Håndhygiene
Dette gjør du feil når du vasker hendene
Vanlig å glemme det aller viktigste.
Det er mye som tyder på at fingertuppene dine er bakteriebomber. Dersom du kun gnir litt antibac i håndflatene før du spiser, er det derfor mulig at du lurer deg selv.
Skitne fingertupper
Det sies at å bite negler er som å slikke doskålen.
Ifølge en studie utført ved universitetet Georgia, USA, befinner rundt 90 prosent av bakteriene på hendene seg under neglene.
- Det er nok på en måte korrekt. Det sitter mange mikroorganismer under neglene, og fingertuppene er det området på hånden som er mest forurenset, sier seniorrådgiver Nina Kristine Sorknes ved Avdeling for infeksjonsovervåking, Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) til dette.
Hun viser til rapporten «Consensus summary» fra World Health Organization (WHO), der det skisseres hvordan håndhygiene må utføres for å få effekt.
- Som det fremgår av rapporten, fingertuppene er et viktig område under prosedyren håndhygiene for å oppnå effekt, uavhengig av metode (håndvask eller desinfeksjon, red.anm.), sier Sorknes.
- Og neglene skal være korte for at man skal få rengjort alle områder av fingertuppene, uavhengig av metode, sier hun.
I en oppsummering av foreliggende forskning i British Journal of Nursing (2007), kan man lese følgende: «De fleste mikrober på hånden blir funnet på og rundt fingerneglene, og lange negler er verst».
Korte negler gjør det hele enklere
15 sekunder desinfeksjon
1. Fukt hendene med sprit til alle håndens flater er dekket og gni håndflatene mot hverandre.
2. Fortsett desinfeksjonen rundt fingertupper og negler
3. ..deretter rundt tomlene og mellom fingrene.
4. Gni venstre håndflate over høyre håndbak, så høyre håndflate over venstre håndbak
5. ..og rundt begge håndleddene. Fortsett å gni hendene til desinfeksjonen har tørket inn.
Bruk minimum 3 ml desinfeksjonsmiddel, men alltid så mye at alle flater på hendene blir fuktige. Gni inn hånddesinfeksjonsmiddelet til huden blir tørr, minst 15 (helst 30) sekunder.
Kilde: Antibac AS
- Det må sies at det finnes få undersøkelser om dette temaet som har troverdig metodisk kvalitet, påpeker Mette Fagernes som er sykepleier og har tatt doktorgrad i håndhygiene og bruk av smykker.
Studiene med en viss tyngde er gjennomført med ulik hensikt, ulik metode, og ulik nøyaktighet, og det er derfor vanskelig å gi klare konklusjoner, ifølge Fagernes.
- Gjeldende internasjonale retningslinjer for håndhygiene finner imidlertid evidensene tilstrekkelig til å si at helsepersonell bør ha korte negler, sier hun.
Smittevernlege Bodil Dyrstad ved St. Olavs Hospital i Trondheim, mener at rådet med kortklipte negler med fordel kan overføres til det private.
- Kortklipte negler er en forutsetning for å kunne få rene hender, for alle. Lange negler, enten de er egne eller kunstige, er et hinder for å få rene hender, sier Dyrstad.
- I noen situasjoner bør man derfor kanskje ikke ha lange negler. Det gjelder om man for eksempel selv har en kronisk sykdom, har sykdom i familien eller har omsorg for spebarn eller helt små barn, sier smittevernlegen.
- Det er heller ikke bra med tørre flisete negler, tørre neglebånd og tørr uhel hud. Bakterier trives spesielt godt i sår, skrammer og sprekker, og områder med eksem, sier Ann Mari Dybdahl, markedssjef i Antibac AS.
Halvparten glemmer tommelen
Dybdahl kan fortelle at på kurs for helsepersonell i korrekt bruk av håndhygiene, da med hovedvekt på sprit, eller desinfeksjonsmiddel, er tendensen klar: Rundt halvparten gjør det feil.
30 sekunder håndvask
- Skyll hendene godt under rennende, temperert vann.
- Hendene skal gnis inn med såpe.
- Vask grundig, både i håndflaten, mellom fingrene og under neglene.
- Bruk minst 30 sekunder.
- Skyll såpen av med rennende varmt vann.
- Tørk med papirhåndkle.
- Papiret eller albuen brukes til å stenge av vannet med.
- Hendene kan tilslutt smøres inn med et hånddesinfeksjonsmiddel.
Kilde: Mattilsynet
- Man glemmer gjerne tomlene, fingertuppene og oversiden av hånden og håndleddene, men er derimot flinke til å vaske håndflatene, sier hun.
Høyrehendte er i tillegg aller dårligst til å vaske tommelen på venstre hånd, og motsatt, ifølge Dybdahl.
