Kontroversielt om blodtypedietten!

Den såkalte blodtypedietten påstås å kunne kurereallergi, overvekt og hjerte- og karsykdommer.

HYPOTESE: I følge blodtypedietten må vi velge mat med lektiner som ikke reagerer med vår egen blodtype for å unngå sykdom.
HYPOTESE: I følge blodtypedietten må vi velge mat med lektiner som ikke reagerer med vår egen blodtype for å unngå sykdom. Foto: Foto: Molnár Ákos/iStockPhoto
Sist oppdatert

Men både blodtypeeksperter, ernæringsfysiologer og immunologer er skeptiske til teorien bak blodtypedietten og om det i det hele tatt har noe for seg, og mener det bør mer forskning til før man kan si noe om sammenhengen. Tilhengerne av denne dietten hevder på sin side at den hjelper og at den både får folk ned i vekt og tar bort symptomer på allergi og andre sykdommer.

Lektiner

Et av hovedelementene i opplegget for blodtypedietten er at personer med forskjellig blodtype A, B, AB eller O må spise forskjellig type mat for å unngå såkalte skadelige lektiner. Lektiner er en type protein som finnes i maten og som under visse forhold kan føre til at celler smelter sammen i større enheter. Dette kalles agglutinering. Anne Marie Bakke-McKellep fra Norges Veterinærhøgskole sier vi ennå står overfor mange ubesvarte spørsmål når det gjelder lektinenes virkning i kroppen. Av de mange hundre forskjellige lektiner som finnes i matvarene, er det bare et fåtall som er analysert og som vi kan si noe om. Så langt er det klart at lektiner både kan ha positive og negative helseeffekter på dyr og mennesker. Noen lektiner virker som hjelpestoffer for absorpsjon av viktige næringsstoffer, mens andre kan virke som gift hvis det spises i store mengder.

Mangel på dokumentasjon

Men at blodtypen som den enkelte av oss har er bestemmende for hvilke lektiner (og dermed matvarer) vi tåler, er foreløpig ikke anerkjent viten. Det er ikke gjort noen sammenliknende studier på dette området og det finnes ingen dokumenterte studier på effekt. Dette er, i følge forsker Kåre Birger Hagen ved Statens institutt for folkehelse, et stort problem fordi vi risikerer at en stort antall personer prøver seg frem på egenhånd uten nødvendig forhåndskunnskaper om ernæring, og at det settes i gang behandlinger som gjør mer skade enn nytte.

Spørsmålet er fremdeles ubesvart og det er fristende å tro at de som legger om kostholdet sitt for å oppnå et slikt resultat, også samtidig spiser mindre, mye mindre, enn hva de gjorde før - og kanskje hiver de seg på tredemøllen samtidig. Dermed står vi fremdeles med et åpent spørsmål om hva som virker - blodtypedietten i seg selv, redusert kaloriinntak eller trening.

Ikke "farlig"

I følge blodtypediettens teori skal personer med type O trives best med rødt kjøtt, grønnsaker, noe nøtter, frukt og frø, mens de med blodtype A bør holde seg til belgvekster, noe fisk, soyamelk og soyaost og litt olje og nøtter. Ingen av diettene tillater bruk av melk i særlig utstrakt grad.

Klinisk ernæringsfysiolog Margaretha Haugen har gjort beregninger på kosten og, litt avhengig av hva du velger fra de ulike listene, så er det mulig å sette sammen et kosthold som tilfredsstiller de ernæringsmessige behovene - med unntak av enkelte vitaminer og mineraler (for eksempel kalsium). Dette kan rettes opp med bruk av kosttilskudd - noe som dietten faktisk anbefaler.

Hva skal man velge?

De fleste mennesker er vel opptatt av å spise riktig og å spise mat som gir best mulig helse - forutsatt at det ikke krever for store endringer og utfordringer. Å følge blodtypedietten innebærer imidlertid radikale endringer for de fleste. Ikke bare rent praktisk fordi hver blodtype etter teorien bør holde seg til et spesielt utvalg av matvarer, men også fordi det krever kunnskap om ernæring for å sikre at man får alle nødvendig næringsstoffer dekket.

Enn så videre er de fleste fagfolk innen ernæring, blodforskning og immunologi tilbakeholdne med å ville gi anbefalinger fordi det ennå er mye vi ikke vet om virkningen av dietten. Kanskje er det ikke dietten i seg selv som virker - men det faktum at man tar kosthold på alvor!

Denne saken ble første gang publisert 07/09 2001, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også