Hjemmekontor
Hjemmekontoret fra helvete!
Når biting, spytting og sparking er kontorreglene som gjelder, får plutselig det å jobbe hjemmefra en helt ny betydning.
Maren Wilberg Rostad er journalist i Egmont Publishing og tobarnsmor
KOMMENTAR:
Week three. Day one.
Jeg får flashbacks til serier som "The Walking Dead" og "The Passage". Tomme gater, stengte butikker, skeptiske blikk fra de få man møter om man går ut.
Viruset som herjer i verden har heldigvis ikke utsatt meg for kjøttetende vampyrer enda, men de to små som skriker at de vil ha is, is, is, drar likevel alt av energi ut av meg.
Jeg som vanligvis klager over stresset vi går gjennom hver morgen. Ut av sengen, inn i klærne- nei, ikke underbuksen på hodet- få i seg frokost, lage matpakker, kle på seg selv og få både to barn + meg på plass på riktig sted til riktig tid.
Som en barnløs venninne av meg kommenterte så syrlig på Facebook:
"Mulig brannfakkel, men er det lov å humre bittelitt i skjegget av at alle de foreldrene som tidligere klaget på tidsklemma og at det aldri var nok kvalitetstid med barna, er de samme foreldrene som nå lurer på hvordan de skal overleve så mye kvalitetstid? "
Ja, Mari. Det er lov. For nå er vi bare hjemme. Og vi innser at dette alternativet er enda verre.
Hjemmeskole og hjemmekontor i skjønn forening. En utopi.
Bukseløs hverdag
Jeg ligger i sengen og ser apatisk opp i taket. Orker ikke. I dag skal Albert lære seg at alfabetet inneholder flere bokstaver enn R for Røver. Louise skal jobbe med matte. Det vil si- jeg skal jobbe med matte. Tiertall. Eller tiergrupper. Noe sånt. Skjønner ikke det systemet der. Matte har aldri vært min greie.
I følge pappaen deres er det viktig å sette seg inn i læringsmetoden de bruker på skolen, kun på denne måten blir man god i for eksempel matte. Blæh. Matte er helt uforståelig uansett, eneste måten å få god karakter på er å pugge til man kan det utenat. Ingen vits i å komplisere det. Skal man begynne å lære seg matematiske systemer vil forvirringen kun øke. Jeg er ingen Newton heller. Lær alt utenat!
Pling plong! Telefonen ringer. Det daglige morgenmøte med redaksjonen starter nuh! På videochat. Kanskje greit å ta det utenfor sengen. Og med klær på. Genser i hvert fall. Genser og underbukse. Det får holde.
Les også: Redd for Korona? Anmeld naboens barn
Store ambisjoner
Jeg gikk høyt ut da beskjeden om hjemmeskole først kom. Timeplan ble satt opp, alle mailer fra lærere ble printet ut. Skolen begynte klokken 09.00, og til og med gym og musikk ble det satt av tid til.
Ordensregler og belønningssystem for god oppførsel kom på plass. Og det gikk fint.
Først en runde med skole for førsteklassingen frem til lunsj, før vi fortsatte med tredjeklassepensumet.
Så en tur ut for å lufte seg- oi shit klokken er seks allerede!! Forte seg å rydde opp, lage middag, servere middag, legge barn. Ned igjen for å rydde bort skolen, og begynne å jobbe litt. Nå er klokken ni. Men det går. Litt intens jobbing nå, så er jeg i mål. Men jeg kommer ikke i mål før langt på natt.
Dagen derpå er det jeg den som må huske på ordensreglene for ikke å skrike, dytte og rope.
Les også: – Korona vil endre måten vi jobber på for alltid
Senk forventningene
Denne uken endret jeg dermed strategi. Lista skal legges lavere og jeg skal ta to- eller flere- omsorgsdager med barna. Sjefen har sagt det er greit. Får vi ikke jobbet så mye som vi skal er det bedre å ta en omsorgsdag.
Når vi ikke jobber med skole skal vi male, pynte påskeegg og kose oss. Og så må jeg ikke glemme at vi skal lage en vulkan. Det er naturfag. Vi har vernebriller så alt bør gå bra. Vi skal visst grave frem noen mineraler også. Hmm. Interessant. Husker ikke helt hva mineraler er, men ok. Det løser seg- så lenge jeg slipper å jobbe kveld og natt vil alt bli så mye bedre.
Les også: Singel i korona-krisen
Full krig
Problemet er bare når jeg skal ta ut disse omsorgsdagene. Jeg har masse å gjøre. Deadlines og intervjuer jeg må få unna. Omsorgsdagene blir skjøvet frem i tid. Snart. Men ikke enda. Når jeg har fått unna litt jobb, da skal jeg ta dem. Jeg skal jobbe ekstra kjapt mens barna jobber med skole. Det kan funke. Jeg har jo sånn støydempende headsett.
