BLODTYPEDIETTEN: Blodtypen din bestemmer hva slags matvarer du kan spise.

BLODTYPEDIETTEN: Blodtypen din bestemmer hva slags matvarer du kan spise. © Foto: Berekin/iStockPhoto

Spis for blodtypen din

Blodtypedietten

Du spiser kanskje sunnere med blodtypedietten, men fagfolk støtter ikke teorien bak dietten.

Teorien bak dietten er at alle mennesker er ulike, og derfor trenger ulik mat. Alle personer har blodtype A, B, AB eller 0 - alle matvarer inneholder lektiner, stoffer som kan binde seg til antigener på celleoverflatene våre. Grunnleggeren D’Adamo frykter at feil kost gjør at lektinene reagerer negativt med blodet vårt. Han fremholder derfor at vi må velge mat med lektiner som ikke reagerer med vår egen blodtype for å unngå sykdom. Det finnes imidlertid ingen holdepunkter for at lektiner oppfører seg på denne måten i kroppen.

Liker du å velge maten din basert på hva du syns smaker godt? Eller velger du også bevisst ut fra hvilke matvarer som er sunne? En diett som kalles Blodtypedietten snur nå opp ned på dette. Mannen bak dietten hevder at du får bedre helse ved å velge matvarer basert på hvilken blodtype du har. Det er ikke lenger sånn at all sunn mat er sunn for alle, hevder han.

Blodtypedietten tar utgangspunkt i at mennesker har blodtyper som faller i fire kategorier: A, B, O og AB. D'Adamo hevder at blodtype O er en slags ”ur-blodtype” som alle mennesker hadde frem til ca 20 000-15 000 år f.kr. Siden utviklet blodtype A, B og AB seg. Mennesker med forskjellig blodtype trenger forskjellig mat på grunn av de ulike antistoffene på de røde blodlegemene, hevder D’Adamo. Dette forklarer han med noe som heter lektiner, en type proteiner som kan binde seg til karbohydratforbindelser. Lektinene i maten vi spiser tas opp i blodet og kan binde seg til kroppens egne lektiner på blodlegemene. Forskjellige matlektiner sies å binde seg til de forskjellige blodlektinene. Disse koblingene kan føre til flere mer eller mindre alvorlige symptomer, hevder diettens far. D’Adamo har laget en liste med oversikt over hvilke matvarer personer i de forskjellige blodgruppene ”tåler”.

Skaper lektiner sykdom?

Blodtypene har utviklet seg i takt med menneskenes evolusjon. Dette ligger også til grunn for hvilke matvarer som er med i listene til de ulike blodtypene. Einar Kristoffersen, førsteamanuensis ved Gades institutt, Universitetet i Bergen, sier i et intervju med Nettdoktor (nettstedet er nå lagt ned) at dette er uproblematisk. Når det gjelder D’Adamos teori om lektiner, har han derimot følgende å si:

”Den store glippen i boken kommer når man hevder at lektiner i maten kan klumpe sammen ens egne røde blodlegemer om man ikke spiser riktig. Utfra min viten finnes det ingen holdepunkter for at lektiner oppfører seg på denne måten i kroppen. Dermed er det lite som tilsier at koplingen mellom blodtype og kosthold er holdbar, og resonnementet om at de ulike blodtypene kan unngå sykdom ved å holde seg til en bestemt diett faller også sammen.”

Ulike kategorier

Matvarene som anbefales i blodtypedietten varierer for hver blodtype, ut fra teorien om blodtypenes opprinnelse og lektinteorien. Matvarene deles inn i tre kategorier for hver blodtype:

  • matvarer som anbefales (medisinske)
  • kan brukes i noen grad (nøytrale)
  • bør utelates fra kostholdet (unngå)

I hovedsak skal personer med blodtype O spise en «jeger- og sankerkost», med et høyt proteininntak og mye kjøtt. Personer med blodtype A bør ha en vegetarisk profil på kosten og unngå rødt kjøtt. Listene som presenteres inneholder blant mange spesielle og spennende matvarer en del underfundigheter. For eksempel er terteskjell (en bakervare) plassert i kategorien sjømat, og er oppført som nøytral for blodtype O. Samtidig anbefales blodtype O å unngå hvetemel! Ut over en del sære matvarer, anbefaler D’Adamo stort sett sunn og mager mat, med mye hvitt kjøtt, grove kornprodukter (dog ikke hvete) og mye frukt og grønnsaker. Henholdsvis 39 og 49% av den norske befolkning har blodtype O og A, og diettene som D’Adamo har satt opp for disse blodtypene kan se ut som om de avviker mest fra et ”vanlig norsk kosthold” .

Blodtypediettens hjemmeside: Eat Right For Your Type

Treningsvideoer

Øvelsen som gir en snerten rumpe

Øvelsen er effektiv for både...

Se video

3. Flies med håndvekter

En brystøvelse der du trener bevegelighet...

Se video

1. Push-ups med vekter

Klassisk øvelse som gir deg bedre holdning.

Se video

4. Pullover med vekter

Øvelsen som gjør overkroppen mer...

Se video

2. Fremoverbøyd roing med håndvekter

Tren holdningsmusklene med denne enkle...

Se video

5. Skulderpress

Gir deg god holdning og økt selvtillit!

Se video

Slik gjør du armhevninger riktig

Supereffektiv for overkroppen.

Se video

Utfall gir deg strammere rumpe og lår

Enkel øvelse for kjappe resultater.

Se video

På forsiden av Slank

faste 5-2 dietten

Er dette egentlig bra for deg?

To ting du må passe på hvis du faster to dager i uken.

Greit å være tykk så lenge du er sunn?

Og er det noe som heter "sunn overvekt"?

VB6: Du vil ikke gå ned i vekt om du spiser vegansk mat gjennom dagen, for så å skeie ut med store biffer i fløtesaus, sjokoladekaker med masse egg og smør, milkshakes og osteterninger på kvelden.=

- Spis hva du vil etter klokken 18

Nå er det VB6-dietten som gjelder.

Mest leste saker på klikk.no

artikkel bilde

Kjenner du igjen kjendisen?

Nei, det skal nemlig mye til...

artikkel bilde

Knaker kneet, må du være obs

Noen lyder fra ledd er helt ufarlige, andre kan bety slitasje.

artikkel bilde

Stor påskequiz for hele familien

25 spørsmål å bryne seg på for både store og små.

henter innhold

Tjenester fra klikk.no

Redaktør Helse:

  • Leder digitale medier:

    Tore A. Godager

  • Redaktør:

    Jan Thoresen

  • Ansvarlig redaktør:

    Elisabeth Lund-Andersen

  • Kontakt oss:

    Klikk her

Mest leste på Slank

Kom raskere i gang med 5:2-dietten på denne måten

Kickstart metoden med råd fra blant andre PT Line Marion Kjøniksen.

Er dette egentlig bra for deg?

To ting du må passe på hvis du faster to dager i uken.

Du går ned en halv kilo i uka med 5:2-dietten

5:2-dietten er enkel, men ekspertene er ikke overbegeistret.