Sunn brunfarge

Solbrun uten å skade huden

Slik får du den sunneste brunfargen når sommeren er slutt.

SUNT BRUN: Sommeren er slutt, men du kan fortsatt bli brun. Men ikke alle metodene er like sunne.
SUNT BRUN: Sommeren er slutt, men du kan fortsatt bli brun. Men ikke alle metodene er like sunne. Foto: Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com
Sist oppdatert

Når solstrålene ikke lenger varmer og du fortsatt har lyst på solbrun hud, er det fristende å ta i bruk andre midler for å holde den bleke vinterhuden på avstand så lenge som mulig.

Noen velger å legge seg under lysrørene i solariet, mens andre tyr til selvbrunende kremer eller spraytan, som gjør deg solbrun på bare noen minutter.

Men hva er den beste metoden om du vil ha solbrun hud uten å skade huden?

Solarium, selvbruningskrem eller spraytan?

Solarium

- Solarium er mer skadelig enn naturlig solskinn, fordi solariumstrålene er mer intense. I solarium får vi inntil 3,5 ganger så mye UVA-stråler som i naturlig sol, forklarer Mona Stensrud, rådgiver i Kreftforeningen.

- Dessuten soler man jo hele kroppen, foran og bak, på én gang.

UVA-stråler er strålene som går dypt ned i huden og ødelegger de elastiske fibrene og DNA (arvestoffet). Det gjør deg tidlig rynkete og kan føre til hudkreft.

En norsk solariumkjede tilbyr et nytt solarium som slanker deg samtidig som du blir brun.

SOLARIUM: Solariumstråler gir kroppen din inntil 3,5 ganger så mye UVA-stråling som i naturlig sol, og øker faren for kreft.
SOLARIUM: Solariumstråler gir kroppen din inntil 3,5 ganger så mye UVA-stråling som i naturlig sol, og øker faren for kreft. Foto: Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

WHO har klassifisert solarium som en viktig årsak til kreft. Risikoen for føflekkreft øker jo yngre du er når du begynner å bruke solarium.

Solarium kommer for de fleste i tillegg til naturlig sol, og dermed øker den totale mengden UV-stråler, og kreftrisikoen, ifølge Stensrud.

- Du får noe D-vitamin i solarium. Men hvorfor utsette seg for en kjent kreftrisiko når vi kan få vitamin D på en trygg måte ved å være ute i sommersola uten å bli solbrent, og gjennom kosten, spør Stensrud.

Selvbruningskremer

- Det er ikke tvil om at selvbruningskrem er å foretrekke fremfor solarium, sier Mona Stensrud.

BRUN: Har fargen begynt å falme etter ferien, er det fristende å ty til solarium eller selvbruningskrem.
BRUN: Har fargen begynt å falme etter ferien, er det fristende å ty til solarium eller selvbruningskrem. Foto: Illustrasjonsfoto: Colourbox.no

Anja Philip, som er projektsjef i Kræftens Bekæmpelses forebyggelsesafdeling i Danmark, forklarer overfor Fri.dk hvordan selvbruningskremene virker:

Kremenes brunende effekt skyldes at de inneholder stoffet DHA (dihydroxyacetone), som i reaksjon med det døde laget med celler på hudens overflate danner naturlig, brunt fargestoff.

Og dette fargestoffet skal ikke gi allergi eller andre skader på kroppen.

Men som i all kosmetikk, også i dagkremer og solkremer, kan det være stoffer i selvbruningskremene som enkelte med sensitiv hud kan reagere på, advarer Mona Stensrud.

- Vi kjenner heller ikke til om det kan være noen langtidseffekter.

Noen nordmenn er så desperate etter å bli brune at de injiserer det kunstige hormonet Melanotan på seg selv .

Spraytan

Spraytan i salong er en måte å bli raskt brun på som ikke involverer soling eller UV-stråler.

På samme måte som selvbruningskremer inneholder også spraytan stoffet DHA.

- Spraytan er et godt alternativ til solarium, mener Mona Stensrud.

- I Danmark er det gjort en grundig gjennomgang av den helsemessige sikkerheten ved eksponering av spraytan i salong. Den viste at det ikke er kreftfare knyttet til disse, sier Stensrud.

Eksponering av stoffet dihydroxyacetone (DHA) vil hovedsaklig utgjøre et arbeidsmiljøproblem for ansatte med selvbruningskabinetter.

Noen får skjolder etter spraytan. Slik unngår du det.

Når du tar spraytan, bør du unngå å få det i øyne, slimhinner, og inhalere, ifølge Grethe Amdal, sykepleier og rådgiver i Norges Astma- og Allergiforbund.

Også hun mener spraytan er et bedre alternativ enn mye soling.

- Huden spares i alle fall for noe av risikoen for kreft og skrukket hud på grunn av UV-stråling, men det er hvis en holder seg borte fra solen etterpå, sier hun til Din kropp .

En vaksine som kan forhindre hudkreft, kan være på markedet allerede om fem år, mener en australsk forsker og professor.

Personer med astma, sensitiv hud eller sår oppsøke lege før behandling. Gravide og mødre som ammer bør ikke benytte av selvbruningskabinetter.

Husk at spraytan eller selvbruningskrem ikke gir ingen form for solbeskyttelse, så du må bruke like høy faktor i sola som før.

Solskinn

- Litt sol er sunt. Det som ikke er sunt, er å bli solbrent, eller å dra til Syden og ligge rett ut på stranden i to uker. Intense solperioder er ikke bra for huden, sier Mona Stensrud.

Ti-femten minutter daglig med sol på ansikt og armer er ifølge eksperter nok for å få en god produksjon av D-vitaminer, hvis man får det hver dag om sommeren.

Stensrud forteller at det er to forhold som øker risikoen for hudskader og kreft:

Det ene er den totale mengden sol, hvor mye UV-stråling man får på kroppen.

Det andre er om du blir brent.

Da øker hudkreftfaren, og du risikerer å få andre former for hudskader, som pigmentforandringer, sprengte blodkar og rynker.

Konklusjonen til Mona Stensrud er dermed klar:

Hvis du vil være brun - bruk heller selvbruningskrem enn solarium.

Les også:

Slik avsløres alderen din

Sjekk om du har føflekkreft

Slik blir du kvitt uren hud

Denne saken ble første gang publisert 24/09 2010, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også