Men det støydempende headsettet stenger ikke ute Alberts skriking.
"Jeg er kongen, for jeg har staven! Jeg er kongen for jeg har staven! Jeg er konge for jeg har staven!"
Staven er en fem centimenter lang legostav med en "diamant" på toppen. Den som har denne staven har tydeligvis rett til å bestemme alt. Enevelde. Det vil blant annet si: Slikke på maten til storesøster, ta is uten å spørre, slå søster når hun ikke gjør som han befaler, skrike kommandoer til alle rundt ham (det vil si meg).
Jeg merker at sinnet begynner å vokse. For en uoppdragen unge. Han velter melkeglasset. Melken renner mot jobbdataen min. NEEEEEI!
- SLUTT med det Albert! Jeg prøver å jobbe!
Men "kongen" bare fortsetter å mase.
- Gi meg to minutter da. Værsåsnill! To minutter. Jeg er snart i mål her (løgn.) Musikktimen begynner straks!
Nå er det full slåsskamp mellom kongen og hans undersått. Storesøster ligger på gulvet, holdt nede av et Sabeltann-sverd og en ilsk liten guttunge. Hun hyler som en stukken gris.
Og nå har jeg fått nok! Jeg hopper opp fra stolen og tar godt tak i armen til minstemann.
- Inn på rommet med deg! Nå HOLDER DET!!
- KONGEN BEFALER...
Men kongens tid er forbi. Det er for sent. Jeg som går fra 0 til hundre på en god dag er nå i en 0-tusen situasjon. En av mange. Ikke bare blir jeg sint, jeg roper F-ordet også! Det fryktelige F- ordet. Høyt! Da blir det stille. Hver gang de hører F-ordet blir øynene trill runde og de går nærmest i bakken. Sjokk og vantro. Tenk at mamma kan si noe sånt.
Det blir stille. Ingen av dem tør å si et pip.
Tipp topp, jeg går ned igjen og fortsetter jobbingen.
- AU!!
Batman flyr ned fra etasjen over, treffer meg i hodet. Så kommer Spiderman, og en haug med små legofigurer.
Kongen er sint. Kongen har dessverre arvet mamma sitt temperament, og han liker ikke å bli tråkket på tærne.
Les også: Fire gode regler når barna ryker i tottene på hverandre
Fulle av følelser
Jeg fyrer meg opp igjen! Farvel pedagogiske løsninger og rasjonelle tilnærminger. Jeg er ingen Mary Poppins, og dette blir for mye for meg. Jeg spurter opp trappen, klar for å straffe kongejævelen. Og slik går det et par timer.
Stillingskrig og kun få minutter med ro. Null jobbing. Kongen stjeler boller og løper inn i stuen med dem. Det er IKKE lov å spise i stuen!
Jeg roper etter han: "Slipp bollene nå!"
Han kaster bollene mot meg. Jeg plukker opp den ene bollen og kyler den etter han. Jeg treffer som vanlig ikke. Bollen suser rett forbi det lille kålhodet. Men han bruker dette for alt det er verdt. Synker ned i knestende, kaster armene i været og skriker "Jeg er truffet, jeg er truffet! Du søt meg i hodet mitt, mamma!".
Hmmmph... nei! For jeg traff ikke!
Når kvelden kommer er jeg sliten. Barna skal bades og legges, før det igjen er klart for jobbing.
Når jeg har lagt dem setter jeg meg på sengekanten og ber om unnskyldning. Unnskyld for at jeg skriker og hiver boller og bruker straffemetoder og noen ganger leker at jeg er død når de prøver å få oppmerksomheten min.
- Jeg er lei meg for at jeg ble så sint i dag. Jeg orket bare ikke høre på mer av kranglingen deres. Jeg blir veldig sliten i hodet av det. Men unnskyld for at jeg ble så sint. Jeg vet jeg ikke er en perfekt mamma, men jeg prøver så godt jeg kan.
De ser på meg med de store, blå øynene sine. Så kommer det fra Albert.
- Jo. Du er perfekt, Mamma. Perfekt for meg.
Smelt. Da er det verdt det. De to små setningene er som å koble meg opp til en superspeed ladekabel. Jeg smiler. Uansett hvor slitsomme disse dagene er, jeg har så lite å klage over. Vi har det så godt i vårt lille hjem. Jeg blir satt inn i hva de gjør på skolen. Jeg forstår hvor utrolig krevende det er å lære seg å lese og skrive helt fra scratch. Og med alt som skjer i verden rundt oss skal jeg være så utrolig takknemlig for at jeg faktisk må stresse med jobben.
For jeg har en jobb. Og jeg har friske og glade barn. Men hjemmekontoret- vel, jeg har litt å jobbe med.
Les også: Vi kommer til å få en motreaksjon etter karantenetiden
Denne saken ble første gang publisert 03/04 2020, og sist oppdatert 03/04 2020.
