Helsetrusselen de færreste tenker på: – Kan gi sykdommer

Det plinger, brummer og summer. Mobiltelefoner, bakgrunnsmusikk, små og store høyttalere, tastaturklikk og stemmer på kryss og tvers.

På kontoret, på bussen, på kafeer og på gaten. Og det kan påvirke oss mer eller mindre bevisst. Lyd er overalt i hverdagen, og den konstante summingen kan tappe oss for energi.

– Hjernen må jobbe overtid hvis man hele tiden blir stimulert av for mange sanseinntrykk, som for eksempel ulike støykilder. Hvis du har mye uønsket lyd som forstyrrer deg, vil hjernen kompensere. Dermed bruker den mer ressurser. Det er en helt naturlig mekanisme for hjernen at begeret på et tidspunkt renner over hvis den blir bombardert med inntrykk. Det gir en hjernetretthet, forklarer Jesper Hvass Schmidt.

Han er klinisk professor ved klinisk institutt på Syddansk Universitet, overlege i øre-nese-halssykdommer og spesialist i medisinsk audiologi ved Odense Universitetssykehus.

Påvirker konsentrasjonen

Hjernetrettheten kan påvirke konsentrasjonsevnen vår og evnen til å holde fokus.

– Hvis man har hatt en hektisk dag, kan det til slutt være vanskelig å orke mer. Vi er ikke maskiner som bare kan fortsette i det uendelige. Vi trenger restitusjon, så det gjelder å finne den gylne balansen for hvordan man kan navigere i hverdagens lyder, sier Jesper Hvass Schmidt.

Når hjernen er sliten, kan det føles som om den går på sparebluss. Beslutninger tar lengre tid, oppmerksomheten synker, og det kan være vanskelig å følge med i kompliserte samtaler. Irritasjonsmomenter kan også føles større enn de er, og stress og uro i kroppen kan øke raskere enn normalt.

– Det er viktig å lytte til trettheten, for den er et signal om at hjernen er belastet. Hjernen trenger restitusjon, ellers kan det føre til stress, så det er vesentlig at man lytter til kroppens signaler, sier Hvass Schmidt.

Han påpeker at lyd i seg selv ikke er skadelig for oss – det er summen av den.

– For dem som for eksempel jobber i åpent kontorlandskap, er det mye støy når mange snakker samtidig. Det er noe hjernen må forholde seg til. Da kan det være lurt å prøve å stenge ute støyen og ikke minst tenke på å ta de nødvendige pausene i løpet av dagen.

Ny støy – ingen regler

Selv om et støyende samfunn kan virke som et moderne problem, har støyplager vært diskutert langt tilbake i historien. Anette Vandsø er ph.d. og forsker i estetikk, kultur og kunst ved Aarhus Universitet, og hun kan spore klager på støy helt tilbake til de gamle romerske dikterne, som syntes at storbyens larmende tiggere og dundrende hestevogner ikke var til å holde ut.

I 1949 var det leserstorm i Washingtons aviser fordi man begynte å spille muzak i bussene.

– Allerede på slutten av 60-tallet kom det støyforskrifter i USA fordi støy begynte å bli en utfordring. Da handlet det særlig om støy fra biler og fly. I dag har vi også en annen form for støy fra for eksempel mobiltelefoner og boomboxer (høyttalere, red.), sier Anette Vandsø.

Utfordringene rundt den mobile lyden handler imidlertid ifølge Anette Vandsø ikke bare om lydnivået, men også om oppførselen knyttet til den.

– Det handler om hva vi synes er greit med tanke på det å være en god medborger. En stor del av dem som bruker mobiltelefoner i det offentlige rom, oppfører seg på en måte som ikke er passende. Mange synes for eksempel det er uhøflig å snakke i mobiltelefon med høyttaler på, sier Vandsø, som påpeker at en del av problemet med støy fra den nye teknologien er at vi ennå ikke har etablert en kodeks for hvordan vi oppfører oss med den når vi er sammen med andre.

