Denne maten øker kroppens eget «slankemiddel»

Det kan nesten virke som om legemiddelet Wegovy på mirakuløst vis kan hjelpe pasienter med å gå ned i vekt, men i virkeligheten er det slett ikke noe mirakel.

Denne medisinen er nemlig bare en etterligning av hormonet GLP-1, som kroppen selv produserer. Ved å endre matvanene dine kan du øke produksjonen av dette hormonet og få i gang et vekttap – og samtidig oppnå en rekke andre helsegevinster.

Legemiddelforsker Anette Sams, som også er tidligere direktør og spesialist i Novo Nordisk, det danske legemiddelselskapet bak fedmemedisinen Wegovy, har skrevet en bok som tar for seg dette: «Kroppen kan selv». Det handler kort sagt om å spise mer grønt og mindre ultraprosessert mat.  

– Gjør du det, produserer kroppen din mer GLP-1, noe som blant annet er med på å regulere appetitten og blodsuk­keret ditt – og GLP-1 er altså det hormonet som Wegovy ­etterligner.

Ozempic og Wegovy inneholder samme virkestoff, semaglutid. Ozempic er i utgangspunktet godkjent for behandling av type 2-diabetes, mens Wegovy er spesifikt godkjent for fedme. 

Den eneste reelle forskjellen på legemidlene er størrelsen på dosen. Wegovy gis med en dose opptil 2,4 mg per uke. Maksimumsdosen for Ozempic er 1 mg per uke.

Regulerer appetitten

– GLP-1-hormonet gjør mye bra for deg. Det regulerer blant annet appetitten din og får deg til å føle deg mett, sier Anette Sams, og utdyper:

– Indirekte er det også med på å regulere blodsukkeret. Det har stor betydning for ­risikoen for å ­utvikle sykdommer som diabetes, hjerte- og karsykdommer, kreftsykdommer og annet. Samtidig betyr et regulert blodsukker ­veldig mye for appetitten. GLP-1 har med andre ord en direkte effekt på ­appetitten, og en indirekte effekt, fordi det påvirker blod­sukkeret, som igjen påvirker appetitten. Det er vinn-vinn.

Selv om Wegovy er en etter­ligning av det naturlige hormonet som dannes i kroppen, er det forskjell på å få hormoner som medisin og å danne dem selv, forklarer Anette Sams.

– Hormonet ligger blant annet og virker i kroppen i lang tid når man sprøyter det inn som medisin. Det kroppen lager selv blir raskt brutt ned igjen. I noen tilfeller kan det altså være god grunn til å bruke Wegovy, fordi det er kraftigere enn det naturlige GLP-1, sier hun.

Wegovy er godkjent for behandling av overvekt hos pasienter med kroppsmasseindeks (BMI) over 30, eller over 27 dersom man har visse tilleggstilstander som kan medføre risiko. Det skal brukes i tillegg til diett og økt fysisk aktivitet.

Sams hevder at et GLP-1-vennlig kosthold også vil gjøre at Wegovy virker bedre.

– Og det vil generelt gjøre deg sunnere, fordi det på alle måter er ­sun­nere å spise GLP-1-vennlig mat.

Les også: Kroppen din er full av virus, og noen av dem er livsviktige

Slik virker det

Sams forklarer at kroppens eget slankehormon blir dannet i noen veldig fine, spesialiserte celler som kalles L-celler og som finnes i tarmen vår.

– De trenger stimulans, hvis ikke lager de ikke særlig mye GLP-1 til oss, fordi de ikke får beskjed om det, sier hun.

– Vi har åtte meter tarm, og jo lenger ned i tarmsystemet man kommer, jo flere L-celler er det. Det betyr at jo lenger ned i tarmsystemet maten din kommer, jo flere L-celler ­møter de, og jo mer GLP-1 produseres det. Problemet med dette systemet er at mange av oss ikke sender så mange matrester ned i tarmsystemet vårt. Men det kan vi heldigvis enkelt gjøre noe med, sier hun.

