Hadde Malene flørtet med mannen min rett foran øynene på meg?

Jeg løftet blikket fra dataskjermen og fanget Malenes blikk ved lunsjtider. Malene forsto straks hintet og reiste seg smilende. 

Like etter satt vi sammen i kantina med hvert vårt brett og midt i en morsom samtale. 

Det var de daglige lunsjene med Malene som gjorde at jeg etter hvert gledet meg mer til å dra på jobb. Vi var på bølgelengde fra første dag hun begynte på kontoret. 

Malene var en flott, høy og morsom kvinne. Vi hadde gått fra å snakke om jobb og småklage over ledelsen til å være fortrolige på alle livets områder.

Malene gjorde dagene mine lettere, og jeg hadde tenkt en stund at jeg gjerne ville gjøre henne til en større del av livet mitt. Derfor spurte jeg en dag om ikke hun og mannen hennes ville komme på middag hjemme hos Thomas og meg. 

Jeg hadde aldri møtt Malenes mann – og hun hadde ikke møtt min. Jeg visste likevel at hun og han hadde hatt trøbbel i ekteskapet, men Malene nølte ikke et øyeblikk før hun svarte ja. Det føltes som et stort skritt å ta i vennskapet vårt, men jeg hadde ingen bange anelser overhodet.

God stemning

Thomas hadde selvfølgelig hørt om Malene, og han gledet seg til å møte henne. Det var også god stemning fra det øyeblikket Malene og mannen hennes, Peter, kom inn gjennom døren, selv om Peter var litt stille. Men vi fikk raskt vin i glassene og praten gikk. 

Ganske raskt fant Malene og Thomas ut at de begge var store krimfans, og de begynte derfor å utveksle krimtitler over bordet.

Først syntes jeg det var hyggelig at min gode venninne og mannen min fant tonen, men Malenes interesse ble raskt veldig intens. Thomas prøvde taktfullt å inkludere oss andre i samtalen, men Malene fortsatte å henvende seg bare til ham. Hun satt lent over bordplaten med et lys i øynene jeg ikke hadde sett før, og holdt Thomas’ oppmerksomhet fanget. 

Ved siden av henne satt Peter og duppet av, og jeg ble plutselig minnet om hva knaset i ekteskapet deres hadde handlet om: Malene hadde klaget over at Peter var blitt sløv og kjedelig. Da han begynte å nikke halvsovende etter desserten, forsto jeg godt hva hun mente. 

Følte meg utilpass

Til gjengjeld begynte jeg å føle meg utilpass over det som utspilte seg mellom Malene og Thomas. Malenes utringning ble veldig dyp når hun satt lent over bordet, og hun klarte ikke å slippe Thomas med blikket. 

Alt Thomas sa var åpenbart genialt og morsomt, og hvis jeg forsøkte å komme til orde, ignorerte Malene meg. Jeg følte meg helt satt på sidelinjen. Det var langt fra slik jeg hadde sett for meg kvelden vår.

Da Malene og Peter endelig gikk, bemerket Thomas at Malene var litt av en håndfull. Jeg ble stille. Jeg kunne merke at Thomas var smigret over den intense oppmerksomheten, men jeg var faktisk sjokkert over Malene. 

Hadde hun flørtet med mannen min rett foran øynene på meg? Eller var jeg bare skuffet over ikke å ha hatt oppmerksomheten hennes? Kanskje var hun egentlig interessert i å bli kjent med Thomas fordi han var mannen min?

Malene takket pent for sist da vi kom på jobb mandag, men ellers nevnte hun ikke middagen. Da vi skulle spise lunsj, slet jeg imidlertid med å få henne vekk fra telefonen hennes.

Jeg følte meg motløs da jeg fant tilbake til plassen min. Det var som om forsøket mitt på å styrke vennskapet mellom meg og Malene hadde hatt stikk motsatt effekt.

Thomas ble taus

Det ble ikke spor bedre da jeg kom hjem. Fordi jeg selv var litt mutt, la jeg i første omgang ikke merke til at Thomas var mer taus enn vanlig. Ikke før han kremtet og sa at det var noe han var nødt til å fortelle meg: Malene hadde rett og slett spammet ham med sms-er i løpet av dagen. 

Først hadde hun sendt lenker til noen krimromaner hun syntes han skulle lese, men hun ble raskt mer flørtende. Thomas tok fram telefonen, og selv om Malenes flørt var diskret, ble jeg likevel sjokkert. 

Hun skrev blant annet at hun «ikke var overrasket over at en så sjarmerende mann hadde så god smak i bøker», og mer i den duren. Etter min mening var det langt over streken for hva en god venninne kan skrive til en annens mann. 

Det gikk også opp for meg at hun hadde skrevet til Thomas mens jeg satt rett ved siden av henne under lunsjen. Da jeg så opp på Thomas igjen, kunne jeg se at han rødmet, men han var også tydelig utilpass. Han ante ikke hvordan han skulle håndtere situasjonen.

Jeg var målløs

Malene var jo venninnen min, og det ville han ikke ødelegge.

Neste dag hadde jeg slett ikke lyst til å sitte sammen med Malene til lunsj, og heldigvis endte vi med å sitte sammen med en større gruppe kolleger. Malene og jeg snakket bare litt sammen, og ingen av oss nevnte Thomas. 

Men da jeg kom hjem, fant jeg ut at Malene åpenbart hadde tenkt på Thomas igjen. Hun hadde nemlig invitert ham med til den lokale bokhandelen, der en krimforfatter skulle komme og fortelle om arbeidet sitt et par dager senere.

