Tone Merete er uhelbredelig syk: – Av og til innser jeg at jeg ikke kommer til å leve så lenge
Da Tone Merete fikk den uhelbredelige diagnosen, bestemte hun seg for å ta grep om eget liv og helse. Nå har hun gått ned 26 kilo og søker en ny livspartner.
56? Kan du gjenta det?
En lys hestehale flagrer i vinden. Solen skinner på et solbrunt ansikt som lyser opp i et smil. Klart det varmer med en spontan reaksjon på hvordan man ser ut. Og Tone Merete Haugland ser virkelig oppsiktsvekkende ung og vakker ut.
Hun utstråler en livsglede og energi som får meg (Norsk Ukeblads journalist, red.anm.) til å føle meg gammel og sliten ved siden av denne spenstige 56-åringen.
– Jeg måtte rett og slett opp fra sofaen og gjorde endringer i livet mitt for å få det bra, sier Tone Merete.
Se video: Maris Ikea-hack fikk ellevill respons
På sitt aller mørkeste, etter et samlivsbrudd og mange år med alvorlig kreftsykdom, bestemte hun seg: Hun skulle møte resten av livet med en sunnere livsholdning.
– Da min samboer og jeg flyttet fra hverandre etter 12 år, valgte jeg å endre livsstil. Etter å ha sørget ferdig etter bruddet, tok jeg gradvis fatt i livet, endret kostholdet mitt og ble mer aktiv. Det er nå fire år siden, sier Tone Merete som i dag er 26 kilo lettere i en sunn og trent kropp.
– Det er litt skummelt å fortelle at jeg har gått ned 26 kilo når jeg faktisk har en kreftdiagnose. Men tidligere har jeg alltid hatt lett for å finne frem ostepopen og synke ned i sofaen. Jeg endret ikke livsstil for å gå ned i vekt, men for å møte livet med en kropp som var sterkere og litt bedre forberedt på det som kan komme.
Nytt kosthold og en mer aktiv livsstil vises godt, ikke nødvendigvis på grunn av vektnedgangen. For når vi skal lete gjennom «før-bilder» av Tone Merete, er det ikke så lett å se at hun var spesielt usunn og stor før. Men i dag er det en positiv energi der som Tone Merete sier hun manglet før.
– Du får mer selvtillit og tro på hva du kan klare når du merker at du mestrer det du bestemte deg for. Jeg har nå bevist for meg selv at det er mulig å gjøre livsstilsendringer selv med en kronisk kreftsykdom. Jeg har blitt sterkere både fysisk og psykisk og kan møte mennesker på en annen måte enn før.
I storm og stille
Tone Merete tilbringer mesteparten av tiden sin på feriestedet i Valevåg i Sveio kommune. Hytta har alt hun trenger, og utsikten er ubeskrivelig vakker med nærmest uendelig sikt ut over skjærgården og havet i vest.
Hagen er velholdt takket være den driftige eieren, og store terrasser innbyr til uteliv. Turmulighetene rundt hytta er utallige, og Tone Merete benytter seg av sjø og fjell så ofte anledningen byr seg.
– Det betyr mye for meg at jeg føler meg bra. Selv om jeg er alene her på hytta, så sminker jeg meg ofte når jeg står opp. Jeg gjør det for min egen del, ikke for å se bra ut for andre. Men jeg står også gjerne i møkk og stein og graver i jorda. Jeg trenger ikke lenger bekreftelse fra andre, det holder at jeg gir meg selv en bekreftelse på at jeg er ok. Det viktigste er å ha det bra med meg selv.
Tone Merete vet aldri helt hva hun våkner opp til når en ny dag starter. I dag er havet rolig og himmelen blå. I morgen kan det storme fra et opprørt hav og en mørk himmel. Men som vestlending, elsker Tone Merete følelsen av at naturen og livet dytter henne videre.
Ingen vet hva dagen bringer, og Tone Merete har et nøkternt forhold til sitt eget liv. Hun er forberedt på at hennes liv kan bli kortere enn mange andres.
– Av og til innser jeg at jeg ikke kommer til å leve så lenge. Men det er ikke noe jeg kan bruke så mye tid på. Jeg kan ikke gjøre noe med det uansett.
– Jeg kan snakke med mamma om alt. Hun og mine døtre har vært mine viktigste støttespillerne, sier hun.
Alvorlig operasjon
I juni 2015 var Tone Merete i fullt arbeid, mor til tre jenter og bonusmamma til to gutter. Et ekteskap hadde tatt slutt, og Tone Merete var nå stormforelsket i sin nye kjæreste som hun hadde møtt fem år tidligere.
Livet var hektisk med jobb og stor familie, og det var ingen varsellamper som ringte da hun begynte å bli trett og sliten. Mer trett enn det som var normalt.
– Jeg regnet rett og slett med at jeg hadde møtt veggen på et vis. At kroppen trengte en pause, sier Tone Merete.
Men etter ett helt år på lavgir, sa kroppen stopp.
– Jeg var alene på hytta denne dagen og kjente meg fullstendig tom. Jeg var skikkelig dårlig og dro til Legevakten på Stord, sier Tone Merete som der fikk beskjed av vakthavende lege at ikke noe var galt. Hun skulle bare dra hjem igjen og ta en Paracet.
Men en Paracet hjelper ikke mot bukspyttkjertelkreft.
Tone Merete må gjennom en alvorlig operasjon, etterfulgt av komplikasjoner og koma. Hun blir erklært frisk og bygger gradvis opp igjen livslyst, tro og håp om en god fremtid.
Men kreft er en lumsk og ondsinnet sykdom. Noen få måneder etter at Tone Merete er operert for bukspyttkjertelkreft, kommer telefonen alle frykter. Nye kreftceller har spredt seg. Denne gangen er det den hormonelle krefttypen nevroendokrin kreft som har rammet lever og lymfer.
– Det var et sjokk da de ringte fra kreftavdelingen ved Haukeland sykehus, sier Tone Merete som i dag vet at hun aldri kan bli kreftfri.
Nevroendokrin kreft er uhelbredelig, men varianten Tone Merete har fått, utvikler seg heldigvis sakte.
Radioaktiv behandling
I 10 år blir sykdommen holdt i sjakk med medisiner. Hver kontroll viser gode resultater, men i mars 2025 kommer den nedslående beskjeden. Kreften har tatt nytt tak og vokser igjen.
– Jeg var forberedt, for det var forventet. Men det er likevel en påkjenning når det skjer. Jeg gikk rett i kjelleren. Akkurat den dagen skulle jeg veldig gjerne hatt en armkrok å krype inn i, sier Tone Merete som noen få år tidligere hadde blitt forlatt av samboeren.
Det var samlivsbruddet som fikk henne til å tak i egen helse. Når hun nå måtte gjennomgå nye behandlinger, hadde hun styrke og krefter til å ta utfordringen.
Tone Merete begynner i 2025 med radioaktiv behandling, såkalt PRRT (Peptid reseptor-radionuklid terapi), en målrettet kreftbehandling som bruker radioaktive stoffer for å ødelegge kreftcellene. Behandlingen er spesielt brukt på pasienter med nevroendokrin kreft.
– Jeg har alltid vært litt overrasket over at jeg aldri har fått cellegift. Da jeg fikk diagnosen, var jeg forberedt på å miste håret, men det slapp jeg i alle fall, sier hun og ler. Humor er også et våpen og en styrke i all motgangen.
Samler overskudd
I dag er Tone Merete delvis ufør. Ordet ufør er problematisk for en kvinne som kjenner seg sprekere enn noensinne, og som helst vil være i arbeid hele tiden. Men kroppen lar seg ikke alltid overstyre av vilje og lyst.
Alle dager er ikke like gode, og de dagene hun ikke jobber, samler hun derfor overskudd til å være i arbeid.
Det er 3,5 timers kjøretur hver vei til og fra jobben på Mongstad. Her bor hun i kollektiv med andre på jobben de dagene hun arbeider.
De dagene hun er hjemme, samler hun opp tilstrekkelig med krefter, gjerne ved å drenere litt foran hytta, eller utføre andre, små praktiske gjøremål på eiendommen i Valevåg. Trening, fjellturer og fysisk arbeid, gjerne utendørs, er godt for både kropp og sjel.
Det å ivareta kroppen har blitt en svært viktig del av Tone Meretes hverdag. Enten det er å løpe til en fjelltopp, eller bare å gå ned til sjøen for å filosofere foran en av de røde sjøbodene. Å ta vare på kroppen betyr ikke bare økt puls. Det kan også være å finne ro og fred i fjæresteinene.
Vil ha ny kjæreste
– Ei stund drev jeg med motbakkeløp her, sier hun når vi tar fatt på en usedvanlig bratt bakke etter en tur ned til sjøen. Bakken er tung i solvarmen. Men her trente altså den da 52 år gamle Tone Merete for å komme seg etter bruddet med samboeren.
– Jeg så ikke bruddet komme, og det ble en veldig tung tid. Han hadde jo vært min klippe i alle årene vi var sammen. Ingen av oss visste helt hvordan vi skulle takle det at jeg ble syk, det var ikke så lett for noen av oss. Men han var min viktigste støttespiller og det var vondt å miste ham, sier Tone Merete som derimot bestemte seg for å møte livet som et nytt og sterkere menneske. I løpet av de neste par årene trente hun seg inn i sitt livs form.
– I dag trives jeg med å være alene, men samtidig ønsker jeg å møte en mann jeg kan dele sorg og gleder i hverdagen med. De fleste ønsker vel å finne en hjertevenn, gjør de ikke det, sier Tone Merete som forstår at det i så fall må være en mann som er forberedt på det verste.
– Å leve alene med kronisk sykdom, kan være belastende. Men det kan også være belastende å leve SAMMEN med en person som har kronisk sykdom.
Den beste psykolog
Fra hytta er det bare noen få minutters vandring ned til en idyllisk sandstrand, fjæresteiner og svaberg som lar henne sanke fritt av utømmelige mengder D-vitaminer og endorfiner.
Tone Merete lever et aktivt og godt liv. Hun er datter, mor, svigermor og bestemor, og hun har fantastiske støttespillere i alle rundt seg.
– Men min beste psykolog er likevel turer i fjellet. Barna har innimellom vært bekymret for at jeg løper alene opp på fjelltopper her ute, men jeg har sagt til dem, at om de finner meg død på en fjelltopp etter hjertestans, så skal de vite at jeg i det minste har dødd lykkelig. Det finnes ikke noe bedre sjelebot enn fjellturer eller noen timer på sjøen, sier Tone Merete Haugland.