Lillebrors siste hyllest: – Jeg skulle så gjerne ha ledd med henne igjen

Charles Spencer (62) vokste opp med tre eldre søstre. Der Sarah McCorquodale (71) og Jane Fellowes (69) var en del år eldre enn ham, var Diana Spencer i underkant av tre år eldre. De to fikk derfor et ekstra nært forhold i barndommen. Nå har Charles skrevet boken «Svanesang» om sin yngste søster.

– Det er en brors hyllest, en kjærlig hyllest til en søster. Og jeg synes at hun fortjener ærlighet, så det er det jeg har levert, forklarer 62-åringen til BBC.

Sannheten om Diana

Diana døde i en mye omtalt bilulykke i Paris 31. august 1997. Selv om det snart er 30 år siden han mistet søsteren sin, forteller Charles at han savner henne hver eneste dag.

– En av grunnene til at jeg kalte dette for svanesang, er faktisk fordi det er min avskjed, sier han til BBC.

Ifølge Store Norske Leksikon brukes svanesang som en betegnelse for noe som skjer for siste gang, for eksempel en skuespillers siste opptreden eller en forfatters siste bok.

Nå som det er under ett år igjen til 30-årsmarkeringen av dødsfallet, har Charles Spencer blitt oversvømmet av intervjuforespørsler. Etter så mange år ønsket lillebroren å fortelle hele historien med sine egne ord i stedet for å la seg intervjue i aviser eller på TV, der han ikke har den samme type kontroll over innholdet.

– Målet med denne boken er å fortelle sannheten om Diana sett med hennes brors øyne, forklarer han i en pressemelding.

Forsvarte hverandre

I «Svanesang» forteller Charles Spencer om det gode søskenforholdet mellom ham og Diana. De vokste opp med de eldre søstrene og foreldrene John og Frances i Park House i Norfolk. Halvannet år før Diana kom til verden, mistet ekteparet Spencer sønnen John samme dag som han ble født. På slutten av 1960-tallet ble paret skilt.

– Mor sa ofte at det måtte være jeg som kjente Diana aller best her i verden. Vi to vokste opp sammen, som de yngste i et hjem splittet av skilsmisse, og med en mørk undertone etter et dødt søsken. Likevel er min første tanke når folk spør meg om hvordan det var å vokse opp med Diana, at jeg ikke vet hvordan det var å ikke vokse opp med henne, forteller han i boken.

Han mener at de var like på den måten at begge var ganske tilbakeholdne overfor fremmede, men at de var veldig utadvendte blant venner. Begge var sta av natur. De knyttet sterke bånd tidlig og forsvarte hverandre med hud og hår.

– Dette er en bok som i stor grad begynner med at jeg ser opp til henne – særlig på grunn av dynamikken i det veldig gode barndomshjemmet vårt i Park House, der hun ikke bare var sammen med meg hele tiden, men også delvis var den som tok seg mest av meg.

Uenige om barndommen

Ifølge ulike biografier om Diana ble det imidlertid tegnet et bilde av en barndom som ikke var like rosenrød som det lillebroren beskriver. Det skal ha vært vanskelig for Diana at moren flyttet ut og at hun bare fikk sett mamma én helg i måneden.

I 2017 kom dokumentaren «Diana: In Her Own Words» ut med videoklipp som aldri tidligere var blitt vist. Det var opptak som var gjort med taletreneren Peter Settelen (75).

– Det var en veldig ulykkelig barndom. Jeg husker at jeg så faren min gi moren min en ørefik, og jeg gjemte meg bak en dør. Og hun gråt, påsto Diana om moren i videoklippet.

Dette kjenner imidlertid ikke Charles Spencer seg igjen i.

– Vi var ikke på noen måte de ulykkelige barna biografene til Diana har hatt en tendens til å hevde. Til deres forsvar skal jeg innrømme at Diana ofte omtalte barndommen vår som mindre lykkelig enn jeg tror den faktisk var. Det er i hvert fall sikkert at den for en stor del manglet en morsfigur. Og det er ikke opp til meg å si hvordan Diana følte det innerst inne som barn, men i ettertid vil jeg si at hun sjelden virket ulykkelig, skriver han i boken.

Lurte pressen

I voksen alder fortsatte det gode forholdet mellom søsknene, og Diana kalte Charles for lillebror i en ertende tone selv om han ble 15 centimeter høyere enn henne.

– De første årene Diana var gift, stakk hun ofte innom for å spise lunsj hos meg, halvannen kilometer fra Kensington Palace. Da laget jeg noe enkelt til henne – i en periode spiste vi nesten bare kyllingsmørbrød med majones – og hun kunne slappe av, borte fra pliktene, ekteskapet og offentligheten, beskriver Charles i boken.

De prøvde også å spise lunsj på restauranter i London noen ganger i året, men som regel ble de oppdaget av noen som så sitt snitt til å tipse pressen.

Charles Spencer bodde i en periode i Sør-Afrika, og bare noen måneder før Diana døde, besøkte hun lillebror i Cape Town.

– Jeg måtte vurdere situasjonen og finne ut hvordan jeg kunne overliste de mange paparazziene og reporterne som hadde slått leir utenfor porten min.

Charles bodde på en stor eiendom med høye gjerder, men han hadde en hemmelig inngang til eiendommen. Og der snek han og Diana seg ut på flere turer. Det ble til og med leid inn en blond privatdetektiv som lokkefugl som kjørte i full fart fra eiendommen, og paparazziene la seg på hjul.

Samme humor

«Svanesang» er lansert over hele verden og er foreløpig oversatt til 12 språk.

– Denne boken er, etter mitt syn, noe hun ville ha likt. Hun elsket alltid at jeg ga komplimenter, og dette er 350 sider med komplimenter, forteller Charles til magasinet People.

Han skulle gjerne ha gjenopplevd noen minner med sin kjære storesøster.

– De beste stundene var da vi lo sammen. Vi hadde samme form for humor, ikke akkurat mørk, men en dristig humor. Jeg skulle så gjerne ha ledd med henne igjen.

Arveoppgjøret ødela alt mellom min søster og meg