Høysensitiv

Er du høysensitiv?

Her er kjennetegnene.

HØYSENSITIV: Personer som er såkalt høysensitive sies å være spesielt mottagelige for sanseinntrykk.
HØYSENSITIV: Personer som er såkalt høysensitive sies å være spesielt mottagelige for sanseinntrykk. Foto: Getty Images
Publisert Oppdatert

Har du sterke antenner og føler du tar inn omverdenen uten filter?

Er du vâr for hvordan mennesker rundt deg har det til enhver tid, fanger opp stemninger og blir sliten når det skjer mye rundt deg, også når det er morsomt?

Å være høysensitiv sies å være et medfødt karaktertrekk hos rundt 20 prosent av befolkningen, ifølge Impulssenteret.

- Det kjennetegnes av at man er ekstra vâr, intuitiv og oppmerksom på atmosfærer og situasjoner, som stemningen i et rom, hvordan andre mennesker har det, om det er konflikter under overflaten, sier Trude Sletteland, daglig leder for Impulssenteret og leder for Senter for høysensitivitet.

Hun forklarer at høysensitive personer har et nervesystem som er mer fintfølende og mottakelig for sanseinntrykk, stemninger og stimuli enn andre mennesker. I tillegg bearbeides inntrykkene dypere.

Fem gode råd:

1. Prioriter alenetid og hvile.
Særlig når du kjenner at du begynner å bli sliten. Ikke alle ekstroverte trenger mye alenetid – men de må ha «nedetid». Eventuelt mye og dyp søvn.

2. Gi deg selv påfyll
For mange er det viktig med kontakt med natur og dyr. For andre er det viktig å uttrykke den sterke følsomheten gjennom ulike former for kreativitet.

3. Vær forsiktig med inntaket
Pass på hva du drikker og spiser. Unngå helst alkohol, koffein og sukker.

4. Planlegg
Du kan ha et større behov for rutine, rytme, forutsigbarhet og god tid. Tilrettelegg og planlegg hverdagen så godt du kan.

5. Drop for mye stimuli
Vakre og harmoniske omgivelser uten mye rot og kaos kan være bra. Ha rom med minst mulig stimuli, som dataskjermer, sterke farger og nips, spesielt der du skal sove, hvile og jobbe.

(Kilder: Foreningen for høysensitive v/ leder Vigdis Alice Angell og Trude Sletteland, daglig leder for Impulssenteret AS og leder for Senter for høysensitivitet.

Du kan også bli lettere overveldet enn andre, særlig når omgivelsene er for intense, sammensatte eller kaotiske over tid.

- I tillegg sliter mange med lav selvfølelse, fordi det i den vestlige kulturen ofte er ansett som negativt å være sensitiv og følsom. I en del andre kulturer ses sensitivitet på som en styrke, og høysensitive mennesker der har ikke de samme utfordringene, sier hun.

På den andre siden er du kanskje ekstra kreativ, omsorgsfull, intuitiv, fantasirik og samvittighetsfull.

Begrepet høysensitiv er omstridt

En rekke forskere mener at det ikke er vitenskapelig belegg for å klassifisere mennesker som spesielt sensitive. Grunnen er at forskningen er mangelfull.

- Begrepet vitenskapelig belegg kan være så mangt, og vi deler inn kvaliteten på forskning på ulike kriterier, sier professor Roger Hagen ved NTNU.

Han jobber ved Institutt for psykologi, fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap.

- Hvis det er slik at man skal ha et vitenskapelig belegg for denne kategorien må forskningen opp både i forhold til kvalitet og kvantitet, noe den er langt fra i nåværende øyeblikk, forteller han.

I klinisk psykologi brukes ikke begrepet høysensitiv.

- Det brukes for eksempel heller begrep som sjenert, følsom og introvert.

Les også: Slik takler du utbrenthet

- For lite sensitivt

Det var den amerikanske psykologen Elaine Aron som introduserte begrepet høysensitiv i boka «The Highly Sensitive Person» fra 1996. Her betegnes høysensitiv ikke som en diagnose, men som et personlighetstrekk som kan ha både negative og positive konsekvenser.

Det er ofte Elaine Aron det refereres til når det snakkes om å være høysensitiv. For noen år siden kom boken «Spesielt sensitiv - eller særlig utfordret?» hvor forfatterne går Arons teori etter i sømmene.

Psykologene bak boka bestrider særlig metoden Aron bruker for å kategorisere personer som er spesielt sensitive. De mener hennes spørreskjema, som skal fortelle om du er spesielt sensitiv, ikke holder mål.

- Slik jeg ser det er forskningen knyttet til høysensitivitet ikke av så god kvalitet, samt at spørreskjemaet som har blitt utviklet for å klassifisere høysensitivitet er faktisk for lite sensitiv og spesifikt til at man kan kalle dette en kategori, sier professor Roger Hagen.

Han mener det er mange positive som vil falle inn under en slik kategori, som ikke er høysensitive i det hele tatt.

Høysensitive barn

Prinsesse Martha Louise og Elisabeth Nordeng har sammen skrevet bøkene «Født sensitiv - våre historier» og «Sensitive barn».