Legemiddelforskeren oppfordrer til å spise mer planter.

– Ikke plantebasert, men planter, sier hun.

Konvolutter med «adresse»

Ved å gjøre det, kan vi ifølge Anette Sams produsere merkbart mer GLP-1. Det kommer av at planteceller har en spesiell «innpakning» som sørger for at de kommer langt ned i tarmsystemet, dit hvor L-cellene sitter tett.

– Forestill deg planteceller som små brev som er lagt i konvolutter. Hvis ikke brevene var lagt i konvolutter med adresser på, ville det være helt tilfeldig hvor de havnet. Men fordi det er adresser på kon­voluttene, havner brevene der de skal, sier hun.

– Planteceller kommer i en liten konvolutt i form av en fibervegg. Konvoluttene bestemmer hvor plantecellene skal i tarmsystemet ditt, og blir først åpnet når de har havner i riktig postkasse. Og det er akkurat der det er mange L-celler.

Fiberveggene rundt plantecellene gjør altså at plantecellene kan bli transportert langt ned i tarmsystemet til L-cellene, understreker Sams.

– De mottar brevene fordi tarmbakteriene nede i tarmen kan bryte ned konvolutten, altså fiberveggen. Når L-cellene blir aktivert i denne prosessen, går de i gang med å produsere GLP-1. Så hvis du vil øke produksjonen av GLP-1, skal du spise planter – i alle mulige avskygninger.

Les også: (+) Dette koster de mest populære slankemedisinene

Kål er kongen

Ifølge Anette Sams er det nemlig om å gjøre at alle plantecellene kan sette i gang GLP-1-produksjonen, selv om noen er bedre til det enn andre.

– Kål er verdensmesteren. Men det jo også mange andre dyktige deltagere i dette mesterskapet. På den listen finner vi krydderurter, bladsalat, agurk og gulrøtter. Det samme gjelder nøtter, mandler og frø. Rett og slett alle planteceller som ikke er bearbeidet.

Men det at plantecellene ikke skal være bearbeidet, betyr ikke at du bare skal spise rå grønnsaker.

– Du kan gjerne tilberede plantene. Da ødelegger du ­riktignok noen av de berømmelige konvoluttene, men det gjør ingenting. Poenget er jo ikke at absolutt alle konvoluttene nødvendigvis skal sendes åtte meter ned i tarmsystemet. Så du kan både blende, grille, koke, steke og bake plantene dine.

Mye ultraprosessert

Hvis du vil at kroppen din skal produsere mer GLP-1, bør du altså spise masse planteceller. Samtidig skal du ­holde deg unna ultraprosessert mat. Og det er her et av de store problemene oppstår.

– Mellom 50 og 75 prosent av det vi spiser er ultraprosessert mat. I denne prosessen har man knust fiberveggen, så det er ikke noen konvolutt rundt cellene. Derfor blir alle brevene kastet helt tilfeldig rundt. På den måten kommer ikke maten særlig langt ned i tarmen, og derfor får den ikke aktivert mange nok L-celler.

Listen over utraprosseserte matvarer er lang og omfatter mange produkter man kanskje tenker på som sunne.

Det ­gjelder mange former for ­industrifremstilt brød, yoghurt, müslibarer og plante­baserte melkealternativer. Og veldig mange lettprodukter.

– Vi har hatt mye fokus på å fjerne fett fra maten vår, men i prosessen med å suge fettet ut av matvarene er de blitt ultraprosessert.

Anette Sams mener vi bør begynne å tenke annerledes om vekt og kosthold.

– Man tenker som regel at man må få i seg færre kalorier når man skal ned i vekt. Derfor velger mange kalori­fattige matvarer, men de er ofte ultraprosesserte. Man får ganske riktig i seg færre kalorier, men man sender også mindre stimulans ned til L-cellene. Det gjør at det er vanskelig å regulere appetitten når man spiser lettprodukter og andre ultraprosesserte matvarer, sier hun.