Jeg var målløs. 

Det var jo bare fint om mannen min og venninnene mine kom godt overens, men det var virkelig mistenkelig at Malene ikke hadde nevnt ideen for meg. Jeg leste også en del bøker, og selv om jeg ikke leste særlig mye krim, ville det vært opplagt å invitere oss begge.

Thomas og jeg bestemte oss for å møte opp begge to og vise en felles front. Jeg ville gjerne la tvilen komme Malene til gode, og en del av meg tenkte at vi kanskje fortsatt kunne finne tilbake til vennskapet vårt hvis jeg ignorerte mistanken min om at hun forsøkte å sjekke opp mannen min.

Da Malene kom inn i bokhandelen og så oss begge, viste ansiktsuttrykket hennes at jeg hadde vært fryktelig naiv. For hun var tydelig skuffet over å se meg, og det sved på flere plan. 

Lot som jeg ikke var der

Mens jeg hadde vært villig til å ignorere hennes tvilsomme intensjoner, viste det seg at Malene var langt flinkere til å ignorere meg. Hun lot rett og slett som om jeg ikke var til stede. 

Igjen hadde hun bare øyne for Thomas, og hun klamret seg til hvert eneste ord som kom fra leppene hans. Thomas gjorde et par klønete forsøk på å få meg med i samtalen, men Malene ignorerte meg fullstendig.

Jeg kjente ikke igjen Malene i det hele tatt. Jo, jeg kjente igjen intensiteten hennes. Den hadde jeg selv vært gjenstand for i vennskapet vårt. Malene hadde også klart å få meg for seg selv på kontoret. Når jeg tenkte over det, hadde jeg faktisk mistet kontakten med kolleger jeg tidligere hadde kommet godt overens med, etter at Malene hadde begynt. 

Alt det så jeg nå.

Konfronterte Malene

Nå sto jeg til gjengjeld i frakken min i hjørnet av bokhandelen og følte meg dumpet, mens mannen min var gjenstand for Malenes intense sjarm. Jeg ante ikke mine arme råd, og det ble Thomas som grep tak i meg og styrte mot utgangen like før arrangementet var over. 

Neste gang Malene skrev til ham, skulle han gjøre det klart at hun måtte stoppe meldingene sine, sa han, men jeg følte at jeg også måtte gripe inn.

Neste morgen konfronterte jeg derfor Malene på parkeringsplassen. Heldigvis kunne jeg holde fast i sykkelstyret mitt, så hun ikke så hvordan hendene mine skalv. Da jeg sa til henne at jeg syntes hun ga Thomas i overkant mye oppmerksomhet, avfeide hun det først som «fri fantasi» fra min side. 

Hun og Thomas delte bare en felles interesse, det var alt. Dessuten prøvde hun å bli kjent med ham for min skyld. Men hvis jeg virkelig var så nærtagende og sjalu anlagt, så skulle hun nok slutte å være vennlig mot ham.

Jeg følte meg snakket ned til, men jeg var likevel fornøyd med resultatet. Helt til jeg kom hjem, og Malene samme kveld begynte igjen. Thomas’ telefon glødet.

Nok var nok

Jeg var langt mindre forfjamset og forsiktig neste dag. Jeg var virkelig sint, og jeg lot Malene få vite det. Nok var nok, og det var mulig at hun kjedet seg i ekteskapet sitt, men det betydde ikke at hun kunne overta mitt, sa jeg. Malene ble rød i ansiktet av raseri. 

Hun mente at jeg var psykisk syk og fant på historien, men jeg var kommet til et punkt der jeg ikke brydde meg om anklagene hennes. Jeg hadde blitt kjent med en annen side av henne og forsto nå at hun alltid klarte å forvrenge virkeligheten så den passet henne selv.

Jeg er ganske sikker på at kollegene våre fikk sladret en del om konfrontasjonen vår midt der i det åpne kontorlandskapet. Men jeg kunne også merke at sympatien deres lå hos meg. Det styrket meg midt i elendigheten. 

For jeg var samtidig lei meg for hele situasjonen. Jeg følte meg sviktet, og jeg hadde mistet et vennskap jeg lenge hadde vært glad i.

Forholdet ble sterkere

Stemningen forble kald mellom Malene og meg på kontoret, helt til hun et år senere ble flyttet til en annen avdeling. Kort tid etter overflyttingen hennes hørte jeg at hun hadde blitt skilt. 

Jeg ble ikke akkurat overrasket.

Heldigvis mistet jeg ikke Thomas. Tvert imot følte jeg at forholdet vårt ble sterkere av historien. Thomas hadde vært ærlig og lojal mot meg helt fra start, og det syntes jeg faktisk var en ganske sexy egenskap. 

Jeg vil også gjerne innrømme at det en stund gjorde ham enda mer tiltrekkende å se en annen finne ham så uimotståelig. Men vi har for lengst lagt Malene bak oss, og jeg har for lengst fått gjenopprettet forholdet til mine gamle kolleger, som heldigvis vet å respektere grenser og ikke sende flørtende sms-er til mannen min.

Jeg håper bare at Malene ikke er i ferd med å gjøre nye ekteskap utrygge, for oppførselen hennes var virkelig grenseoverskridende.

Denne fortellingen er basert på en virkelig historie med en anonym hovedperson. Derfor er navnene oppdiktet. Det er ikke snakk om et klassisk, journalistisk intervju, men en fortelling bearbeidet av en journalist.¨

Artikkelen ble først publisert på Alt.dk og er en redigert versjon.