Karolines (37) mensen-grep endret alt

Lege kommer med en oppfordring til kvinner om menstruasjonssyklusen.

NY FORSTÅELSE: Karoline opplever å ha fått en bedre hverdag.
Publisert Sist oppdatert

– Jeg har vel egentlig ikke tidligere vært bevisst på at humør og energi har svingt i forhold til syklus. Da jeg oppdaget dette, fikk jeg tidenes aha-opplevelse, forteller Karoline Kolstø (37).

Hun bor i Haugesund sammen med samboer og tre døtre på 8, 9 og 11 år og jobber som prosjektleder i Næringsforeningen Haugalandet. 

Ved siden av jobb har hun et aktivt prosjektliv, sitter i diverse styrer og trives best når hun har mange baller i luften.

Tidligere kunne hun i syklusen ofte si til seg selv: Ta deg sammen. Stå i det.

– Selv om kroppen så tydelig kjente at den hadde behov for andre ting, så var jeg opptatt av å gi alt. Jeg lyttet ikke til at den kanskje trengte hvile eller bare det å gjøre andre ting, sier Karoline.

37-åringen beskriver hvordan hun lenge var på jakt etter den perfekte oppskriften på en produktiv dag og produktiv uke.

– Jeg prøvde å gjøre alt likt hele tiden, uten å ta hensyn til hvordan jeg faktisk hadde det.

– Nå har jeg ikke så veldig store humørsvingninger til vanlig, men jeg begynte etter hvert å legge merke til hvordan det å spille på lag med kroppen kunne «makse» potensialet i jobbsammenheng.

Les også (+): Slik går du ned minst 1 kilo i uken med billig og helt vanlig hverdagsmat

«Tracking» av syklus

Karoline forteller hvordan hun noen dager kunne føle seg uovervinnelig, full av idéer og godt driv. Andre dager var derimot tunge og krevende. Hun opplevde å bli lettere irritert, mer selvkritisk og følte seg skikkelig tappet.

– Det gjorde at jeg noen ganger kunne tvile på meg selv og bli usikker på hvor lenge jeg skulle måtte ha det slik. Jeg fikk imidlertid alltid jobben min gjort, men det bare koset så ekstremt mye mer.

En dag lyttet hun til en podcast hvor det ble snakket om syklusen og hvordan man kan tracke denne for å bli i stand til å optimalisere oppgavene både på jobb og hjemme.

For Karoline ga dette umiddelbart en mening, og hun satte seg rett ned og gikk i gang med å tegne kalenderen opp i årstider som representerte de forskjellige fasene i syklusen hennes.

– Så begynte jeg å legge inn møter og arbeidsoppgaver til tider i syklusen som bidro til å makse gevinsten av møtene og oppgavene.

POSITIVE RINGVIRKNINGER: Karoline merker at de endringene hun har gjort også har hatt en positiv effekt på familien.

– Jeg har ikke gjort noen direkte målinger, men om jeg legger kreative møter til perioder der hormonene mine gjør at jeg er mer åpen for kreative prosesser, så sier det seg selv at det kan være svært lurt, forteller Karoline.

Hun begynte i det små bare med å registrere om humøret og energinivået stemte overens med det som hadde blitt formidlet i podcasten.

Etter hvert la hun opp oppgavene mer strategisk. Det handler ikke om at hun hopper over ting hun ikke har energi til, eller at hun har mulighet til å styre kalenderen helt selv.

– Det handler rett og slett om hvordan jeg angriper oppgavene. I de mest sosiale og energiske fasene legger jeg gjerne inn møter, forhandlinger, samarbeid og synlighet.

– De mer «introverte» fasene bruker jeg på dypere konsentrasjonsarbeid, detaljer, planlegging og struktur. Så det er egentlig det motsatte av å jobbe mindre. Det er å jobbe på en smartere måte, forklarer Karoline.

Les også: Dorthe er gynekolog: – Dette skulle jeg ønske at kvinner visste før de kom til meg

Mestringsfølelse

37-åringen opplever å ha fått en helt annen forståelse av seg selv. 

Hun går ikke lenger rundt og føler at det er henne selv som er problemet når energien svinger. Fysisk merker Karoline at hun ikke bruker like mye unødvendig energi på å presse seg.

– Jeg presser meg mer i de «riktige» fasene. Nå har jeg mindre stress, mer mestringsfølelse og en bedre flyt gjennom måneden.

Å tracke syklusen på denne måten har også hatt positive ringvirkninger på familien og fritiden. Nå når hun vet hvilke perioder hun naturlig har mer energi, så legger Karoline også mer av det som gir henne glede til disse dagene.

– Og på dager med lav energi er jeg flinkere til å roe ned, delegere eller senke forventningene. Jeg tror nok ikke at familien merker noen dramatisk forskjell, men det handler jo egentlig bare om at jeg har mer energi inn.

Karoline har valgt å være åpen om egne erfaringer og opplever at reaksjonene er positive.

– Mange kjenner seg veldig igjen, og de gir klart uttrykk for at det gir mening. Flere har testet det ut selv, og har i etterkant fortsatt med å planlegge etter syklusen.

ÅPENHET: Karoline har fått mange positive tilbakemeldinger når hun forteller folk om sine egne erfaringer.

Hun har et klart råd til kvinner som ønsker å prøve det samme: Begynn enkelt. Følg syklusen din i noen måneder . Legg merke til når du har mer energi, når kreativiteten din topper seg, når du trenger mer ro og når du plutselig føler en trang til å omorganisere hele huset.

– Det handler ikke om å følge en rigid plan. Det handler om å få en bedre selvinnsikt og jobbe med kroppen din i stedet for mot den.

Det viktigste av alt er å alltid huske på at det ikke handler om å prestere mindre, men at det handler om å prestere smartere.

– Å forstå din egen biologi er en gave. Det er utrolig hvor mye lettere alt flyter når kroppen din blir et støttesystem i stedet for noe som du kjemper i mot, sier Karoline.

Gir innsikt og forståelse

Å tracke eller spore menstruasjonssyklusen innebærer å notere seg første dag med blødning og registrere ulike fysiske og psykiske forandringer gjennom syklusen, forklarer Katharina Pracon, allmennlege på De Lange Legesenter og står bak @doktordamen på Instagram.

– Dette gjøres for å oppdage mønstre i kroppen, forutsi når mensen og eggløsning kommer, slik at man kan tilpasse aktiviteter og livsstil deretter.

Det kan gi en større innsikt og forståelse for hvordan man fungerer best, eller hvorfor man ikke fungerer like godt i perioder, ifølge legen. 

Katharina Pracon er allmennlege på De Lange Legesenter og står bak @doktordamen på Instagram.

Det å få en forklaring og større forutsigbarhet, er for mange en lettelse.

– Men det er viktig å huske at kvinnekroppen ikke er som en robot og at syklus kan variere fra måned til måned. Dermed kan også plagene og behov for tilrettelegging også variere, påpeker Pracon.

Hun forteller at hun som lege møter mange kvinner som opplever at menstruasjonssyklusen påvirker både energinivå, konsentrasjon, smerteopplevelse og emosjonell regulering.

Å tilpasse arbeidslivet og hverdagen etter menstruasjonssyklusen kan for noen gi bedre energiflyt, økt konsentrasjon og redusert belastning.

– Mange opplever for eksempel mer energi i deler av syklusen og større behov for hvile i andre. Når man tar hensyn til dette, kan det bidra til bedre helse, mindre stress og økt trivsel, forteller Pracon, og utdyper:

– Samtidig er det viktig å understreke at opplevelsen av syklusen varierer mye fra kvinne til kvinne, og tilpasninger bør være individuelle og frivillige.

Les også: Nei, dette er ikke unormalt

Kommer med oppfordring

Legen har en klar oppfordring: Bruk menstruasjonssyklusen som et kompass, ikke en fasit.

Bli kjent med egne mønstre - fysisk, mentalt og emosjonelt - og bruk denne kunnskapen til å ta mer informerte valg i hverdagen.

Les deg gjerne opp på hvordan hormonene fungerer og hva som egentlig skjer gjennom syklusen. Det å forstå sammenhengene kan bidra til redusert selvkritikk og økt mestring.

– Å normalisere variasjon i kapasitet – fremfor å presse seg gjennom alle faser – kan redusere kronisk stress og bidra til bedre mental helse. For mange handler dette om å justere forventninger, ikke senke ambisjoner, forteller legen.

Hun fremhever viktigheten av ikke å sammenligne seg med andre, da det er stor variasjon i hvor mye plager og begrensninger man har. Noen kvinner merker nesten ingenting til syklusen, mens andre er sengeliggende flere dager i måneden.

– Tydelig kommunikasjon med de rundt deg er viktig. Å sette ord på behov for hvile, fleksibilitet eller støtte er ikke et tegn på svakhet, men på ansvarlighet - særlig i familieliv og arbeidsfellesskap hvor belastningen er høy.

– Jeg vil samtidig understreke at hvis symptomer blir så belastende at de påvirker funksjonsnivå, relasjoner eller livskvalitet, er dette et helseproblem som skal tas på alvor og undersøkes av lege, sier Pracon.