pARØKONOMI:

Mine penger eller dine penger - dette krangler vi om

Ulikt syn på økonomi kan fort skape konflikter og krangling.

KILDE TIL KONFLIKT: Selv om man er det perfekte par, kan forskjeller i den personlige inntekten og økonomien skape konflikter. Her er ekspertenes beste råd for å unngå dette.
KILDE TIL KONFLIKT: Selv om man er det perfekte par, kan forskjeller i den personlige inntekten og økonomien skape konflikter. Her er ekspertenes beste råd for å unngå dette. Foto: Getty Images
Publisert Oppdatert

– Det kan være mange grunner til økonomiske konflikter i parforholdet, sier forbrukerøkonom hos Nordea, Derya Incedursum.

- Det kommer også litt an på hvordan man ser på forholdet – er det som er mitt også ditt? spør hun.

Vanlige kilder til konflikt

Den ene ønsker kanskje å ha en litt mer eksklusiv livsstil, mens den andre foretrekker noe enklere. Ulikt syn på økonomi kan fort skape konflikter, og det kan bli krangel rundt pengebruken.

– Noen mener at begge skal bidra med like mye, uavhengig av hvem som tjener hva. Jobber den ene parten redusert og er hjemme med små barn, vil det falle på sin egen urimelighet at begge må bidra med like mye, påpeker Incedursun.

FELLES ØKONOMI: Felles barn bør bety felles konto, råder Derya Incedursun
FELLES ØKONOMI: Felles barn bør bety felles konto, råder Derya Incedursun Foto: Nordea

Hun får støtte av psykoterapeut Bjørn Gunaketu Kjønstad, som gjennom sin praksis med jevne mellomrom møter på par som opplever utfordringer i forhold til økonomi.

– Man kan være uenige om hva man skal bruke penger på når det for eksempel gjelder forbruk, sparing, ferie, oppussing eller vedlikehold. Man kan også være uenige om hvor mye penger som skal brukes på det forskjellige, slik at en part kan oppleve at den andre sløser, eller får dårlig samvittighet for bruk av penger.

En annen kilde til konflikt kan være hvor mye tid og investeringer man skal bruke på inntjening. En vil kanskje jobbe mye for å øke inntjeningen, mens den andre på sin side vil bruke mer tid med familie eller i paret.

– Det som ofte skaper konflikter ut av forskjeller er mangel på dialog om hva man tenker, ønsker og forventer av den andre, av seg selv og av paret eller familien som en enhet, påpeker Kjønstad.

Les også: Kjetil og Kikki lever i et forhold uten sex

Felles konto til faste utgifter

Å ha en sammenblandet økonomi kan for noen være litt vanskelig, særlig hvis det er store inntektsforskjeller. Den som tjener mer betaler mer på utgiftene og er kanskje misfornøyd med situasjonen. Mens den som tjener mindre bruker mer, eller at den som tjener mindre føler seg underlagt den andre. Men, de fleste problemer kan løses og forebygges.

– Noen velger en ordning med felles konto for absolutt alt, altså en fullstendig felles økonomi som også dekker personlige utgifter. Dette kan fungere for noen, men ikke for alle, og kan gi grobunn for konflikter. Det kan likevel være lurt å ha en felles konto som brukes til faste regninger og løpende utgifter, i alle fall når man har felles barn, råder Incedursun.

– Da slipper du å ta diskusjoner som hvem som kjøpte jakken til barnet, hvem som skal kjøpe de nye skoene og hvem som har brukt hvor mye på mat. Vær enige om hvor mye hver av partene skal overføre til felles konto hver måned, så slipper dere diskusjoner om hvem som har betalt mest, legger hun til.

Bjørn Gunaketu Kjønstad
Bjørn Gunaketu Kjønstad Foto: Privat

Hun får støtte av økonomiforenkler Margrethe Otto, som fremhever viktigheten av å få oversikt over hvilke faste utgifter, forbruk, inntekter og gjeld dere har. Både hver og en og sammen.

– Lag en god fordeling og sett opp en god plan for hvordan dere skal bruke penger det neste året, og ikke hvordan dere skal fordele utgiftene. Det er viktig at begge sitter igjen med lommepenger slik at dere har egne penger å bruke, sier Otto, og utdyper:

– Du skal ikke måtte rapportere inn at du har kjøpt nye støvletter eller fiskestang. Dette bør være enhver voksens eget valg, så lenge en har penger til dette.

Les også: Samlivsterapeuter gikk i terapi i fem år for å redde forholdet

Tenk på pensjonsopptjeningen

Den som tjener betydelig mer enn den andre kan få større makt i forholdet. Det kan være når det gjelder hva pengene skal brukes til, rett og slett ta alle økonomiske beslutninger.

Eller at den ene parten har et større forbruk enn den andre og bidrar lite til fellesskapet. Den som bidrar mest kan da føle seg utnyttet.

Fakta: Gode avtaler er viktig

Ektepakt: Om dere er gift kan det inngås en avtale som etablerer fullt eller delvis særeie. Da har dere på forhånd avtalt hvem som eier hva og slipper en senere konflikt ved et eventuelt samlivsbrudd.

Samboeravtale: En avtale som regulerer rammen for partenes økonomiske forhold. Denne vil være styrende for de interne økonomiske forpliktelsene mellom samboere, eierskapet til verdier og ansvaret for gjeld. Et samboerskap vil på et vis alltid bli avsluttet og samboeravtalen vil komme til anvendelse- enten ved at man inngår ekteskap, ved samlivsbrudd eller den ene partens død. Det er derfor viktig både å opprette en slik avtale og holde den oppdatert under samlivet.