– Vi har noen veldig etablerte koder for når vi støyer, og når vi ikke gjør det. De fleste vet for eksempel hvordan man oppfører seg på en kirkegård eller på et museum, da senker man stemmen. Gjør vi ikke det, er det noen som hysjer på oss, men når det gjelder de nye teknologiene, har vi ingen koder på plass ennå. Hva er greit i en park med en bærbar høyttaler, og hva er greit på T-banen med en mobiltelefon? 

Påtvunget støy

En undersøkelse gjort i fjor av Transport for London, som driver Londons offentlige transportsystem, viste at 70 prosent syntes høy musikk og telefonsamtaler uten hodetelefoner var forstyrrende eller direkte sjenerende for reiseopplevelsen deres.

Susanne Nemholt, seniorforsker ved Kommunikationscentret i Region Hovedstaden i Danmark og blant annet jobber med håndtering av lydfølsomhet, føyer til at lydene vi blir påtvunget av andre, kan virke mer belastende enn lydene vi lager selv.

Selve støybelastningen for selvvalgt lyd og påtvunget lyd er den samme, men det følelsesmessige i hva vi tolererer henger sammen med om det er oss selv eller andre som lager lyden.

– Tap av kontroll kan være en av de største psykiske belastningene. Det at vi ikke vet når en lyd slutter, kan nesten virke mer sjenerende enn selve lyden. Man tolererer bedre en fest i naboens hage hvis vi har fått en lapp i postkassen om at den slutter ved midnatt.

Vi må snakke om lyd

Hvordan de manglende felles normene for bruk av mobillyd i det offentlige rom ender, er fortsatt uklart.

– Når det skjer så store endringer i samfunnets teknologier, vet vi ikke når de for alvor treffer, eller hva til slutt blir enige om. Mange tenker at vi bare skal være stille, men det er ikke sikkert det blir slik. Det krever først og fremst at vi snakker om lyden, sier Anette Vandsø.

En gruppe av befolkningen lider av regelrett lydfølsomhet. Vanlige hverdagslyder kan oppleves som ubehagelig høye og overveldende. De får råd på kommunikasjonssenteret der Susanne Nemholt jobber.

– Hørselssystemet vårt er knyttet tett sammen med den følelsesmessige delen av hjernen. Vi tolker lydene i omgivelsene våre forskjellig avhengig av hvem vi er og hvordan sinnstilstanden vår er. Noen kan bli enormt plaget av en lyd, mens andre knapt hører den. Det handler om energinivået vårt, stressnivået og hva som ellers fyller hjernen, sier hun og fortsetter:

– I håndteringen av lydfølsomhet og tinnitus ser vi at bekymringen for om en lyd skader deg, gjør at du blir mer oppmerksom på den. For lydfølsomme kan det bety at de begynner å utvikle unngåelsesstrategier, slik at de ikke trenger å forholde seg til lydene. De får eget kontor, bruker hodetelefoner med støyreduksjon og går over på den andre siden av gaten hvis det er veiarbeid. Det kan være både ensomt og stigmatiserende.

Blir redde for lyder

Det finnes ikke et entydig svar på hvem som blir rammet av lydfølsomhet, men Aarhus Universitet refererer til en studie fra 2018 som viser at lydfølsomheten kan måles fysiologisk i hjernen.

Ifølge studien viser skanninger at det er forskjell på hvordan hjernene våre er satt sammen og hvordan de fungerer når de bearbeider lyd hos lydfølsomme og ikke-lydfølsomme. Lydfølsomme har vanskeligere for å bearbeide støyende lyder og reagerer annerledes på uventede lyder.

Når det generelle støynivået stiger, føles det verre for mennesker som lider av lydfølsomhet. De blir vanligvis påvirket på tre måter.

– Det kan gjøre vondt i ørene bare de tenker på lyden de ikke liker, de kan bli irritert over lyder, og de kan bli redde for lyder slik at de utvikler en regelrett lydfobi, forklarer Susanne Nemholt.

