Hvorfor virker blodtypedietten tilsynelatende så bra?

Leter man på internett, finner man at de som bruker blodtypedietten er blitt kvitt vektproblemer, godtesug, leddsmerter, allergier, fordøyelsesbesvær osv. De fleste er meget fornøyde med dietten, og de føler seg generelt bedre enn før, til tross for at det kan være krevende å følge blodtypedietten. Man kan spørre seg hvorfor brukerne av blodtypedietten gjør disse erfaringene. Her kommer ikke løsningen, men noen forslag.

Ved beregning av næringsinnholdet i blodtypedietten viser det seg at den generelt sett er sunn. For de aller fleste næringsstoffer ligger inntaket, hvis man spiser slik som D'Adamo anbefaler, omtrent på nivå med anbefalingene fra Sosial- og helsedirektoratet. Riktignok er D'Adamos anbefalinger pakket inn i mer spennende papir, slik at folk blir nysgjerrige og fristet til å høre på ham, men forskjellen i praksis blir ikke nødvendigvis så stor. De som skifter fra et vanlig norsk kosthold (hva nå det er) til blodtypedietten, får rett og slett et sunnere kosthold.

Vektregulering

Når det gjelder vektregulering, er det viktig å ta i betraktning at D'Adamo anbefaler fysisk aktivitet tilpasset din blodtype, han anbefaler bruk av magre matvarer, og han anbefaler tre hovedmåltider og ett til to mindre måltider per dag. Alt dette er viktig for den som ønsker å kontrollere vekten. Porsjonsstørrelsene D'Adamo anbefaler, er forholdsvis moderate. Energiinnholdet i måltidsplanene er lavt, stort sett under 2000 kcal per dag. Godtesuget vil antakelig også bli mindre når det legges opp til mange måltider, og han er svært flink til å ha ett mellommåltid med kake, kjeks, nøtter eller tørket frukt hver dag.

Fiber mot forstoppelse

Mennesker som har hatt forstoppelse i lange tider rapporterer om bedring når de går over til blodtypedietten. Det er ikke overraskende. Kostberegningen som ble gjort for denne vurderingen ga ca 30 g fiber per dag, både for blodtype O og blodtype A. Dette er betydelig mer enn i vanlig norsk kost i følge en undersøkelse fra 1997.

Revmatisme

Når revmatikere med blodtype A rapporterer om bedring i leddene når de legger om til blodtypedietten, kan dette ha sammenheng med at mange revmatikere blir bedre på en vegetarisk kost eller en kost uten rødt kjøtt. Dette er blant annet vist i en norsk studie.

Allergi

Blodtypedietten ekskluderer en rekke matvarer. Når mange føler seg bedre av sine allergier når de følger dietten, kan det blant annet være fordi de er blitt flinkere til å tenke over hva de spiser, og at D'Adamo har utelatt mange av de matvarene det er vanlig å reagere på i sine dietter.

I hverdagen - best for enslige?

Blodtypedietten kan stimulere til et sunnere kosthold, men er mest egnet for enslige eller par med samme blodtype. Den er svært vanskelig og arbeidskrevende å gjennomføre i familier der medlemmene har forskjellige blodtyper. å legge om til blodtypedietten betyr for mange store endringer i kosthold og livsstil. Kanskje er det første gang de virkelig begynner å tenke over hva de putter i seg, uten at det er forbundet med dårlig samvittighet eller slanking. D'Adamos (i store trekk) sunne matvaner og gode måltidsrytme påvirker dem positivt. De blir inspirert til å prøve nye matvarer og retter, og koser seg med maten. I tillegg håper de at de skal bli sunnere og friskere, og de føler seg bedre.

Gammel kunnskap i ny innpakning

Det er ikke ønskelig å ta fra brukerne av blodtypedietten alle de positive effektene. Likevel er D'Adamos diett i bunn og grunn bare sunt ernæringsvett i ny og penere innpakning. Det fascinerende er at bøkene selger så bra og at dietten vekker så stor entusiasme, på tross av det svake teorigrunnlaget. Den vitenskapelige bakgrunnen for blodtypedietten er foreløpig ikke bare usikker, men muligens totalt fraværende.

Likevel ikke på forskningsfronten

Peter J. D'Adamo påberoper seg å drive seriøs medisinsk forskning på lektiner. På tittelbladet til den norske utgaven av boken hans står det at han har skrevet mange artikler for medisinske tidsskrifter. Men ikke en eneste artikkel som omhandler hans forskning er å finne i Medlines databaser, en av verdens største samling av medisinsk forskning (søk 24. oktober 2000, bekreftet på nytt i 2008). Det er heller, så vidt jeg kunne finne, ingen andre som har undersøkt kostholdets virkning på mennesker med forskjellige blodtyper. Til tross for at D'Adamo plasserer seg selv i forskningsfronten, er hans nyeste referanse i Blodtypedietten fra 1993.

Det er også underlig at mange av artiklene D'Adamo oppgir som referanser er så gamle at det ikke finnes sammendrag i Medlines database. Dette betyr selvfølgelig ikke at det ikke er noe i D'Adamos teorier, men foreløpig er de ikke annet enn - nettopp - teorier.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!

Spis for blodtypen din

Blodtypedietten

Du spiser kanskje sunnere med blodtypedietten, men fagfolk støtter ikke teorien bak dietten.