Beholder kaloriene

I tillegg til at du ikke får produsert de store mengder GLP-1 når du spiser ultraprosessert mat, bruker heller ikke kroppen din særlig mye energi på å bryte den ned.

Anette Sams beskriver ultraprosessert mat som delvis fordøyd fra produsentens side.

– Ultraprosesseringen gjør at du selv beholder alle kalo­riene du spiser, fordi fordøy­elsessystemet ditt ikke bruker energi på å bryte ned maten.

Hvis maten derimot ikke er prosessert, overtar fordøy­elsessystemet ditt noen av ­kaloriene – fordi maten skal prosesseres av både deg og de hjelpsomme tarmbakteriene dine, forklarer forskeren.

– Så det er to viktige ting: Når du spiser ultraprosessert mat, beholder du selv alle ­kaloriene, og du får ikke ­dannet GLP-1.

Anette Sams er ikke i tvil om at det av flere grunner er sunt å spise mer GLP-1-vennlig mat. Hvis du går ned i vekt av det, kan hun imidlertid ikke si akkurat hvor stor del av vekttapet som skyldes økt GLP-1-produksjon.

– Hvis man skal være ­djevelens advokat, kan man sette spørsmålstegn ved hva som reelt sett ligger til grunn for vekttapet hvis man spiser GLP-1-vennlig mat.

– Kostholdet vil gjøre mye bra for helsen din, og derfor kan man jo spørre: «Er du sikker på at det er på grunn av økt GLP-1-produksjon at man går ned i vekt?» Og nei, det er jeg ikke. Men det skal ikke hindre meg i å fortsette å gi råd om GLP-1-vennlig mat. Dessuten er det jo ikke et argument for ikke å spise på den måten at jeg får flere helsefordeler ut av det, sier Sams.

Hun sier videre at du ved å spise GLP-1-vennlig mat vil få i deg mange grønnsaker og andre planter, og at du muligens derfor vil få i deg færre kalorier enn ellers. Samtidig vil kaloriene sannsynligvis være bedre i den forstand at de både øker GLP-1-produksjonen, og at kroppen din må bruke energi på å bryte dem ned.

Det er altså mange faktorer som kan ha innflytelse på et eventuelt vekttap hvis du ­begynner å spise som Anette Sams anbefaler.

Les også: Disse forandringene på tungen må du aldri overse

Viktig å skille

Sindre Lee-Ødegaard er lege og forsker ved Oslo Universitetssykehus i Oslo. Han er også fagansvarlig i overvektsklinikken Helseresepten. 

– Det er viktig å skille mellom kroppens egen GLP-1 og de GLP-1-medisiner som brukes mot fedme. Naturlig GLP-1 skilles ut i tarmen etter måltid, men brytes ned i løpet av minutter og rekker i liten grad å krysse blod–hjernebarrieren. Effekten blir derfor kortvarig, og først og fremst rettet mot blodsukkerregulering, foreller han.

Han forklarer at GLP-1-legemidler derimot er kjemisk modifisert slik at de varer mye lengre, når suprafysiologiske nivåer og faktisk krysser inn til hjernens appetittsentre. 

– Det er denne sentrale virkningen som gir den markante sultdempingen og den veldokumenterte effekten på vekttap. Mat kan riktignok stimulere noe GLP-1-frisetting, men det har ikke vist å kunne monne for varig vektreduksjon.

Han understreker at det for helse og vektkontroll er helheten som teller: 

– Et balansert kosthold rikt på fiber og protein, med særlig vekt på hjertesunne matvarer, sammen med fysisk aktivitet og gode levevaner. Disse tiltakene virker gjennom mange mekanismer og bør forstås som grunnpilarer for god helse generelt – ikke spesifikt gjennom GLP-1.