Ned i vekt

- Spinat kan påvirke kroppens sultsignaler

Hevder spinat holder deg mett ekstra lenge.

NED I VEKT: Svenske forskere mener å ha funnet ut at stoffer fra spinat kan være effektive når du vil gå ned i vekt, fordi de kan påvirke kroppens egne sultsignaler.
NED I VEKT: Svenske forskere mener å ha funnet ut at stoffer fra spinat kan være effektive når du vil gå ned i vekt, fordi de kan påvirke kroppens egne sultsignaler. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: Thinkstock.com
Sist oppdatert

Kosttilskudd

Klikk Helse gjør oppmerksom på at forskerne Charlotte Erlanson-Albertsson og Per-Åke Albertsson står bak et kosttilskudd som er basert på forskningen omtalt i denne artikkelen.

Svenske forskere mener å ha funnet ut at stoffer fra spinat kan være effektive når du vil gå ned i vekt, fordi de kan påvirke kroppens egne sultsignaler.

Sug etter mat mellom måltidene

Problemet for mange som sliter med å gå ned i vekt, er at de ofte har et sug etter å spise noe mellom måltidene.

Det kan henge sammen med at de ikke blir ordentlig mette etter måltidene, ifølge professor i medisinsk og fysiologisk kjemi ved Universitetet i Lund, Charlotte Erlanson-Albertsson.

Mye bearbeidet og moderne mat tas, ifølge henne, for tidlig opp i fordøyelsen, og maten kommer da ikke ned i tynntarmen på en slik måte at metthetshormoner skilles ut.

Ville forsinke nedbrytingen

Dette ville hun og mannen hennes, Per-Åke Albertsson, se nærmere på.

Han er professor i biokjemi og forsker på grønne vekster, også han ved Universitetet i Lund.

Julen 2004 satt de to forskerne ved kjøkkenbordet sitt og diskuterte om det kunne finnes noe som kunne drøye nedbrytingen av maten i tarmen.

Det er nemlig slik at jo raskere denne nedbrytingen går, desto raskere blir vi sultne.

Sammen fikk de en idé om at spinat kanskje kunne brukes til å forsinke nedbrytingen av det vi har spist og holde oss lenger mette. Dermed ville det bli lettere å unngå å småspise mellom måltidene og enklere å gå ned i vekt.

Forsinker fordøyelsen

Det svenske professorparet har siden den gang, sammen med et forskerteam, gjort en rekke studier på et ekstrakt utvunnet fra spinat. Konsentratet skal kunne stagge sulten eller dempe sultfølelsen og søtsuget.

Hemmeligheten mener forskerne ligger i den høye konsentrasjonen av et stoff som finnes i spinatkonsentrat: thylakoider.

Thylakoider finnes i alle grønne blader, og er en miks av molekyler som fungerer som klorofyllbærere under fotosyntesen og som «samler opp» energien planten får fra solen.

Thylakoidene forsinker fordøyelsen av maten i tynntarmen slik at den når så langt ned i tarmen at metthetshormonene der frigis og sender signaler om at du er mett til hjernen. Når disse hormonene ikke frigis, blir vi raskt sultne igjen, og mange blir fristet til å småspise.

Dette er altså uheldig hvis man har et vektproblem.

Thylakoidene gjør altså at vi holder oss mette lenger og lettere klarer å holde oss til faste måltider uten småspising.

- Stoffene påvirker også bakteriefloraen i tarmen, og fungerer som mat for de gode bakteriene. Testresultater har vist at blodfettet senkes og forbrenningen øker, sier Erlanson-Albertsson.

Ned én kilo ekstra

Forskerne har gjort flere testforsøk, blant annet på en gruppe med 26 middelaldrende kvinner som alle var definert som overvektige.

Hver dag i to måneder skulle halvparten ta en shot med spinatkonsentratet. Samtidig fulgte de et strengt kostholdsregime basert på tre måltider om dagen uten mellommåltider.

Resten av forsøkspersonene fulgte samme kostregime, men de fikk et placebotilskudd i stedet for spinatkonsentratet.

- Resultatet var at begge gruppene gikk ned i vekt, i snitt fem kilo, men gruppen med spinatkonsentratet gikk ned ca. én kilo mer. Testpersonene i denne gruppen følte helt tydelig en endring i hvor ofte de følte sult og tenkte på mat, og de rapporterte at metthetsfølelsen holdt seg lenger, forteller Erlanson-Albertsson.

Må være ekstrakt

Kanskje du lurer på om du like gjerne kan spise masse fersk spinat og få samme effekt? Det kan du ikke, ifølge forskeren.

- Thylakoidene ligger inne i selve cellene som er beskyttet av cellulosevegger, men disse klarer ikke kroppen vår å bryte ned selv. Dette forgår gjennom en egen prosess i laboratoriet, hvor spinatbladene moses, filtreres, vaskes, sentrifugeres og til slutt blir tørket, slik at de ender opp i pulverform, forklarer Erlanson-Albertsson.

Korttidsstudiene på spinatekstraktet er allerede publisert, og langtidsstudiene publiseres snart. I tillegg kommer det snart en tysk forskningsrapport som uavhengig av studiene i Lund, kan vise til det samme resultatet.

Skeptisk

Kjetil Retterstøl, professor i ernæring ved Universitetet i Oslo, er imidlertid ikke like overbevist om den gode effekten som spinatekstraktet tillegges.

- Dette med appetitt er veldig komplisert, og jeg har vært involvert i flere slankepiller som skulle påvirke og dempe appetitten. Men hver gang har det dukket opp bivirkninger når mange begynner å kjøpe produktene, sier Retterstøl.

- Thylakoider kjenner jeg ikke til, men på generell basis vil jeg si at dersom man forsker seg fram til noe som er effektivt og virker, vil store selskap tilby store summer og kjøpe det opp. Dersom det virkelig virker, risikerer det å bli trukket som kosttilskudd og omklassifisert til et legemiddel, men dette krever så mye dokumentasjon at det for de fleste stopper her, forteller han.

- Det skal mye til for å trenge gjennom på denne arenaen, siden det er først når mange bruker det, at man kan se eventuelle bivirkninger. For at et produkt skal bli godkjent som legemiddel, er det en lang vei, sier professoren.

Denne saken ble første gang publisert 13/08 2014, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også