Annonse

Teorien bak dietten er at alle mennesker er ulike, og derfor trenger ulik mat. Alle personer har blodtype A, B, AB eller 0 - alle matvarer inneholder lektiner, stoffer som kan binde seg til antigener på celleoverflatene våre. Grunnleggeren D'Adamo frykter at feil kost gjør at lektinene reagerer negativt med blodet vårt. Han fremholder derfor at vi må velge mat med lektiner som ikke reagerer med vår egen blodtype for å unngå sykdom. Det finnes imidlertid ingen holdepunkter for at lektiner oppfører seg på denne måten i kroppen.

Liker du å velge maten din basert på hva du syns smaker godt? Eller velger du også bevisst ut fra hvilke matvarer som er sunne? En diett som kalles Blodtypedietten snur nå opp ned på dette. Mannen bak dietten hevder at du får bedre helse ved å velge matvarer basert på hvilken blodtype du har. Det er ikke lenger sånn at all sunn mat er sunn for alle, hevder han.

Blodtypedietten tar utgangspunkt i at mennesker har blodtyper som faller i fire kategorier: A, B, O og AB. D'Adamo hevder at blodtype O er en slags "ur-blodtype" som alle mennesker hadde frem til ca 20 000-15 000 år f.kr. Siden utviklet blodtype A, B og AB seg. Mennesker med forskjellig blodtype trenger forskjellig mat på grunn av de ulike antistoffene på de røde blodlegemene, hevder D'Adamo. Dette forklarer han med noe som heter lektiner, en type proteiner som kan binde seg til karbohydratforbindelser. Lektinene i maten vi spiser tas opp i blodet og kan binde seg til kroppens egne lektiner på blodlegemene. Forskjellige matlektiner sies å binde seg til de forskjellige blodlektinene. Disse koblingene kan føre til flere mer eller mindre alvorlige symptomer, hevder diettens far. D'A damo har laget en liste med oversikt over hvilke matvarer personer i de forskjellige blodgruppene "tåler".

Skaper lektiner sykdom?

Blodtypene har utviklet seg i takt med menneskenes evolusjon. Dette ligger også til grunn for hvilke matvarer som er med i listene til de ulike blodtypene. Einar Kristoffersen, førsteamanuensis ved Gades institutt, Universitetet i Bergen, sier i et intervju med Nettdoktor (nettstedet er nå lagt ned) at dette er uproblematisk. Når det gjelder D'A damos teori om lektiner, har han derimot følgende å si:

"Den store glippen i boken kommer når man hevder at lektiner i maten kan klumpe sammen ens egne røde blodlegemer om man ikke spiser riktig. Utfra min viten finnes det ingen holdepunkter for at lektiner oppfører seg på denne måten i kroppen. Dermed er det lite som tilsier at koplingen mellom blodtype og kosthold er holdbar, og resonnementet om at de ulike blodtypene kan unngå sykdom ved å holde seg til en bestemt diett faller også sammen."

Ulike kategorier

Matvarene som anbefales i blodtypedietten varierer for hver blodtype, ut fra teorien om blodtypenes opprinnelse og lektinteorien. Matvarene deles inn i tre kategorier for hver blodtype:

  • matvarer som anbefales (medisinske)
  • kan brukes i noen grad (nøytrale)
  • bør utelates fra kostholdet (unngå)

I hovedsak skal personer med blodtype O spise en «jeger- og sankerkost», med et høyt proteininntak og mye kjøtt. Personer med blodtype A bør ha en vegetarisk profil på kosten og unngå rødt kjøtt. Listene som presenteres inneholder blant mange spesielle og spennende matvarer en del underfundigheter. For eksempel er terteskjell (en bakervare) plassert i kategorien sjømat, og er oppført som nøytral for blodtype O. Samtidig anbefales blodtype O å unngå hvetemel! Ut over en del sære matvarer, anbefaler D'Adamo stort sett sunn og mager mat, med mye hvitt kjøtt, grove kornprodukter (dog ikke hvete) og mye frukt og grønnsaker. Henholdsvis 39 og 49% av den norske befolkning har blodtype O og A, og diettene som D'Adamo har satt opp for disse blodtypene kan se ut som om de avviker mest fra et "v anlig norsk kosthold" .

Blodtypediettens hjemmeside: Eat Right For Your Type

Sponsor:

Produkter fra Apotek 1

Kommentarer

Vi setter stor pris på kommentarer og inspill i debattene våre.

Vi setter stor pris på kommentarer og inspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar og hjelper oss å bli bedre!