Når omsorg sliter deg ut: – Det rammer de beste

De fleste av oss vil i løpet av livet oppleve å bli omsorgspersoner. Om det er foreldre, partner eller barn som blir syke eller pleietrengende, stiller vi opp.

Men over tid kan det bli for mye. Empatikvoten brukes opp, og vi klarer ikke å gi den omsorgen vi ønsker. Dette kalles omsorgstretthet. 

– Omsorgstretthet er det du kan oppleve når du har gitt omsorg til andre over tid, og du har gitt så mye av ditt eget hjerte at hjertet går tomt, sier Janette Røseth. Hun er psykolog og er aktuell med boken «Omsorgstretthet».

Video: Jenny Jenssen: - Dans holder deg yngre

– Det er lett å tenke på omsorg som en uendelig kapasitet av empati, medfølelse og raushet. Men egentlig er det som en muskel du kan risikere å strekke for langt. Da blir du tom. Tom for medfølelse og tom for alle tingene du synes er fint med deg selv, sier hun.

Bruker opp omsorgen

Begrepet omsorgstretthet ble kjent etter at forskere undersøkte hvorfor det var så stort sykefravær innen helse- og omsorgsyrker.

De oppdaget at når du gir og gir av deg selv, går det til slutt for langt. Det samme gjelder for pårørende som står i omsorgssituasjoner over tid.

– Du er ikke en minibank, det er ingen som fyller på omsorgskvoten når det går tomt, du får ikke inn en ny dose omsorg hver måned, sier Janette.

Personer i helse- og omsorgsyrker kan merke at omsorgskapasiteten er på bunn når de kommer hjem fra jobb.

– Da bruker du opp all omsorgen på jobb, og så får familien restefesten når du kommer hjem. Og den smaker ikke alltid like godt som festmaten. Jo flere arenaer du har hvor du må være omsorgsfull, jo større risiko er det for å bli omsorgstrett, sier hun.

Rammer de beste

Om du merker at du har gått tom og ikke orker å gi mer omsorg, handler det ikke om at du ikke lenger er glad i personen som trenger støtte. Tvert imot.

– Omsorgstretthet rammer de beste. Det er fordi du bryr deg så mye, kanskje for mye. Og så brukes du opp. Det kan sammenlignes med utbrenthet på jobb. Det rammer ikke de som er late, det rammer de som vil så mye, de som strekker seg lengst, sier hun.

Hun understreker likevel at det er viktig å ikke snakke ned det å bidra og vise omsorg. For det skal vi selvfølgelig fortsette med.

– Det fantastisk fint å bidra, å hjelpe andre er en kilde til glede. Så folk skal ikke slutte å gi omsorg. Men når det skjer over tid, kan det føre til at man blir omsorgstrett.

Behov for omsorgspause

Når du kjenner at du begynner å gå tom, er det viktig å trekke seg tilbake. Omsorgspause er lov – og det er viktig.

Det er lett å tenke at du har så mye å gjøre at du ikke har tid til en pause, men Janette forteller at pausen ikke trenger å være lang eller omfattende.

– Jeg mener bestemt at alle har plass til omsorgspause, og det er som medisin. Om det så bare er å sitte på do i fem minutter ekstra, der du ikke gjør noen ting, bare ser i veggen. Eller å late som du må ned i boden eller gå en tur til postkassen. Sett en stol i boden og ta deg en pause der, gå en ekstra tur rundt huset når du henter posten. Bitte små avbrekk hvor du kan tenke på noe annet. Det har en betydning, sier hun.

Slike mikropauser kan være nok til å holde ut en lang og slitsom dag.

 – Jeg heier på at folk skal våge å ta det og også å øve på å kalle det en omsorgspause. Da sender du et viktig signal til deg selv om du anerkjenner at du står i mye. At du fortsatt er et godt menneske selv om du tar en omsorgspause. For det handler om å hjelpe seg selv, sier hun.

Tenk på noe fint

Disse mikropausene kan du for eksempel fylle med pusteøvelser, eller du kan minne deg selv på det som er fint i livet. Sollys, en god kopp kaffe, en fin sang på radioen, smilet til naboen når du henter posten. Hyggelige lysglimt i en tung tilværelse.

– Noen synes at den beste måten er å finne ut hva de er takknemlige for i dag. Ikke de store tingene, men den rolige halvtimen midt på dagen eller den gode middagen. Fine ting å være takknemlig for, anbefaler hun.

Sykdommen kan gjøre at personen du skal vise omsorg for, ikke lenger er helt seg selv. Da kan det være godt å minne deg selv på hvem personen en gang var.

– Hvis du har en mor som strever med demens og har endret personlighet, er det lurt å minne seg selv på hvem hun var før. Hva er favorittminnet mitt med henne? sier hun.

Verktøykassen

Hvis du er pårørende over tid og kjenner at du begynner å gå tom, finnes det flere gode råd som kan hjelpe deg med å unngå omsorgstretthet.

Janette forteller at jo mer fokus du har på dette, jo lettere er det å forebygge det.

I boken deler hun en verktøykasse full av verktøy for alle som står i situasjoner med omsorgsbehov. For oss trekker hun frem de to aller viktigste punktene.

Råd #1: Skriv ned

– Hovedverktøyet er å skrive ting av seg. Hvis du har vært i en omsorgssituasjon som føltes uggen, du ble sliten, det ble kanskje sagt noe som ikke er helt greit … Så skriv det ned på en lapp. Kast den gjerne etterpå, du trenger ikke å ta vare på den. Men det å skrive det ned med penn og papir – ikke på mobilen – hjelper deg, sier hun.

Du trenger ikke bekymre deg over rettskrivning eller å skrive utfyllende. Skriv bare akkurat det du føler for, uansett om det bare er en setning, forbudte tanker eller fullt av skrivefeil.

– Skriving er magi, sier Janette.

Råd #2: Pust ut

Det andre punktet handler om pustepauser.

– Når du står i mye omsorg, blir nervesystemet i beredskap hele tiden, det står og dirrer. Da er det ikke rart at du blir dønn sliten. Det er som å være på kontinuerlig joggetur. Men hvis du gjør en god pusteøvelse, roer kroppen seg, sier hun.

Hun minner om at dette er gratis, kan gjøres hvor som helst og ingen legger merke til at du gjør det.

– Det finnes mange avanserte pusteøvelser, men du trenger ikke gjøre mer enn å puste rolig inn og ut, og så stopper du litt på midten. Ta en liten pause før du puster ut. Det skjer mye hvis du gjør det tre ganger, sier hun.

Hvis du føler for noe mer avansert, foreslår hun å puste mer rytmisk. Tell til åtte, og start etter at du har pustet helt ut. Trekk pusten når du kommer til fire, hold pusten på syv og pust ut på åtte.

– Det aktiverer vagusnerven, sjefen for ro og hvile i kroppen, sier Janette.

Tegnene som avslører at du blir manipulert