Når hun var i stallen med datteren, kom barn bort til henne og spurte: «Mona, skal du dø nå?»

«10 år i dag. Siste kontroll på Ahus etter brystkreft. Alt er bra. Det har vært ti år med frykt, uvisshet, tårer i stillhet, og likevel: Håp.

Livet ga meg mer motgang enn jeg noen gang trodde jeg skulle bære. Men jeg har valgt å møte det med et smil, med tro, med takknemlighet.

I dag feirer jeg ikke bare at jeg er frisk – jeg feirer at jeg fortsatt ­velger å tenke positivt, selv når det er vanskelig. Takk til alle som har gått ved siden av meg. Dette er ikke slutten – det er en ny start.»

Denne teksten ble lagt ut av Mona Henriksen (55) på Nesodden for ett år siden. Full av følelser delte hun gladnyheten hun akkurat ­hadde fått med Facebook-vennene sine. Endelig var det slutt på stadige kontroller for å sjekke om kreften hadde kommet tilbake.

– Livet ble forandret da jeg fikk brystkreft. Jeg er glad jeg bestemte meg for fortsatt å være fysisk aktiv. Jeg har ­syklet, gått i fjellet, kjørt ­alpint, gått langrenn. Det har hjulpet meg, både psykisk og fysisk. Passer jeg på å ikke overdrive, går det helt fint, sier hun og smiler.

Se video: Derfor kan det være lurt å ta en mammografi

Mona er et eksempel på at du etter tøffe kreftbehandlinger kan få tilbake det gode livet. Hun er også et bilde på at nye behandlingsformer gjør kvinner friske av brystkreft.

– Jeg er heldig. Ting ble satt i perspektiv da jeg brått fikk den brutale diagnosen. Å være frisk er ingen selvfølge. Fordi jeg har erfart dette selv, setter jeg enda mer pris på de små, daglige tingene, som en middag med familien eller en tur med venninner, oppsummerer hun.

Kulen i brystet

Vi er på småbruket Mona bor på sammen med ektemannen Christian, og umiddelbart er det en positiv og lett stemning i rommet.

Hun har hele veien snakket åpent om sykdommen. På sin livsreise har hun erfart at det gjør godt å dele og ha samtaler om det som er vanskelig.

– Det rare som kreftrammet, er at det ofte ikke er ­sykdommen som gir sykdomsfølelsen, men behand­lingene. Da jeg oppdaget ­kulen i det ene brystet, følte jeg meg frisk. Det var da behandlingene startet, at jeg plutselig ble syk, forteller hun.

Historien hennes går tilbake til 2015. Hun var på et ridestevne med datteren og fant en kul i det ene brystet. Straks skjønte hun at det kunne være kreft. Moren hennes fikk brystkreft da hun var i 40-årene.

– Jeg var tenåring da mamma ble syk, og jeg husker at hun lå på sykehuset etter operasjonen. Brått var døden en naturlig ting å tenke på. Ordet kreft var jo forbundet med død. Men heldigvis var hun frisk og opplagt, og forsikret meg om at det kom til å gå bra. Vi snakket ikke så mye om det den gangen for mer enn tredve år siden. «Nå er jeg hjemme igjen», sa hun da hun kom hjem, og vi gikk videre, minnes hun.

Da hun som mor til to døtre selv fant den harde kulen, visste hun at hun ville få sjekket den ut fort. Mona jobbet i et eiendomsselskap i Oslo på den tiden, og hadde Volvat rett i nærheten. Der tok de biopsi. Beskjeden hun fikk etterpå, var at de hadde funnet forstadier til kreft. Hun ble sendt videre til Ahus.

Fant kreft

Hun husker ikke i detalj hva som skjedde på sykehuset, men hun ble operert og fikk utført en brystbevarende operasjon. Lymfene under armen ble også fjernet.

– Først fikk jeg beskjed om at jeg ikke kom til å trenge cellegift, men dette endret seg fordi de fant en aggressiv form for hormonell brystkreft. Det ble flere ulike typer cellegiftkurer og stråling til slutt, og det tæret på. Jeg fikk sår i munnen og klarte nesten ikke å spise og drikke. Men jeg hadde ikke noe valg og måtte stå i det. I situasjonen bestemte jeg meg for at kreften ikke skulle få definere meg. Jeg skulle leve livet som før, være med datteren vår i stallen og måkke hestemøkk og sale på og av.

Mona forteller at Christian barberte bort håret hennes mens de var på FaceTime med den eldste datteren, som var i Hemsedal. Og hun fullførte behandlingene og tvang seg til å gå ut på tur, også på dårlige dager.

– Katastrofetanker følger kreftsykdom og kom også til meg, men jeg valgte å ta ting på en positiv måte. Jeg gikk på tur med venninner mens skavla gikk. Vi snakket også om kreften. Det meste føles lettere når man snakker om det. Og det gikk fint. Jeg er her ennå, sier hun med latter i stemmen.

God tid med familie og venner var en viktig del av hennes rekonvalesens. Etter første runde med cellegift fikk hun grønt lys fra legen om å dra på venninnetur, så det gjorde hun. «Hvordan er det å ha cellegift i kroppen?», spurte venninnene, og hun forklarte.

Reaksjonene

Når hun var i stallen med rytterdatteren, kom barn bort til henne og spurte: «Mona, skal du dø nå?» De så at hun hadde mistet håret. «Nei, det tror jeg ikke. Legene opp­daget det tidlig, så jeg tror dette skal gå fint», svarte hun da.

Hun har i ettertid sett at perspektivet endret seg da hun satt med en nål i den ene armen og fikk cellegift. «Nå gleder jeg meg til å gå i skogen en tur etterpå», tenkte hun. Ingenting ble tatt for gitt, alle gjøremål hadde et plusstegn foran.

– Nå er det mange år siden det var tøft, og jeg er friskmeldt. Jeg har landet i at jeg var heldig som oppdaget kulen tidlig. Livet mitt leves uten store forbehold. Jeg jobber som administrasjons­sekretær i Nesodden Idrettslag og stortrives i en variert arbeidshverdag. Å tilrettelegge for idrett for barn og unge er veldig meningsfylt, oppsummerer hun.

Rett som det er, sjekker hun brystene i dusjen eller på jobb. Det er nærmest blitt en vane.

– Om kreften kommer tilbake, skal jeg oppdage den tidlig. Hadde jeg oppdaget kulen mye senere enn jeg gjorde, er det ikke sikkert det hadde gått så bra, understreker hun, og legger til:

– Benytt deg av Mammografiprogrammet og vær flink til å sjekke deg selv. Er du i tvil, oppsøk lege. Du kan også be en venninne kjenne etter. Alle kuler må sjekkes. Hvis det er kreft, er det viktig å følge alle rådene fra legen. Når behandlingene starter: Prøv å gå tur, selv om formen er dårlig. Ute i naturen ryddes tankene, og du føler deg ofte lettere til sinns samtidig som kroppen holdes i gang, råder hun.

Mona vet at det etter kreftbehandling er lett å bli redd for å få kreft andre steder på kroppen. Da hun fikk smerter i ryggen, ble hun bekymret.

– Når du er usikker, gå til legen. Få det sjekket ut og avkreftet. Min lege sa: «Vi tar en kontroll på deg», og så var alt bare fint, forteller hun. 

Brystkreft: Mange rammes

Brystkreft er hyppigste kreftformen hos kvinner og rammer flere enn 4000 i Norge hvert år. Det tilsvarer 23 % av alle krefttil­feller hos kvinner.

Takket være forskning på behandling og tidlig oppdagelse overlever flere enn tid­ligere. Om man jevnlig undersøker brystene og går til mammografi, kan kreften oppdages tidligere og flere liv kan reddes.

Siden 1965 har det vært en årlig, jevn økning i antall brystkreft-rammede. Det finnes ingen klar årsak til denne økningen, men mye tyder på at det er et samspill mellom arv, hormoner og livsstil. Noen tilfeller kan trolig forebygges ved lavere alkoholforbruk, omlegging av kosthold og økt fysisk aktivitet.

Andelen som får brystkreft, har økt, men overlevelsen har også bedret seg betydelig de siste 50 årene. Ni av ti kvinner som rammes er i live fem år etter diagnosen. I dag er det rundt 63 000 personer i Norge som har blitt friske av, eller lever med brystkreft.

Kilde: rosasloyfe.no

Helén ble «aldri» frisk etter kyssesyken. 29 år gammel fikk hun det tøffe svaret