Knuser myter om proteiner: Kan man få i seg for mye?
Trenger man virkelig ekstra proteiner når man driver med normal styrketrening? Ekspert har klar beskjed.
De siste årene har det blitt snakket mye om protein, og butikkhyllene bugner av proteinberikede matvarer. Men trengs de egentlig?
I denne saken oppklarer to eksperter vanlige påstander om proteinrik kost.
Vi får ikke i oss nok protein.
Lotte Juul: Falskt. Undersøkelser viser at 99 prosent får i seg nok.
Sisse Fagt: Falskt. De fleste får i seg mer enn nok, men det finnes en gruppe som kan være i risikosonen, nemlig eldre over 70 år som spiser for lite eller for usunt.
Man kan ikke få i seg for mye protein, fordi kroppen skiller det ut selv.
LJ: Sant.
SF: Delvis sant. Studier tyder på at det eventuelt kan påvirke nyrene negativt hvis man spiser for mye protein, men da kreves det virkelig mye protein. Og det gjelder først og fremst små barn.
Protein er sunnere enn grønnsaker.
LJ: Falskt. I alle fall ikke når det gjelder å forebygge en lang rekke livsstilssykdommer, for eksempel hjerte- og karsykdommer. Det finnes selvsagt unntak. Hvis du er underernært og innlagt på sykehus, kan det være bedre å spise proteinrikt i stedet for å prioritere grønnsakene. Men det gjelder ikke for et vanlig friskt menneske.
SF: Falskt. Og det er helt meningsløst å sammenligne protein med grønnsaker, selv om jeg er klar over at kokebokforfattere og andre kan finne på det. Protein er et næringsstoff på samme måte som fett og karbohydrater – ikke en matvare.
Man går ned i vekt av å spise protein.
LJ: Delvis sant. Protein gir en god metthetsfølelse, men alle dietter handler om å skape et kaloriunderskudd, og du kan også gå ned i vekt med mindre fett, færre karbohydrater og så videre. Du kan i prinsippet gå ned ved å spise sjokolade, hvis du bare skaper et kaloriunderskudd.
SF: Delvis sant. Protein metter godt kalorimessig. Hvis man sammenligner 100 kalorier fra protein med 100 kalorier fra karbohydrater, får man en sterkere metthetsfølelse av protein.
Proteinene fra en rød biff er bedre enn proteinene fra linser og bønner.
LJ: Delvis sant. Proteinkvaliteten er høyere i en biff, men belgvekstene er sunnere fordi de blant annet forebygger hjerte- og karsykdommer, mens et høyt inntak av rødt kjøtt fra firbeinte dyr medfører økt risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer, diabetes og andre livsstilssykdommer. Men hvis man bare ser på proteinkvaliteten, er den bedre i biffen enn i belgvekstene. I vårt skandinaviske kosthold, der vi blander alle proteinkilder, er det likevel sjelden et problem å få i seg alle aminosyrene.
SF: Sant. Fordi biffen inneholder alle aminosyrene, og belgvekstene ikke inneholder alle aminosyrene i riktige mengder. Men det er et hypotetisk spørsmål som bare er relevant hvis vi utelukkende spiser biffer eller linser. Når vi varierer kostholdet, får vi helt naturlig de aminosyrene vi trenger.
Hvis du styrketrener, trenger du mer protein.
LJ: Delvis sant, men det gjelder bare hvis du tilhører eliten. Hvis du «bare» går på treningssenteret et par ganger i uken, trenger du ikke mer protein.
SF: Delvis sant. Proteinbehovet blir litt høyere, men siden du trener, vil du trolig spise mer, og da dekker du også helt automatisk det økte behovet ditt uten å måtte få i deg pulver eller andre prosesserte produkter.
Denne artikkelen ble først publisert på hemtrevligt.se og er en redigert versjon.
