Bekymrer du deg ofte for hva andre tenker? Da bør du kjenne til denne ene setningen

Kjenner du følelsen av å bruke altfor mye energi på hva andre måtte tenke om deg? 

Om du virket sur på jobben, sa noe feil på familiesammenkomsten eller om noen kanskje synes du er altfor mye - eller kanskje for lite?

Den amerikanske bestselgeren 'The Let Them Theory', som er skrevet av podkastvert Mel Robbins, har på kort tid tatt verden med storm ved å formidle en enkel, men befriende tilnærming til livet - at vi ikke kan styre andres tanker eller handlinger, men vi kan la være å bry oss om dem.

Boken, som er solgt i mer enn seks millioner eksemplarer og er oversatt til 62 språk, deriblant norsk, som boken nettopp er utkommet på, og som Oprah Winfrey har rost opp i skyene i en timelang samtale med Mel Robbins i sin podkast, har det budskapet at vi får et lettere liv hvis vi slutter å bekymre oss, men i stedet sier til oss selv: "la dem". 

La dem mene hva de vil, og la dem gjøre som de gjør.

Men hvorfor bryr vi oss egentlig så mye om hva andre kanskje tenker og mener om oss?

– Sett fra et evolusjonært perspektiv har det vært avgjørende for vår overlevelse å høre til i en sosial gruppe, og det har betydd noe hvor du var i gruppen. Jo høyere i hierarkiet, jo bedre har du hatt det. Fornemmer du at du er på vei ut, ser hjernen det derfor som en trussel, som setter i gang en stressrespons, som gjør at våre tanker om hva andre tenker om oss, kan begynne å føles viktige. 

Og når noe føles viktig, er det vanskelig å ikke bruke tid på det, forklarer psykolog Martin Riis Kastrup, som er partner i og en av grunnleggerne av selskapet Mindcamp og kjent fra den danske podcasten 'HjerneRo'.

Han peker på to klassiske tankemønstre som mange kan speile seg i når det gjelder bekymringer om andres tanker. Det ene er "den indre kritiker". 

Den som utløser tanker om at man ikke er god nok. At andre er klokere, vakrere og mer suksessfulle enn en selv. Den andre er "tankeleseren". Forestillingen om at man vet hva andre tenker. At sjefen ikke liker en, eller at venninnen er skuffet over noe man har sagt.

– Begge disse tankemønstrene krever enormt mye energi og bidrar til å skape enormt mye lidelse hos den enkelte. Det tærer på oss at vi dyrker alt det dårlige, og det påvirker humøret negativt hvis man ikke føler at man er god nok. 

Det kan også forstyrre sosiale relasjoner, fordi noen kan ende med å trekke seg fra sosiale begivenheter, sier Martin Riis Kastrup.

Stopp tankespiralen

Når boken 'The Let Them Theory' - som også har kommet ut på norsk - har fått så mye vind i seilene, skyldes det høyst sannsynlig den enkle tilnærmingen til en løsning, mener Martin Riis Kastrup. 

Her er det en setning som har fått mange til å innse at det nok er en god idé å bruke litt mindre tid på å bekymre seg om hva andre tenker.

– Det kan virke banalt, men når ting blir forenklet, er det langt enklere å se kostnadene ved å henge fast. Mange har kanskje ikke vært bevisste på at de selv kan ta kontroll over tankene sine, fordi de bare har oppfattet seg selv som "den bekymrede typen", men her er det en enkel oppskrift på å velge en annen vei.

For selv om det kan være vanskelig å komme ut av spiralen fylt med bekymringer og konflikter, som ofte er mye større i egne hoder enn i virkeligheten, så er det mulig. Hvis vi nettopp er oppmerksomme, og hvis vi øver oss.

– Et godt verktøy for å stoppe tankespiralen er å finne et ord eller en setning du kan bruke når du oppdager at du sitter fast. Mel Robbins sier "la dem", hos oss i Mindcamp sier vi "tenker". Det er likegyldig hva du sier, det er bare en mental måte å minne deg selv på å gi slipp, forklarer Martin Riis Kastrup.

Hans andre verktøy er å innføre såkalt tenketid. Tid hvor du gir deg selv lov til å bekymre deg om de tingene som plager. Det kan være alt fra ett minutt til et kvarter eller mer, men bruk maksimalt 30 minutter, så det ikke tar for mye plass. 

Det kan typisk være om kvelden, når dagens gjøremål er ordnet, og det er mer ro.

– På den måten ender du med å bruke mindre tid på det negative. For det første fordi du får lettere for å gi slipp på det i selve øyeblikket, fordi du vet at du har tid til å tenke på det senere, og for det andre, fordi du ofte vil oppdage at tankene ikke lenger føles viktige. 

Kroppen har i løpet av dagen rukket å regulere følelsene, og du får overskudd til å vurdere om det er likegyldig, eller om det er noe du vil handle på, sier Martin Riis Kastrup og peker på den ekstra bonusen ved å sette av tid til å reflektere:

– Det er vanskelig for mange å ikke handle på en veldig bekymret måte hvis vi gjør det når følelsene er oppe å kjøre. Vi tenker langt mer rasjonelt hvis vi har hatt tid til å tenke over tingene en ekstra gang.

Krever øvelse

Tanken om å kunne slippe å gå og bekymre seg om andres meninger virker befriende, og det er den ifølge Martin Riis Kastrup også.

– Man får mer mentalt overskudd, mer luft i hverdagen og mer energi til de tingene man kanskje tidligere har forsømt som å se venner eller kanskje begynne å trene. 

Ens relasjoner blir også lettere, fordi man ikke gjør konflikter større enn de er, sier han og forklarer at mange har bekymringsmønstrene med seg fra barndommen eller ungdommen fra foreldre eller fra jevnaldrende, og derfor kan det føles vanskelig å endre.

– Det krever øvelse, og selv med mye øvelse kommer man til å falle i. Det er viktig å akseptere at målet ikke er at man aldri faller i, for det er helt normalt, målet er å bli bevisst. Ingen er født som neglebitere, men noen har bygget opp en vane som kan føles vanskelig å endre, men alle kan øve seg på det. 

Det er det samme her.

Og når vi øver oss, begynner hjernen å forstå at det ikke handler om å gruble mer, det handler om å gruble mindre.

– Når vi føler oss såret eller oversett, blir det vanskelig å gi slipp. Hjernen lurer oss til å tro at vi finner en løsning ved å gruble mer, men i virkeligheten gjør det bare tingene verre.

Og nettopp derfor opplever så mange det som livsendrende når de oppdager at det faktisk er mulig å stoppe de mange tankene.

– Hvis man kan komme dit hvor man sier ”la dem”, så merker man en ny frihet, og det er den friheten som har gjort Mel Robbins budskap så populært, sier Martin Riis Kastrup.

Denne artikkelen ble først publisert på Alt.dk og er en redigert versjon.