Kilde: Derya Incedursun, forbrukerøkonom hos Nordea.

At begge tjener tilnærmet like mye gir partene lik makt i forholdet, noe som igjen kan gjøre samarbeidet litt enklere.

Om en av partene jobber deltid, tar denne parten samtidig en større risiko, advarer Incedursun i Nordea.

– Den parten som jobber deltid på grunn av felles barn, tar en stor økonomisk risiko. Du går glipp av sparemuligheter og betydelig pensjonssparing, både fra arbeidsgiver og folketrygden.

– Pensjonssparingen er personlig og deles ikke ved for eksempel et samlivsbrudd. Her bør partene lage en egen pensjonssparing for den som jobber deltid for å veie opp for tapt pensjonsopptjening. Du bør derfor tenke deg godt om før du står i deltidsstilling over lang tid, råder hun.

Les også: Tove trodde hun hadde funnet drømmemannen – så startet marerittet

Ha en god dialog

Ekspertene peker på at det å ha en åpenhet rundt økonomien er avgjørende. Å snakke om det som plager deg er en god måte å unngå problemer på.

Om du kjenner på skyldfølelse etter å ha brukt for mye penger, så ta det opp med partneren din. Det samme gjelder om du irriterer deg over den andres forbruk eller prioriteringer. Bare husk å starte samtalen uten å anklage den andre for å ha gjort noe galt.

– Å lyve om din egen økonomiske situasjon er problematisk. Om den ene tjener mindre, har mye gjeld, høyt forbruk og kanskje i tillegg inkassokrav, kan det selvsagt være litt skummelt å dele. Likevel er rådet mitt å være åpen så tidlig som mulig, forteller Incedursun.

Økonomiforenkler Margrethe Otto.
Økonomiforenkler Margrethe Otto. Foto: Privat

– Da kan du bli møtt med støtte og oppmuntring, og dere kan takle de økonomiske utfordringene som et team. Snakk også om hvilke forventninger du har og hvilken livsstil du ønsker, legger hun til.

Kjønstad sier seg enig.

– Å ha en stor åpenhet rundt økonomi er veldig viktig, fordi inntjening og pengebruk ofte blir uttrykk for verdivalg. Hvis verdiene i paret spriker, kan det gjøre paret mer ustabilt. Sørg for å ta samtalen under trygge rammer, og unngå at det skjer i en situasjon hvor konfliktnivået er høyt, råder psykoterapeuten.

Les også: Slik avslører du psykopaten

Margrethe Ottos beste tips:

1: Sett opp en god oversikt over faste utgifter, felles forbruk, inntekter og gjeld

2: Lag en plan hvor dere tar med hvordan dere skal bruke penger det neste året. Her skal alle utgifter inn, og det er viktig også å legge inn sparing og buffer.

3: Sett alltid av litt penger på en lykkekonto; kontoen som er til slike ting du ikke unner deg i hverdagen. Det skal aldri gå ut over hverdagsøkonomien.

4: Når dere har en god plan så setter dere opp økonomien automatisk. Det vil si at dere får alle inntekter inn på en regningskonto og fordeler de derfra. Husk å fordele til sparing og buffer. Har dere lagt inn en pot for uforutsette utgifter kan denne tas fra regningskonto. Hvis ikke må den gå fra buffer. Hvis ikke er det ikke nok på regningskonto.

5: På regningskontoen skal dere sette inn 1/12 av alle regninger hver måned. Hvor mye hver av dere skal sette inn kommer an på inntektene deres. Om den ene eksempelvis tjener mer, så bør denne også betale mer.

6: Alle regninger betales via avtalegiro eller efaktura - da trenger du bare å sjekke innom at alt blir betalt som det skal. Slik gjør du økonomien din flat og kjedelig. Og trygg. Et must for enhver økonomi.

7: Når alle regninger blir betalt til rett tid og det er penger igjen på konto er det på tide å begynne å drømme. Slik oppmuntrer dere til sparing til det dere virkelig ønsker dere.

8: En glad økonomi skal være en økonomi som går automatisk og som gir deg mest mulig igjen for pengene deres. Da vil dere se at dere får mer for pengene fordi dere planlegger og er bevisste. I tillegg vil dere ikke måtte ta så mange valg, for de tok dere da dere lagde planen deres.

Bjørn Gunaketu Kjønstads beste tips

1: Lytt godt til behov både hos deg selv og den andre. Følelsene er gode pekepinner på udekkede behov. Knyter det seg i mage eller bryst, er det noe som ikke er greit, og som det er viktig å snakke om. Å sette ord på følelser og behov er ikke alltid så lett og er en treningssak.

2: De fleste av oss har også med oss formaninger fra oppvekst, familie og venner om at vi «bør» gjøre eller kreve slik og slik. Sett disse formaningene på gangen en stund, og kjenn etter hva du selv egentlig vil. Når det er tydelig kan andres formaninger komme inn igjen og bli vurdert opp mot det en selv virkelig vil.

3: Det kan også være nyttig å skrive ned det man har blitt enige om. Delvis kan man da avdekke misforståelser. Delvis kan det være vanskelig å huske det man ble enige om for fem år siden da alt var ganske harmonisk, hvis man står i en opphetet konflikt eller i en opprivende skilsmisse der den ene parten har truffet en ny partner som «står på krava». Å foreslå et slikt dokument kan være vanskelig og det kan være lettere å akseptere hvis forslaget kommer fra en tredje person.

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning