Tegn på angst

Dette er symptomene på angstlidelser

Rammer flere kvinner enn menn.

ANGST: Rammer flere kvinner enn menn og kan dukke opp i ung alder.
ANGST: Rammer flere kvinner enn menn og kan dukke opp i ung alder. Foto: gettyimages.no
Publisert Oppdatert

Angstlidelser er en gruppe lidelser som innebærer at personen har en indre uro og spenning.

Det foreligger ikke en virkelig fare, men personen opplever det slik. Dette i motsetning til frykt hvor det er en virkelig fare.

- Angst er et normalt fenomen som vi alle en eller annen gang har kjent på. Angst har vært helt nødvendig for evolusjonen av mennesket. Når angsten blir plagsom og den bidrar til dårligere funksjon, kan vi begynne å snakke om angstlidelser, forteller Jan Ivar Røssberg, professor og psykiater ved Universitetet i Oslo (UiO).

Han utdyper videre.

- Skal man stille diagnosen ”angstlidelse” er det viktig å vite at angsten ikke skyldes en fysisk (somatisk) sykdom, eller for eksempel bivirkninger av medisiner.

Mer utbredt blant kvinner

Angstlidelsene debuterer gjerne i ung alder, og mange sliter allerde før de er 20 år.

Det er en av de hyppigste psykiske lidelsene vi har i Norge sammen med depresjon- og ruslidelser.

I følge psykiateren vil mellom 15 og 20% av befolkningen i Norge i løpet av livet slite med en av angstlidelsene. Til enhver tid regner man med at så mange som mellom 10-15% sliter med en angstlidelse.

- Den hyppigste angstlidelsen er sosial angst eller også kalt sosial fobi. Vi har også en kjønnsforskjell, og angstlidelser forekommer dobbelt så hyppig hos kvinner som hos menn, sier Røssberg.

Les mer: Helvete startet da Laila var 18 år

Vanlig lidelse

Generalisert angstlidelse preges av bekymringer

Det er en relativt vanlig lidelse, og man mener at mellom 2 og 4% i den vestlige verden kan slite med en form for generalisert angstlidelse.

Den debuterer som oftest senere enn de andre angstlidelsene, og ofte er personene som rammes over 30 år.

- Det kan være bekymringer for barn, økonomi, ektefelle, utdanning og jobb. Bekymringene dreier seg om alt, og hva som kan gå galt i fremtiden, sier psykiateren.

Han forteller at det som er karakteristisk er at det egentlig er bekymringer vi alle kan kjenne oss igjen i, men at disse bekymringene overdrives voldsomt og har kommet ut av kontroll. Veldig mye tid brukes på bekymringer.

- Angsten er ofte veldig diffus, og symptomene dreier seg ofte om en indre og vedvarende nervøsitet. Ofte er de plaget av mye muskelspenninger, hjertebank og svimmelhet, forklarer Røssberg.

Generalisert angstlidelse utløses ofte i forbindelse med en fysisk sykdom eller et langvarig og høyt stressnivå. Dette stresset overgår hva personen kan mestre, og kan være alt fra jobbrelaterte ting til ekteskapelige konflikter.

- Veldig mange med en generalisert angstlidelse sliter ofte også med andre psykiske lidelser, men trenger ikke gjøre det. Dette gjelder spesielt de andre angstlidelsene, alkoholbruk og depresjon, forteller Røssberg.

- Litt avhengig av alvorlighetsgraden kan hverdagen bli veldig påvirket. Dette gjelder blant annet hvordan de relaterer seg til andre, og ofte også en mindre god funksjon i arbeidslivet, legger han til.

Les mer: Slik blir du optimist

Kan stress føre til angst?

Hege Leandersen er psykiatrisk sykepleier og kognitiv terapeut ved Asker og Bærum Klinikken. Hun forteller at stress oppstår når vi er i situasjoner som overskrider vår mestringsevne. Oss selv eller våre omgivelser stiller krav og forventninger som overstiger vår egen kapasitet.

- Vi jobber hardt for å få det til, og så opplever vi at vi ikke har ressurser nok til å gjøre det. Kroppens fysiske beredskapssystem aktiveres, og kroppen forbereder seg på det ekstra arbeidet som en utfordrende situasjon krever og vi gjør oss klar til å yte litt mer, forklarer hun.

Kortvarig stress er ikke farlig, og helt naturlig. Men om vi går rundt og er konstant stresset, ikke greier å roe ned og slappe av, så er det en helserisiko. Vi lever i et hektisk samfunn der vi hele tiden eksponeres for mye informasjon fra våre omgivelser, og tempoet er høyt.

- Man kan få inntrykk av at det er ”in” å ha det travelt med fulle avtalebøker og være i ”tidsklemma”. Vi kan miste kontakt med oss selv og vårt ”indre kompass” som forteller oss hva vi har behov for eller vil, sier Leandersen, og legger til:

- Vi kan risikere å bli redd for våre egne følelser. Det kan oppstå en angst for angsten. Hvis en går med stadig engstelse og bekymringer som dominerer hverdagen, kan det føre til en rekke kroppslige og nervøse plager. Kroppen kan da føles som om den er i konstant helspenn.

Les mer: Sliten av støy?

