyn.
Denne saken ble første gang publisert 30/03 2020, og sist oppdatert 31/03 2020.