I sitt arbeid med å redusere lidelsen jobber hun med fastlåste tankemønstre, å teste validiteten til de negative tankene og lydstimulering som gradvis hjelper hørselssystemet.

Hvor mange som reelt lider av lydfølsomhet, er vanskelig å slå fast, siden forekomsten varierer mye mellom studier avhengig av hvordan man definerer og måler det.

Hverken Jesper Hvass Schmidt eller Susanne Nemholt har inntrykk av at flere og flere blir sensitive overfor lyd, men Susanne Nemholt opplever at flere henvender seg med lydfølsomhet nå enn da hun startet som audiopedagog for 22 år siden.

– Det henger nok sammen med at vi i dag har mer kunnskap, bedre utredningsmuligheter og større oppmerksomhet på området, mener hun.

Trafikkstøy er farlig

En av de største plagene for oss alle når det gjelder lyd, er trafikkstøy.

Tusenvis av innbyggere er eksponert for så mye trafikkstøy at det har vært enkelt å undersøke sammenhengen mellom støy og forekomsten av sykdommer. Og konklusjonen er klar.

Hører du mye trafikkstøy i boligen din, øker risikoen for demens og en rekke andre livsstilssykdommer som blodpropp i hjertet og hjernen og type 2-diabetes.

– Man mener trafikkstøyen kan øke risikoen for nettopp denne typen sykdommer fordi den forstyrrer nattesøvnen vår. Kvaliteten på nattesøvnen blir rett og slett ikke som den burde være når vi blir forstyrret av støy. Det øker det endogene stressnivået i kroppen som kan forklares som det stressnivået kroppen og hjernen har innenfra. Dette henger sammen med hjernetretthet, for hvis hjernen ikke restituerer ordentlig om natten, er den ikke helt på topp, sier Jesper Hvass Schmidt.

Støy blir i økende grad ansett som en helserisiko på linje med luftforurensning og dårlig inneklima. I dag jobbes det mer systematisk med støy enn tidligere, både i byplanlegging og i landskapet. Det finnes grenseverdier og regler for støy som stiller krav til hvor veier anlegges, og hvordan nye bygninger oppføres, for å begrense støybelastningen i hverdagen.

– Når vi vet at støy øker risikoen for sykdom, må det selvfølgelig være fokus på hva vi blir eksponert for bare ved å ferdes rundt i hverdagen. Samtidig er støy et vilkår i et samfunn som skal fungere. Det kommer også vindmøller og solceller, som noen vil oppleve som sjenerende, men verden skal jo også gå rundt, sier Jesper Hvass Schmidt.

Ta tak i problemet

Bor man i en av de større byene, kan det være vanskelig å skjerme seg helt fra trafikkstøyen. Å ta på seg et par støydempende hodetelefoner er ifølge Anette Vandsø ikke løsningen.

– Stenger du lyden ute, venner du hjernen til at det er normalen, og dermed blir du mer følsom overfor støy. Det kan sammenlignes med å gå med hansker året rundt. Da føles det også overveldende når du tar dem av, sier hun, som i stedet råder oss til å dyrke roen innimellom.

Det er Jesper Hvass Schmidt enig i, selv om den etter hvert kan føles som en luksusvare.

– Det er viktig at vi prøver å ta tak i roten til problemet hvis vi går rundt og føler oss trette. Legg inn de rette pausene og se om du sover godt nok om natten. Ro kan også være at man er rolig hjemme og for eksempel har lavt volum på radioen – det handler om hva man trives med. Man kan restituere på mange måter, man trenger ikke sitte helt stille og stirre inn i en vegg.

Susanne Nemholt påpeker at mer ro ikke bare handler om pauser fra omverdenens støy, men også fra den vi selv produserer.

– Mange av oss har noe i ørene konstant, vi kan nesten ikke ta en tur i butikken uten å lytte til en podkast. Lytt heller til vinden som suser og til skrittene dine når du går, slik at du ikke hele tiden må forholde deg til noe. Det må vi bli flinkere til å tenke over.