- Årsaken til at det er slik er først og fremst at man bruker for lite væske slik at man er fuktig på hendene i for kort tid til at man rekker å desinfisere hele hånden før væsken har fordampet. Du skal ha på nok væske til at du er fuktig på hendene i minst femten sekunder, sier Dybdhl.
- Det er en regel som er enkel å forholde seg til siden spriten trenger så lang tid på å fjerne 99,9 prosent av bakteriene, sier hun.
En «tommelfingerregel»
- 15-sekunders-regelen er altså en god tommelfingerregel?
- Ja, selv om vi jobber mest mot fagpersonell, synes jeg vi skal jobbe for å få bedre rutiner i det private også, siden det handler om å bekjempe sykdom og infeksjoner. Og tommelen, den er jo borti alt, sier hun.
- Håndhygiene er et av de viktigste tiltakene for å bryte smitteveier og forebygge infeksjoner, i helsetjenesten spesielt og i samfunnet generelt, sier Nina Kristine Sorknes ved Nasjonalt folkehelseinstitutt.
Det handler faktisk om å redde liv, fastslår den internasjonale kampanjen til Verdens Helseorganisasjon (2009), «Clean Care is Safer Care».
- Eldre, syke eller svake kan bli alvorlig syke av enkle ting så det kan være fint å tenke litt på at dette ikke bare gjelder din, men også andres helse. Visste du forresten at 80 prosent smitte på sykehus, overføres via hender? Korrekt utført håndhygiene er en enkel måte å forsikre seg mot ikke å bli syk eller smitte andre dersom man er syk selv, sier Dybdahl.
To metoder
Det kanskje aller viktigste når det kommer til håndhygiene i det private er å vaske hender når man skal, ifølge smittevernlege Bodil Dyrstad.
- For de fleste barn og voksne, på jobb og hjemme, bør man vaske hender etter alle toalettbesøk, når man kommer inn etter å ha vært ute og før man skal spise eller lage mat. Og kortklipte negler gjør det hele enklere, sier Dyrstad.
Men selv om antibac er blitt trendy, er såpe og vann «fortsatt utmerket og nødvendig for å holde seg ren på hendene».
- Noen ganger er vann og såpe riktig nok ikke tilgjengelig, og da kan det være greit å bruke hånddesinfeksjon. Forutsatt at man også da rengjør hele hånden, understreker smittevernlegen.
Såpe og vann ineffektivt hvis...
Dybdahl er helt enig med Dyrstad, men vil likevel påpeke hvorfor man begynte å bruke desinfeksjon.
- Man skal vaske hendene med såpe og vann i 30 sekunder for å få hendene like rene som etter 15 sekunder med hånddesinfeksjon, men dessverre gjør de fleste håndvasken unna på 6-8 sekunder (dette er et snitt som er målt blant landets helsearbeidere, red.anm.), deretter skal man skylle og tørke. Dette er grunnen til at man innførte hånddesinfeksjon som førstevalg i Helse-Norge. Det går mye raskere, det er mer effektivt, mer hudvennlig og enklere å gjøre «riktig», sier Dybdahl.
- Mens sprit dreper sykdomsfremkallende mikroorganismer i løpet av 20-30 sekunder, tar det vesentlig lenger tid ved en vanlig håndvask, 40-60 sekunder, tilføyer seniorrådgiver Nina Kristine Sorknes ved Avdeling for infeksjonsovervåking, Folkehelseinstituttet.
- Bare husk at hendene må være synlig rene ved bruk av hånddesinfeksjon. Dersom hendene er skitne er det kun tradisjonell håndvask som gjelder, sier Dybdahl.
Effekten av hånddesinfeksjon og håndvask er avhengig av:
- at det brukes tilstrekkelig mengde desinfeksjonsmiddel eller såpe
- at desinfeksjonsmiddelet/såpen gnis over alle flater på hendene, spesielt fingrene
- at det brukes tilstrekkelig tid
- at hendene ikke forurenses på ny i løpet av håndhygieneprosedyren
Undersøkelser viser at det er visse områder på hendene som ofte forblir mikrobiologisk forurenset etter utført håndhygiene. Dette gjelder spesielt fingertuppene, mellom fingrene, på tomlene og håndbaken.
Kilde: Nasjonal veileder for håndhygiene (2005), Nasjonalt Folkehelseinstitutt
Trykk her og følg oss på Facebook
Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost
Les også:
Syndene som gjør deg tynnhåret
Slik finner du din biologiske alder
Dette skjer med kroppen på ett år
Sjekk også disse 9 hygienetabbene
Denne saken ble første gang publisert 17/09 2012, og sist oppdatert 30/04 2017.