Dette angrer vi mest på ved livets slutt

Sykepleier Bronnie Ware har snakket med mange mennesker som vet at livet snart er over og i boken «The Top Five Regrets of the Dying» oppsummerer hun hva fellesnevnerne er.

Det handler om å uttrykke følelsene sine, ikke være så opptatt av andres forventninger og fokusert på det som gir glede i livet. 

Her er det mye livsvisdom å ta med seg, for å ta gode valg og for å fokusere på det som faktisk betyr noe i livet.

– Det er kanskje en klisjé, men det er slik vi mennesker er. Det er faktisk slik at vi endrer oss når sykdom og kriser rammer. Det er ikke sjelden jeg hører at kjærlig­heten til de nærmeste blir enda sterkere etter at man har blitt frisk fra alvorlig sykdom. Det kommer nok helt an på hvilke «briller» man har på, sier Maria Lorentzen-Spydevold.

Hun er prest ved sykehuset i Østfold, og jobber i et tverrfaglig palliasjonsteam ved ­senter for lindrende behandling. 

Mye å lære

Hun kjenner seg igjen i tankene de døende har. Det er ikke uvanlig å tenke på at man burde satt mer pris på hver­dagen, ikke brukt så mye tid på å ­bekymre seg og ikke ­fokusert så mye på jobben.

– Vi har alle mye å lære av dette. Det er ikke så dumt å tenke på hvordan vi bruker ­tiden og energien vår på. Så kjenn etter, hvilke mennesker og ting i livet gir deg glede?

Når alt kommer til alt er det de små tingene i livet som betyr noe. Og den som har ­alvorlig sykdom, vil kjenne på dette. Det å kunne spise et måltid uten å bli kvalm, å hygge seg med de man er glad i og kanskje få leve til barnebarnets konfirmasjon. 

Det er slike ting som betyr noe når ­livet går mot slutten.

Les også: (+) Legebesøket avslørte eksens hemmelighet: – Det var et sjokk

(artikkelen fortsetter under faktaboksen)

Livsomveltninger

Heidi Wittrup Djup er psykologspesialist ved Klinikk for krisepsykologi i Bergen og har mange års erfaring fra arbeid med kriser og sorg, samt ­ivaretagelse av pårørende og etterlatte. Hun kjenner igjen de fem punktene Bronnie Ware oppsummerer i boken sin, både fra sitt profesjonelle og private liv.

– Punktene handler overordnet sett om hvilke valg man har tatt i livet og hvordan man har prioritert tiden sin. Å fremheve relasjoner, familie og vennskap, samt verdien av å leve autentiske liv, er ofte gjennomgående tema, sier hun.

Også mennesker som gjennomgår større omveltninger i livet som ulykker og kriser, kan gjøre opp tilsvarende ­status i livet. 

– Det er viktig å fokusere på betydningen av å leve her og nå. Ingen av oss vet hva morgendagen bringer.

Les også: Mikrovanene som kan forlenge livet

I tråd med egne ønsker

Hun mener det er viktig at vi forholder oss aktivt til våre egne liv, og at vi har et bevisst forhold til våre verdier og mål.

Innimellom bør vi spørre oss selv om vi bruker tiden i tråd med egne ønsker, om vi omgir oss med menneskene vi setter høyest og som vil oss vel, om vi har noe usagt eller uoppgjort i relasjonene våre, og om vi tror valgene vi tar i dag vil stå seg i fremtiden. 

– Selv om det kan være bevisstgjørende å bli minnet om hva døende mennesker angrer på, er jeg opptatt av at det å angre over livet og fortiden også kan være usunt. Når vi ser tilbake på fortiden, sitter vi med fasiten og kan evaluere utfallet og hvorvidt beslutningene og prioriteringene den gang var riktige. Men det vi gjerne glemmer, er hvorfor vi tok valgene og hvilke forutsetninger vi hadde for å eventuelt prioritere annerledes. Kanskje var kravene store, friheten begrenset eller valgmulighetene få. 

– I stedet for å angre, må vi noen ganger minne oss selv på hvorfor vi gjorde som vi gjorde, tilgi oss selv for feilene våre eller forsone oss med at vi ikke visste – eller kunne – bedre, sier  Djup.