Søvnforsker: – Da blir snorkingen farlig

De fleste snorker av og til når vi først har sovnet. Men dersom dette skjer, bør du oppsøke lege.

Kvinne dekker ørene i sengen mens en mann sover bak henne hjemme.

SNORKING: Snorking er som regel ufarlig, men opplever man dette, bør man være obs, advarer ekspert.

Getty Images

Margaretha Eldh Margaretha Eldh

Publisert 24.06.2026 - 16:02 Sist oppdatert 24.06.2026 - 21:34

Det er gjerne midt i livet at vi begynner å lage ulyder i søvne. Alt fra diskret snorking til kraftig støy, ofte til sengepartnerens fortvilelse.

– Omtrent 15 til 25 prosent av oss snorker, så det er veldig vanlig. Flertallet er middelaldrende eller eldre menn, men også yngre og kvinner snorker, sier Torbjörn Åkerstedt, professor ved Karolinska institutet og professor emeritus ved Stockholms universitet.

Det som forårsaker ulyden, kan vi skylde på genene våre og slektningene våre.

– Snorking er i stor grad arvelig og skyldes trange luftveier, noe som kan komme av ulike faktorer. Først og fremst handler det om at muskulaturen i halsen slapper av når man sover, og da faller veggene i luftveiene litt sammen.

Snorking i seg selv er ikke direkte farlig, sier professor Åkerstedt.

– Men det kan påvirke søvnkvaliteten slik at man blir trøttere i løpet av dagen. Man må også anstrenge seg mer for å få inn luft, og det påvirker blodtrykket negativt. Dessuten forstyrrer man omgivelsene med ulyden.

Snorking kan føre til søvnapné

Snorking kan derimot på sikt bli en reell helsefare. Snorking er en «lett versjon» av søvnapné, som innebærer at man rammes av gjentatte pustestopp.

– Snorkingen kan føre til at man utvikler søvnapné, noe som innebærer en midlertidig blokkering av luftveiene og at pusten stopper. Hjernen merker at den ikke får oksygen og vekker seg selv slik at man begynner å puste igjen. Søvnapné er en tilstand som bør behandles, sier Torbjörn Åkerstedt.

Studier viser at ubehandlet søvnapné fører til økt risiko for høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdommer, hjerneslag, diabetes type 2 og depresjon.

For å få hjelp henvender du deg til fastlegen din som kan henvise deg videre til spesialister, sier Åkerstedt.

Slik fungerer en CPAP-maskin

Hvis du snorker med pustestopp og har søvnapnésyndrom, har du som oftest nytte av en såkalt CPAP, en større eller mindre maske som settes over nese og/eller munn.

Kvinne i sengen bruker CPAP-maske koblet til slange. — HJELPEMIDDEL: CPAP-maskin kan hjelpe mot søvnapné og i ytterste konsekvens redde liv. At man er uopplagt og snorker med pustestopp kan være tegn på at man har søvnapné.

Masken er koblet til et apparat som sørger for at luft strømmer inn med et visst overtrykk i luftveiene. På den måten slipper du snorking og pustestopp.

– Ikke alle er så begeistret for å ha en pustemaske, men mange forteller hvor godt det er å sove gjennom nettene og våkne uthvilt. Og det gjelder ikke minst den du eventuelt bor sammen med.