Slik former barndommen livet ditt: – Kan prege relasjonen

Hvordan vi har det i voksen alder, og hvordan vi er mot egne barn, handler mye om hvordan foreldrene våre, eventuelt andre sentrale voksenpersoner, og etter hvert venner var mot hverandre. Hvordan behandlet oppvekstfamilien hverandre? Hvordan ble konflikter løst?

Familien vi kommer fra vil alltid være bakteppet for hvordan vi selv er foreldre, og etter hvert besteforeldre.

– I møte med egne barn kan vi komme til å se vår oppvekst tydeligere og også forstå våre foreldre bedre eventuelt se hva slags foreldre vi ikke ønsker å være, sier psykolog Ingvild Hurlimann-Lindseth. 

Hun jobber for Psykolog i Bergen og Oslo – institutt for psykologisk rådgivning IPR, og  forteller at vi gjennom oppveksten får  ulike erfaringer med kjærlighet, aksept og avvisning.

– Vi er oppmerksomme på negative opplevelser fordi vi skal kunne beskytte oss for å sikre trygghet og overlevelse. Derfor husker vi ofte det negative, og må ofte øve oss på å stole på det positive, sier hun.

Brukes i nye relasjoner

Vår forståelse av relasjoner, roller, makt og konflikthåndtering formes via det vi opplever gjennom hele livet, og spesielt i barndommen. Det vi lever i blir naturlig for oss.

Det er for eksempel først når man er på besøk hos andre at man opplever at noe man trodde var helt vanlig i oppvekstfamilien kanskje ikke er så vanlig som man tror. 

– Om foreldrene dominerer, vil det kunne føre til barn som blir gode på å tilpasse og føye seg. Om foreldrene er åpne, diskuterer, tar barna med på råd, snakker om føl­elser som noe helt naturlig så vil det ofte føre til barn som blir gode til å sette ord på tanker og følelser og være opptatt av å snakke med andre, sier Sarah Bjerknes, par- og familieterapeut ved Dialogklinikken i Drammen.

Måten vi lærer oss å være i relasjoner på, følger oss gjennom hele livet – og dukker ofte opp igjen i nye sammenhenger. 

Selv om dagens situasjon kan være helt annerledes enn den vi opplevde før, vil erfaringene fra tidligere likevel prege hvordan vi reagerer her og nå. Dette blir gjerne mest synlig i de aller nærmeste relasjonene, som til partner og barn.

Les også: Dette angrer vi mest på ved livets slutt

Bli bevisst

Terapeuten mener det er viktig å bli bevisst på egne mønstre. Å øve på å se seg selv utenfra og andre innenfra kan være god bevisstgjøring. 

Det kan hindre automatiserte handlinger som gjør oss mer bevisst hvordan vi virker på andre, og hvordan og hvorfor andre virker på oss. 

– Du kan starte med å spørre deg selv hvorfor du reagerte så kraftig på dette? Hvordan oppleves reaksjonen min for partner? Handler dette om noe annet enn situasjonen her og nå, eller reagerte jeg på autopilot og i så fall hvorfor? Ofte hjelper det å være nysgjerrig på egne tanker, følelser og handlinger, sier hun.

– Det er lurt å stille seg nysgjerrig til partners reaksjoner, fremfor å bare respondere. Å være nysgjerrig til både seg selv, partner og de rundt en selv kan være hjelpsomt.

Å forstå seg selv

Hun forklarer at vi kan bryte mønsteret. Veldig mange følelser er til for å hjelpe oss med å fungere relasjonelt. Om du blir sint er det et viktig signal som ikke skal overses eller undertrykkes, men heller ikke nødvendigvis bare handles på.

– Det viktigste er å forstå. Hvorfor blir jeg sint nå? Sinne handler om grensesetting, har jeg behov for å sette fysiske eller psykiske grenser nå? Føler jeg meg tråkket for nære, tatt for gitt, misforstått?

– Å forstå hvor sinnet kommer fra, og overføre den kunnskapen til partneren, er gull verdt. Spesielt om reaksjonen er en konsekvens av tidligere erfaringer og ikke egentlig knyttet til situasjonen her og nå, opplyser hun.

Les også: (+) Denne maten øker kroppens eget «slankemiddel»

Følelser er informasjon

Hvis den ene i forholdet er konfliktsky og den andre er kranglete, kan det by på utfordringer.

– Det er klart det kan prege relasjonen, men det trenger ikke bety at det ikke kommer til å fungere. Det viktigste er bevissthet rundt hvorfor vi inntar de rollene vi gjør og om det er hensiktsmessig i denne relasjonen, sier hun.

– Om en har levd med mye krangel så kan det føre til at vedkommende fort opplever seg for eksempel angrepet, misforstått eller at vedkommende ikke tør sette ord på sine reelle følelser og behov. I så fall vil man rett og slett ikke bli ordentlig kjent.

Det er viktig å forstå at følelser er informasjon til oss om hva vi trenger, men sam­tidig vil følelsene våre preges av tidligere erfaringer. Refleksjon over dette kan føre til en dypere forståelse av oss selv og den andre, noe som kan gi økt trygghet, tillit og en mer genuin relasjon. 

Kan reguleres

Følelser kan reguleres med økt forståelse for oss selv og andre. Det er viktig å snakke om følelsene i fredstid, ikke når de er aktiverte, for det er da vi handler på de tidligere erfaringene.

– Snakk mens du er rolig. Prøv å utforske og vær nysgjerrig. Lytt, og ikke anklag. Vær åpen, ikke tro du vet hvordan den andre tenker ­eller føler, for det vet du ikke. Vi vet knapt hva vi føler selv, og det hender vi ikke forstår det før vi starter å prate sammen, sier Bjerknes.

Frykten for å være utenfor fellesskapet eller ikke kjenne seg ønsket utgjør en stor trussel for oss mennesker. Redselen for å ikke være bra nok er der, fordi vi kan tro det er premisset for å være elsket. Dette er til tross for at det ofte er det sårbare og uperfekte som knytter oss sammen. 

Les også: Unni fikk beskjed om at hun ville havne i rullestol som 60-åring. Nå er hun 98 og trener hver dag

Se deg selv utenfra

Vi mennesker utvikler gjerne forsvarsmekanismer for å ­beskytte oss mot utenforskap.

– Dette kan senere vise seg å skape problemer i nære ­relasjoner, fordi vi knytter oss til andre, og det gjør oss sårbare. Kommunikasjonen kan bære preg av at vi ikke sier eller viser hva vi egentlig føler av frykt for å bli avvist. Vi skjuler oss for hverandre og forstår hverandre heller ikke, understreker psykolog Ingvild Hurlimann-Lindseth.

Psykologens råd er å lære mer om følelser, enten ved å lese eller å gå i terapi.

– Å uttrykke det du faktisk føler vil gjøre kommunika­sjonen lettere og menneskene i livet ditt blir bedre kjent med deg. Prøv å se deg selv utenfra og den andre innenfra, uten å anta hva den andres motiver er, sier hun, og forklarer: 

– Kjenn mønstrene dine – legg merke til hvordan barndommen preger deg. Still spørsmål som hvorfor du reagerer så sterkt. Vær nysgjerrig på egne og andres følelser, og bruk følelsene som signaler. De forteller hva du trenger. De viktige samtalene bør tas i fredstid, når roen senker seg.