Med boka «Sensitive barn» forklarer forfatterne at de ønsker å ta ekstra følsomme barn på alvor. De deler sine erfaringer som foreldre til høysensitive barn og har også intervjuet en rekke forskere og fagpersoner om hvordan man best kan møte disse barna.

I kapittelet «Typiske trekk hos ekstra sensitive barn» trekker forfatterne fram at høysensitive barn for eksempel kan føle andres sinnsstemniger, er vare for lukt og at forandring kan være krevende.

- Ingen sykdom, men kan blir lettere syk

Psykolog Trond Haukedal sier at selv om alle til en viss grad er sensitive, tar de høysensitive til seg tre til fem ganger mer informasjon enn majoriteten av befolkningen.

Å bearbeide alle disse følelsene og inntrykkene er en krevende prosess, og derfor trenger høysensitive mer tid til å komme i balanse.

- I et samfunn preget av hurtighet, krav, stress og konstante inntrykk, blir de høysensitive spesielt sårbare. Mange står i fare for å bli overstimulert og dermed syke, sier han.

Mulige kjennetegn på at du er høysensitiv

I boka til Elaine Aron listes disse tegnene opp som typiske for personer som er spesielt sensitive:

1) Du kjeder deg sjelden alene, og har et rikt og komplekst indre liv.

2) Du er ømtålig for lyd, lys og lukt. Har også generelt lav smerteterskel.

3) Trenger mer søvn enn gjennomsnittet.

4) God på å lese andre mennesker, og blir lett påvirket av andres følelser, humør, kroppsspråk og smerter.

5) Er ofte samvittighetsfull og grundig i det du gjør. Opptatt av å ikke gjøre feil.

6) Blir lettere overstimulert (sliten, stressa, handlingslammet) fordi du sanser mer enn andre.

7) Føler deg ofte annerledes enn andre, og kan ha lav selvtillit hvis du har opplevd følsomheten din som noe negativt i oppveksten.

8) Behov for å trekke deg tilbake etter travle dager eller overveldende opplevelser. Da vil du vil være alene, skjermet for stimuli.

9) Særlig følsom overfor effektene av sukker, koffein og alkohol. Mange sensitive mister fokus og blir irriterte når de er sultne.

10) Kunst, musikk, film og andre uttrykksformer kan bevege deg sterkt - på godt og vondt.

Les også: Gode råd mot angst

Hvordan takle hverdagen?

- Jeg ser på et særlig følsomt nervesystem som en ressursbank som er en gave så lenge du ikke er overstimulert. Overstimulering gjør at du mister tilgang til ressursene. Derfor er det viktig at du vet om dette trekket og hvordan håndtere det på best mulig måte, mener daglig leder for Impulssenteret AS og leder for Senter for høysensitivitet, Trude Sletteland.

Hun understreker at ekstroverte høysensitive i større grad må akseptere følelsessvingninger, fordi høyt tempo og store følelser virker sterkere på dem enn på ikke-sensitive.

Psykolog Trond Haukedal støtter opp om at dette må sees på som en gave, og at man fint kan leve med sitt karaktertrekk om man planlegger livet sitt litt etter det.

- Først må du akseptere og velge hvilken holdning du skal ha. Deretter er det lurt å tilegne seg mest mulig kunnskap om dette generelt, og hvordan din egen følsomhet arter seg. Videre må du jobbe med å utvikle et mentalt plexiglass rundt deg, rett og slett lære deg å beskytte deg selv. Så må du ta valg slik at dine behov blir ivaretatt, sier Haukedal.

Kroppen kan si stopp

Sletteland mener at det er ekstra viktig at du blir godt kjent med deg selv, er tydelig på egne behov og lærer å sette grenser. For utadvendte høysensitive kan det nemlig være vanskelig å avslutte sosiale situasjoner i tide, fordi de har lyst til å fortsette.

- I jobbsammenheng der den høysensitive gjerne er samvittighetsfull og arbeidssom, og dermed får mye ansvar og tillit, kan det være vanskelig å ta hensyn til egne behov, sier Sletteland.

Fem kjerneområder

- Å ha et særlig følsomt nervesystem kan slå ut på fem områder, sier leder i Foreningen for høysensitive, Vigdis Alice Angell.

Det fysiske: Lyd, lukt, temperatur, berøring.

Det personlige: Egne tanker og følelser, for eksempel hvordan du reagerer på det som skjer og tolker ting.

Det sosiale: Stemninger, forhold til andre mennesker, hvordan du påvirkes av deres følelser, væremåte.

Det ideologiske: Hvilke verdier du har. Mange kan ha en sterk rettferdighetssan.

Det spirituelle: Meningen med livet, det som er utover det fysiske og «her og nå»

Angell mener det er viktig å være forberedt på ulike situasjoner, for ikke å bli overstimulert.

- Det å være godt forberedt er viktig - å ha tenkt igjennom ulike scenarioer og hva man skal gjøre hvis det eller det skjer. Når noe skjer kan man bli så overstimulert at man ikke har ressursene til å finne løsningene der og da. Man kan også bli fortere overstimulert hvis man er sulten eller har sovet dårlig.

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning