Raskt ned i vekt med knekkebrød

I 2004 lanserte sykehuset i Vestfold «Knekkebrødkuren». Den ble laget for folk med ekstrem fedme som skulle forberede seg til vektreduserende kirurgi. Dietten baserer seg på et kosthold med lite sukker og fett, men godt proteininnhold. Det er primært basert på knekkebrød med ulike pålegg, grønnsaker og mye væske.

Man vil gå raskt ned av dietten, fordi man bare spiser 1000-1200 kalorier daglig, mens et gjennomsnittsmenneske vil ha et vedlikehold på mellom 1500-2000 kalorier, altså vil man beholde nåværende vekt med et slikt inntak. 

Hvor mange kalorier man trenger i løpet av en dag avgjøres av høyde, vekt og aktivitetsnivå, både inkludert og utenom trening.

Hanne Torvø har gledet mange med sine matoppskrifter via Instagram på sunne_matgleder. Oppskriftene gir detaljert beskrivelse av næringsinnhold, noe som er viktig for Torvø, fordi hun har hatt diabetes 1 i over 50 år.

– Jeg har en ny insulinpumpe som krever at jeg legger inn hvor mye karbohydrater jeg spiser til hvert måltid, sånn at den kan beregne hvor mye insulin jeg trenger. Tidligere logget jeg for meg selv mer sånn «et glass melk», én brødskive», men nå har jeg bedre kontroll.

Med oppskriftene hun deler, kan følgerne ha full kontroll over karbohydratinntaket, noe som også er noe mange som slanker seg er opptatt av.

– Det er sjelden jeg baker, men jeg har til og med kunnet lage kanelsnurrer jeg kan spise ved å ha oversikt over karbohydratinntaket.

Hun understreker at Instagram-kontoen hennes ikke primært er en slankeside, men at hun brenner for å lage sunn mat med nok proteiner som ikke er vanskelig å tilberede.

Les også: (+) Hanne Torvø sine knekkebrødoppskrifter og andre fristelser

Fiber er viktig

Når det gjelder knekkebrød er hun opptatt av at fiber er viktig, og lager derfor fiberrike knekkebrød som metter lenge.

– For de som vil slanke seg er det veldig lett å forholde seg til knekkebrød. En brødskive kan være tykk eller tynn, og vanskelig å beregne kaloriinnholdet i uten å veie maten. Og man må ikke lage det fra bunnen av heller. En av mine favoritter er Din Stund fra Wasa med tomat, fersk mozzarella og avokado. Man må bare passe litt på osten for kalorimengden.

Hun understreker at diabetes ikke er noen sukkerallergi.

– Jeg kan spise alt, men det handler om kunnskap om næringsinnhold og spesielt karbohydrater i maten. Det viktige er at sunn mat på de fleste dager er best, slik det er for alle, med eller uten diabetes 1.

Vær forsiktig

Hvis du følger knekkebrøddietten er det noen ting du må passe på: Drikk nok vann, og få i deg vitaminer, for eksempel med en multivitamintablett daglig. Kuren bør ikke brukes i mer enn tre måneder, og etter det bør man gradvis øke kalorimengden ved å innføre annen mat. Barn og ungdom i vekst bør ikke følge en så kalorirestriktiv diett.

Ragnhild Lekven Fimreite er autorisert klinisk ernæringsfysiolog, lektor og forfatter. Hun har lang klinisk erfaring fra sykehus, pasientveiledning, kurs og undervisning, jobber daglig med overvektige og har møtt flere pasienter som har prøvd denne dietten for å gå raskt ned i vekt.

– Få klarer å stå på et slikt kosthold i lengre tid. Enkelte synes det kan være en fin start fordi dietten er konkret og oversiktlig, men så blir det ofte for tøft å stå i det over tid, og da ønsker de å gå over til mer personlige og individuelle tilpasninger.

Fimreite forteller at knekkebrødkuren passer for mennesker som ønsker rask og effektiv vektnedgang med oversikt over hva og hvor mye man skal spise.

– Utfordringen med dietten er hovedsakelig at det er lite mat og begrenset med kalorier. Ikke uventet vil den begrensede mengden gjøre at en del opplever økende sultfølelse. 

Les også: Maten som kan forebygge kreft

God balanse

Fimreite understreker at knekkebrødkuren er ernæringsmessig balansert, og at den langt på vei gir næringsstoffene man trenger.

– Utfordringen er ofte proteinmengden, som kan være vanskelig å dekke når man spiser lite. Dietten er likevel variert og inneholder flere valgmuligheter innenfor pålegg, kjøtt, fisk, melkeprodukter, frukt og grønnsaker.

Ettersom dietten er ment til å være en introduksjon før vektreduserende kirurgi, er den først og fremst tenkt som en midlertidig diett.

– Den kan ses på som en kvikk-start som gjør at man føler man kommer raskt og effektivt i gang. Det kan være motiverende å se at kiloene løsner raskt. Samtidig vil mange gå seg lei av kuren og av bare å spise knekkebrød. Man kan føle sultfølelsen som krevende. Lite mat og sult er den største triggeren til cravings. Da får man gjerne et enormt behov for raske karbohydrater, ultraprosessert mat og annen kost som gir rask tilfredsstillelse i belønningssenteret. Suget kan bli så stort at man sprekker.

Vil ikke lære noe

Dersom man kun følger en spesifikk og veldig kalori-restriktiv diett, vil man ifølge Fimreite ikke nødvendigvis lære noe om kosthold eller hva som er den egentlige utfordringen i eget kosthold. Man vil da fortsette å være avhengig av å følge planer som har strenge regler for å lykkes, uten å være garantert at det virker på sikt.

– Man får ingen kunnskap om hvilke tilpasninger som fungerer for seg selv, og man følger bare generelle planer eller opplegg. Det blir som å være på et nytt sted og bare følge etter noen andre. Da lærer du aldri veien, du henger bare på, sier hun.

Ernæringsfysiologen understreker at knekkebrødkuren vil gi effekt for de aller fleste.

– De fleste som følger dietten til punkt og prikke, opplever å gå ned i vekt og får relativt raskt resultat. Men, det er ikke en målsetting å leve på denne måten over lang tid, sier hun.

– Jeg er opptatt av å se på hele fysiologien og kostholdet hos enkeltmennesket i en helhet. For eksempel bruker kroppen næringsstoffene i en spesiell rekkefølge. Den bruker sukkeret først før den etter hvert går over på fettforbrenning. Dermed er ikke kalorimengden det eneste som teller. Også sammensetningen i kostholdet har noe å si for hvor mett man kjenner seg og hvor raskt kroppen nærmer seg fettforbrenning, sier hun.

Fimreite har skrevet den populære boka Fem trinn til bedre fettforbrenning.

– Der beskriver jeg hvordan man systematisk kan gå frem for å justere kostholdet med helt vanlig mat – for så å komme nærmere og raskere i gang med fettforbrenning. Det er ikke en diett, men kunnskap om hvordan næringsstoffene virker på kroppen og hvordan man enkelt kan justere kostholdet med egne tilpasninger for å få effekt. Jeg er svært opptatt av at kostholdet skal tilpasses den enkelte og deres helse og kropp, sier hun. 

Les også: (+) Denne maten øker kroppens eget «slankemiddel»

Knekkebrødkurens hovedmeny

Frokost: 1–2 grove knekkebrød med valgfritt pålegg. 1 glass skummet melk eller 1 Yoplait yoghurt 00 %. Vann og grønnsaker i fri mengde. Kaffe/te uten melk/sukker.

Lunsj: 2 grove knekkebrød med valgfritt pålegg. Ellers likt som frokosten.

Middag: 150 gram mager fisk (som torsk eller sei) eller 70 gram kokt laks, makrell eller annen fet fisk, eller et kyllingbryst bakt i ovn eller stekt i teflonpanne uten stekefett, eller 100 gram magert rent kjøtttilberedt uten stekefett.

Tilbehør: 1 liten potet eller 2 spiseskjeer kokt fullkornsris eller 2 spiseskjeer fullkornspasta. Vann og grønnsaker i fri mengde.

Kveldsmat: Samme som lunsj.

I tillegg: 1,5 liter væske i form av vann, sukkerfritt mineralvann brus, mineralvann eller saft, kaffe/te uten melk/sukker. 1 multivitamintablett, for eksempel Nycoplus Multi eller Vitamineral. 1 teskje margarin – brukt til knekkebrødene eller steking

Utenom kostplanen kan du spise kokte eller rå grønnsaker og 1 frukt per dag (for eksempel 1 eple,1 pære, 1 fersken, ½ banan eller 10–12 druer).

Tips til gjennomføring av knekkebrødkuren: 

Pålegg: Ett knekkebrød kan ha 1 spiseskje makrell i tomat, røkelaks, peppermakrell, sardiner, sild eller tunfisk. Ett kan ha et tynt lag cottage cheese m/grønnsaker (paprika, tomat, agurk, reddik etc.) eller magerost.

Forslag til de fire andre knekkebrødene: Kokt skinke, pastramiskinke,kalkunpålegg, mager leverpostei, bankekjøtt, reker, crabsticks, fiskepudding, fiskekaker, egg i skiver, grønnsakpålegg.

Kuren bør ikke brukes i mer enn tre måneder. Etter det bør man gradvis øke kalorimengden ved å innføre annen mat.

Kilde: Sykehuset i Vestfold