- Hevnfølelse er ikke noe vi skal skamme oss over

(SIDE2): Når du har blitt behandlet urettferdig, kan hevnfølelsen fort dukke opp. Men hevn er sjelden en god løsning på problemet.

I den norske filmen «Hevn», som har premiere denne uken, vil hovedpersonen ta hevn etter å ha blitt utsatt for en ekstrem krenkelse. Siren Jørgensen spiller hovedpersonen, Rebekka, i filmen.

LES MER: Slik lurer hevntankene deg

Finnes det situasjoner hvor hevn kan være forsvarlig? Vi har spurt en psykologspesialist og en filosof om dette.

- Det er ikke vanskelig å forestille seg situasjoner hvor hevn kan forsvares, for eksempel når noen har begått en alvorlig urett. Lisbeth Salanders hevn mot sin overgriper i Stieg Larssons «Menn som hater kvinner» er et eksempel på en moralsk forsvarlig hevn, sier Espen Gamlund, førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Bergen.

- Men vi ønsker oss antagelig ikke et samfunn hvor folk tar loven i egne hender og tar personlig hevn. Så selv om hevn kan være moralsk berettiget, er det ofte uklokt å ta hevn, rett og slett fordi det kan ha alvorlige negative konsekvenser, fortsetter han.

Føler seg verre etter hevnen

Eva Therese Næss er universitetslektor og psykologspesialist ved Institutt for psykologi Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet. Hun forteller at flere undersøkelser viser at det er knyttet positive følelser til det å hevne seg.

- Men dette er kun rett forut for hevnhandlingen. Når handlingen er utført, ser en ikke dette, men heller at personen fortsatt lider, og tenker på den urettferdighet som er blitt gjort mot dem, sier hun.

Forventningen om at man skal få det bedre etter hevnhandlingen kan komme fra flere hold, blant annet filmkulturen.

- Der får en ofte inntrykk av at det er mange positive resultater av det å hevne seg: En får den kjæresten en ønsker, de andre blir små og svake og mister makt, en får herredømme over området, sier hun, og fortsetter:

- Men faktum er at de aller fleste føler seg verre etter en hevnhandling, heller enn bedre.

Kan være umulig å tilgi

Finnes det handlinger som er utilgivelige?

- Spørsmålet om hva som regnes som «utilgivelig» er interessant. At noe er utilgivelig kan både bety at det er umulig å tilgi, og at ikke er moralsk ønskelig å tilgi. Jeg tror vi ofte blander disse to dimensjonene sammen, sier Gamlund.

Han tror vi må holde muligheten åpen for at noen krenkelser er vanskelige å tilgi.

- Når det er snakk om drapshandlinger eller alvorlige voldshandlinger, er det ofte svært vanskelig, for ikke å si umulig, for offeret å tilgi. I de samme situasjonene vil det ofte også være slik at det ikke er ønskelig for offeret å tilgi. En grunn til det kan være at offeret ikke synes gjerningspersonen fortjener å bli tilgitt, slik at de vil være galt å tilgi, sier han.

Beskyttelsesinstinkt

En situasjon som skaper hevntanker hos mange, er når noen behandler barna deres dårlig. Øker behovet for hevn når beskyttelsesinstinktet setter inn?

- Det tror jeg kanskje er riktig. Men det er forskjell på å kjenne hevnfølelsen og å handle på den. Det er mange som får nok nytte av å bare tenke ut en hevn, og ikke trenger å handle på den, sier Næss.

Hun tror dessuten at hevn vil fungere dårlig i en slik situasjon.

- Det er kanskje andre måter å håndtere det at barna blir dårlig behandlet, som vil fungere bedre på sikt, enn hevn? Som å kunne ta det opp på en slik måte at en blir forstått og respektert, sier hun.

Greit å hevne seg på eksen?

Nettet florerer av historier om hevngjerrige ekskjærester som klipper i stykker sokkene eller spytter på tannbørsten til eksen. Fungerer denne typen hevn?

- Man kan selvfølgelig stille spørsmål om hva man oppnår med å ta hevn. Fører det til mer negativt enn positivt, bør det kanskje unngås, sier Gamlund.

- Samtidig er det noe tilfredsstillende ved å ta igjen, som muligens kan forsvares selv om det ikke fører med seg noe godt utover den gode følelsen det gir å ha tatt igjen. Det er noe med at den man tar igjen på får som fortjent. Det ligger nok et element av skadefryd i hevn, ved at vi fryder oss når de som har begått urett, selv rammes av urett, sier han.

Askepott - et ideal?

Evnen til å tilgi er noe vi bør søke, men kan man bli for godhjertet? Askepott er et eksempel på en person som kanskje er for snill, og de fleste skulle nok ønske at hun kunne tatt hevn.

- Ja, jeg tror du har rett i at mange skulle ønske Askepott kunne ødelagt litt for de slemme stesøstrene sine. En grunn til det er at Askepott, gjennom å ta igjen, ville uttrykt selvrespekt og verdighet, som vi betrakter som viktige verdier. Hun ville protestert mot den dårlige behandlingen hun fikk fra stesøstrene, sier Gamlund.

Næss er ikke helt enig i dette.

- Jeg mener at Askepott faktisk viser karakterstyrke ved å ikke synke ned på samme nivå som sine søstre. Hun tar faktisk "hevn” via sin handling, og nekter å la seg kue av dem, møter prinsen likevel, og hevnen viser seg til slutt ved at hun får prinsen, og stesøstrene må bite i de sure eplene og innse at de har tapt slaget, sier hun.

Hun mener at «Askepott» er et godt eksempel på at hevn kan være å mangt.

- Og at det også vises gjennom alternativ handling og ved å være tro mot sine menneskelige verdier.

Vanlige følelser

Gamlund synes ikke at man skal skamme seg over hevnfølelser.

- Det er en fare for at de som tar hevn blir sett på som svake, mens de som tilgir ofte blir sett på som sterke. Jeg tror dette bildet er langt mer nyansert enn som så, og at det noen ganger kan være gode moralske grunner til å føle både hat og ha et ønske om å ta hevn. Og det å kjenne på disse følelsene er ikke noe vi skal skamme oss over, sier han.