BLODTYPEDIETTEN: Blodtypen din bestemmer hva slags matvarer du kan spise.

BLODTYPEDIETTEN: Blodtypen din bestemmer hva slags matvarer du kan spise. © Foto: Berekin/iStockPhoto

Spis for blodtypen din

Blodtypedietten

Du spiser kanskje sunnere med blodtypedietten, men fagfolk støtter ikke teorien bak dietten.

Teorien bak dietten er at alle mennesker er ulike, og derfor trenger ulik mat. Alle personer har blodtype A, B, AB eller 0 - alle matvarer inneholder lektiner, stoffer som kan binde seg til antigener på celleoverflatene våre. Grunnleggeren D’Adamo frykter at feil kost gjør at lektinene reagerer negativt med blodet vårt. Han fremholder derfor at vi må velge mat med lektiner som ikke reagerer med vår egen blodtype for å unngå sykdom. Det finnes imidlertid ingen holdepunkter for at lektiner oppfører seg på denne måten i kroppen.

Liker du å velge maten din basert på hva du syns smaker godt? Eller velger du også bevisst ut fra hvilke matvarer som er sunne? En diett som kalles Blodtypedietten snur nå opp ned på dette. Mannen bak dietten hevder at du får bedre helse ved å velge matvarer basert på hvilken blodtype du har. Det er ikke lenger sånn at all sunn mat er sunn for alle, hevder han.

Blodtypedietten tar utgangspunkt i at mennesker har blodtyper som faller i fire kategorier: A, B, O og AB. D'Adamo hevder at blodtype O er en slags ”ur-blodtype” som alle mennesker hadde frem til ca 20 000-15 000 år f.kr. Siden utviklet blodtype A, B og AB seg. Mennesker med forskjellig blodtype trenger forskjellig mat på grunn av de ulike antistoffene på de røde blodlegemene, hevder D’Adamo. Dette forklarer han med noe som heter lektiner, en type proteiner som kan binde seg til karbohydratforbindelser. Lektinene i maten vi spiser tas opp i blodet og kan binde seg til kroppens egne lektiner på blodlegemene. Forskjellige matlektiner sies å binde seg til de forskjellige blodlektinene. Disse koblingene kan føre til flere mer eller mindre alvorlige symptomer, hevder diettens far. D’Adamo har laget en liste med oversikt over hvilke matvarer personer i de forskjellige blodgruppene ”tåler”.

Skaper lektiner sykdom?

Blodtypene har utviklet seg i takt med menneskenes evolusjon. Dette ligger også til grunn for hvilke matvarer som er med i listene til de ulike blodtypene. Einar Kristoffersen, førsteamanuensis ved Gades institutt, Universitetet i Bergen, sier i et intervju med Nettdoktor (nettstedet er nå lagt ned) at dette er uproblematisk. Når det gjelder D’Adamos teori om lektiner, har han derimot følgende å si:

”Den store glippen i boken kommer når man hevder at lektiner i maten kan klumpe sammen ens egne røde blodlegemer om man ikke spiser riktig. Utfra min viten finnes det ingen holdepunkter for at lektiner oppfører seg på denne måten i kroppen. Dermed er det lite som tilsier at koplingen mellom blodtype og kosthold er holdbar, og resonnementet om at de ulike blodtypene kan unngå sykdom ved å holde seg til en bestemt diett faller også sammen.”

Ulike kategorier

Matvarene som anbefales i blodtypedietten varierer for hver blodtype, ut fra teorien om blodtypenes opprinnelse og lektinteorien. Matvarene deles inn i tre kategorier for hver blodtype:

  • matvarer som anbefales (medisinske)
  • kan brukes i noen grad (nøytrale)
  • bør utelates fra kostholdet (unngå)

I hovedsak skal personer med blodtype O spise en «jeger- og sankerkost», med et høyt proteininntak og mye kjøtt. Personer med blodtype A bør ha en vegetarisk profil på kosten og unngå rødt kjøtt. Listene som presenteres inneholder blant mange spesielle og spennende matvarer en del underfundigheter. For eksempel er terteskjell (en bakervare) plassert i kategorien sjømat, og er oppført som nøytral for blodtype O. Samtidig anbefales blodtype O å unngå hvetemel! Ut over en del sære matvarer, anbefaler D’Adamo stort sett sunn og mager mat, med mye hvitt kjøtt, grove kornprodukter (dog ikke hvete) og mye frukt og grønnsaker. Henholdsvis 39 og 49% av den norske befolkning har blodtype O og A, og diettene som D’Adamo har satt opp for disse blodtypene kan se ut som om de avviker mest fra et ”vanlig norsk kosthold” .

Blodtypediettens hjemmeside: Eat Right For Your Type

Treningsvideoer

Hemmeligheten bak en fin rumpe er både rask og gratis

Du er i gang på ett minutt hvis du ser...

Se video

Slik blir rumpa sterk og strøken

Still deg opp på alle fire.

Se video

Tråkk deg til stram rumpe

Bruk kjøkkenkrakken og sett i gang.

Se video

Utfall gir struttende lår og rumpe

Lår og rumpe får kjørt seg...

Se video

Rumpa du drømmer om

Slik får du den i sommer.

Se video

Enkel øvelse med ullsokker på hendene

Skliøvelsen som styrker mage og rygg.

Se video

Øvelsen som gir en snerten rumpe

Øvelsen er effektiv for både...

Se video

På forsiden av Slank

Oslo, 15.10.2014 Kims Crisp, potetchips for helseredaksjonen v Mina. Foto: Bjørn Inge Karlsen Egmont Publishing AS 977 966 26=

Med fullkorn, mindre fett - og dobbelt så mye salt!

Saltinnholdet får ernæringsfysiologene til å reagere.

Legg om livsstilen på kun fire uker

Her er tipsene du trenger.

Les ekspertenes svar på lavkarbo-mytene

Går du egentlig ned i vekt med fet mat?

Mest leste saker på klikk.no

artikkel bilde

Tre ting du absolutt ikke må gjøre neste gang du spiser ute

Du gjør vel ikke dette når du spiser på restaurant?

artikkel bilde

- Dette skjer dessverre noen ganger og er helt uakseptabelt!

Ekspertenes råd: 10 ting du aldri skal gjøre som bryllupsgjest.

artikkel bilde

Med feil sko får ungene kalde og våte føtter

Vi har testet ni vintersko for barn.

henter innhold

Tjenester fra klikk.no

Redaktør Helse:

  • Leder digitale medier:

    Tore A. Godager

  • Redaktør (konst.):

    Andreas H. Carlsen

  • Ansvarlig redaktør:

    Elisabeth Lund-Andersen

  • Kontakt oss:

    Klikk her

Mest leste på Slank

Les ekspertenes svar på lavkarbo-mytene

Går du egentlig ned i vekt med fet mat?

Legg om livsstilen på kun fire uker

Her er tipsene du trenger.

Kalorikalkulator som finner ditt kaloribehov

Kalorikalkulatoren forteller hvor mye du kan spise.