Depresjon og angst

Angst og depresjon er ifølge Røssberg veldig tett sammenknyttet, og så mange som 50% av de som har en depresjonslidelse vil også slite med angstsymptomer. Den medikamentelle behandlingen vil være nokså lik, mens samtaleterapien vil kunne være mer forskjellig.

- Ofte vil samtaleterapiene som tar sikte på å hjelpe personer med angst ha mer fokus på eksponering enn hvis det er en person som sliter med depresjon, sier Røssberg.

Les mer: Irenes vonde hemmelighet

Symptomer på angst

Det er mange felles symptomer mellom de ulike angstlidelsene (se faktaboks).

Ved panikkangst (angstanfall) er det mange kroppslige symptomer, og personen får ofte en dødsangst – blir redd for å dø. Anfallet kommer plutselig (som lyn fra klar himmel) og uten noen forutgående spesifikke årsaker. Ved et angstanfall opplever personen plutselig angst uten at det foreligger noen ytre fare.

Ved mer sosial angst er det mer angstsymptomer i forbindelse med det å bli sett og observert av andre, samt en voldsom frykt for å bli kritisert.

Ved agorafobi er redselen for store folkemengder det karakteristiske. Spesielt hvis de opplever det som vanskelig å komme ut av situasjonen, for eksempel hvis de sitter på trikken eller er på kino eller teater.

Symptomer på angst

Hjertebank

Brystsmerter

Tungt for å puste

Tørr munn

Redsel for å miste kontrollen

Svimmelhet og kaldsvette

Skjelvinger

Muskelspenninger

Nummenhet i hender og føtter

Personer med angstlidelser føler seg ofte utrygge, og de vil etter hvert unngå situasjoner som minner de på tidligere angstepisoder. De vil for eksempel kunne slutte å gå på butikken eller ta bussen i frykt for å få nye angstanfall.

(Kilde: Jan Ivar Røssberg, professor og psykiater og Hege Leandersen, psykiatrisk sykepleier og kognitiv terapeut, Asker og Bærum Klinikken)

Les mer: 10 tegn på at du er høysensitiv

Tips til den som sliter med angst

Snakk med noen om hvordan du har det: Ofte er det vanskelig å snakke om ting fordi du må være ærlig overfor deg selv, det kan gjøre at du føler deg sårbar og redd for å bli sett på som svak. Man alle mennesker har problemer i livet sitt av mindre eller større karakter. Åpenhet må trenes opp. Hvis du føler at du ikke har noen å snakke med i din omgangskrets, snakk med din fastlege eller helsesøster.

Oppsøk informasjon: Mange kan ha god starthjelp bare ved å vite hva angst er, angstens funksjon, hva som skjer i kroppen og at den ikke er farlig. Angst er ikke så forskjellig fra våre vanlige og sunne overlevelsesmekanismer som oppstår når vi oppdager fare og må komme oss ut av en farlig situasjon.

Bestem deg: Tenk igjennom hvordan problemene dine påvirker deg, ditt liv og de nærmeste rundt deg. Begynn å se for deg hvordan du har det uten de begrensningene angsten gir deg. Hva gleder du deg til? Hva har du lyst til å oppleve? Du må selv ta tak i problemene, det er den eneste måten å få det bedre på.

Øv deg på å bli kjent med angsten: Ikke løp fra angsten med å fylle på med aktiviteter på det ytre plan. Kan du begynne å øve deg på å møte angsten istedenfor å trekke deg unna eller prøve å kontrollere den? Kan du tåle ubehaget som oppstår når du oppsøker angsten? Målet er ikke å leve et liv uten å kjenne på angst, men å kunne tåle den bedre. Lær deg å kjenne igjen din egen angst, hvordan den oppstår og hvordan den kjennes ut for akkurat deg. Bli bevisst på hvilken situasjon det er som trigger frem angsten.

Angsttrening – utsett deg for det du er redd for: Det hjelper ikke bare å vite med hodet at angst ikke er farlig, man må gå systematisk inn i situasjoner og endre kroppens angst gjennom angsttrening. Spør deg selv: Er det farlig eller bare ubehagelig? Hva er det verste som kan skje? At du besvimer? At andre nedvurderer deg? At du mister kontrollen, blir gal og ”klikker”? Hvis du skal møte angsten, forvent at det kommer til å bli ubehagelig.

Unngå selvbehandling med alkohol eller andre rusmidler: Alkohol og piller kan kanskje dempe angsten på kort sikt, men bidra til at angsten opprettholdes eller økes på sikt. I tillegg er det en fare for å bli avhengig.

Avspenningsteknikker: Angst som ikke er altfor alvorlig kan reduseres med puste- og avspenningsøvelser. Hvis en puster rolig og dypt er det mulig å bremse den raske og overfladiske pustingen som følger av angsten. Trekk pusten helt inn og pust helt ut. Tren på disse øvelsene når du ikke har angst, da kan du lettere ta dem raskt i bruk når angsten kommer.

Kognitiv tilnærming: Søk profesjonell hjelp for å behandle angsten hvis du føler angsten går utover livskvaliteten din og hindrer deg i å gjøre det du liker og pleier å gjøre. Kognitiv terapi er en godt dokumentert tilnærming som forener eksponeringsterapi og samtaleterapi.

(Kilde: Hege Leandersen, psykiatrisk sykepleier og kognitiv terapeut, Asker og Bærum Klinikken)

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning