BARNELÆRDOM: Smittevernlege Bjørg Marit Andersen mener det bør være barnelærdom å legge papir på doringen før man setter seg ned. © Foto: Oslo universitetssykehus, Ullevål

De 10 verste bakteriefellene

1. Toalett

2. Dørhåndtak

3. Av- og påknapper

4. Pc

5. Telefon

6. Alt du tar i på trikk og buss, som trykknapper for av og på stigning

7. Oppvaskmaskin som ikke vasker på høyere enn 65 grader.

8. Oppvaskkluter og koster

9. Håndkle på toalett - er virkelig utsatt, man bør ikke benytte det.

10. Krana på fellestoaletter er utsatt, man bør bruke papir for å stenge krana etter håndvasken.

Kilde: Bjørg Marit Andersen, professor i sykehushygiene og smittevern ved Ullevål universitetssykehus

Bakterier som trives deler seg fort i to. Og bakterier trives i oppvaskmaskiner og på do.

Vi får stadig høre om flere potensielle ynglesteder for bakterier.

Boblebad er en klassiker, fellestoaletter like så. Handlevogner på kjøpesentre er blitt utpekt som verstinger, det samme er mobiltelefoner, stringtruser, boller med dip og kvinnehender.

Nylig ble det hevdet i Aftenposten at det er "langt mer avføringsbakterier på kjøkkenet enn på toalettet". Kanskje er det derfor hunder gjerne drikker av toalettskålen istedenfor vannet sitt på kjøkkenet?, konkluderer artikkelen og viser til en artikkel i det amerikanske fagbladet Journal of Applied Microbiology.

Oppvaskmaskinen vasker ikke alltid rent

Bjørg Marit Andersen, professor i sykehushygiene og smittevern ved Ullevål universitetssykehus, er ikke enig i at kjøkken flest er bakteriebomber.

- Det kommer litt an på hvordan kjøkken du har. Bakteriemengden er avhengig av personlig hygiene, kjøkkenhygiene og generelt renhold i hjemmet, sier hun.

Hun mener det er verre stilt med hygienen ved norske kontorer. Kontorvasket kjøkkenutstyr er ikke alltid rent.

- Oppvaskemaskinen er et viktig punkt for bakterier og smitte i kontorlandskaper. Utstyr fra oppvaskmaskin som ikke er vasket på høyere enn 65 grader, er smittekilder når sykdom går. For å drepe bakteriene fra omgangssyke må alt utstyr vaskes over 75 grader. Så oppvaskmaskinen kan være et smittepunkt i kontorvesenet.

Mobiltelefoner bør tørkes

Alle steder som berøres av mange hender, kan være bakteriefeller. Dørhåndtak, handlevogner, mynter, sedler og knapper er blant steder der bakterier oppholder seg.

- Om folk ikke er flinke med normal håndhygiene kan smitte overføres på en rekke måter, særlig ved at vi tar på de samme tingene. Det er derfor viktig med god håndhygiene etter besøk i forretninger og når man kommer hjem, sier hun.

Professoren er enig i at mobiltelefoner ofte har gode kår for bakterier.

- Mobiltelefoner kan være "smittebomber", derfor bør disse tørkes av med spritklut eller lignende som rutine.

Å bruke telefonen til å ringe eller sende sms mens du sitter på do, regnes som særlig uheldig. Da fyller du mobilen med bakterier.

Fellestoaletter må tildekkes

Fellestoaletter er derimot bakteriefelle nummer én, mener Andersen.

- Det er som regel mest bakterier på toaletter. Tildekking av toalettsetet med toalettpapir før man setter seg, er viktig. Samme gjelder god håndhygiene etterpå. Håndkle på toalett, er virkelig utsatt, og man bør ikke benytte det. Krana på fellestoaletter er også utsatt, og man bør bruke papir for å dytte den igjen etter håndvasken, sier Andersen.

For god håndhygiene bør vi også tørke hendene grundig, og ikke bare vaske dem godt.

- Den mest hygieniske metoden er å tørke med papirhåndklær eller en håndtørker som ikke krever at du gnir hendene sammen , sier hun, konkluderer doktor Anna Snelling ved Bradford University.

Hjemme er kaffetrakteren og dusjoforhenget skjulte bakteriebomber.

- Legg dusjforhenget i klorinoppløsning, eller send det i vaskemaskinen dersom det tåler det, råder Malin Skaar som jobber med forbrukerservice i Lilleborg.

Men hva er bakterier egentlig?

- Bakterier er mikroskopiske små, levende enheter, ofte runde eller avlange. Med riktig næringstilførsel og temperatur formerer de seg fort ved å dele seg i to, forklarer Bjørg Marit Andersen.

De vil som regel ikke formere seg i miljøet rundt oss, men være i live i timer, dager og måneder dersom de ikke blir fjernet. De fleste bakterier er "snille" og er normalflora tilstede hos alle mennesker. Noen kan forårsake infeksjoner dersom de kommer inn i et sår og lignede. Men bakterier kan ikke gå inn i kroppen via hel hud.

Noen bakterier er derimot farligere enn andre.

- En rekke bakterier er både "normalflora" hos oss og kan fremkalle sykdom. Eksempel på dette er gule stafylokokker og den mer antibiotikaresistente varianten av de gule stafylokokkene; MRSA (meticillin-resistente Staphylococcus aureus), samt tarmbakterier som Eshcerichia coli (E coli). MRSA kan leve opptil 10 måneder i tørt miljø uten å formere seg, og E coli kan leve i timer til flere måneder, avhengig av hvilken variant det er. Et eksempel er "Hamburger-bakterien" som kan forårsake alvorlig matforgiftning hos små barn, sier Andersen.

Rådene gjelder kun ved smittsom sykdom

Professoren i sykehushygiene og smittevern advarer derimot mot at folk blir helt hysteriske mot bakterier.

- Det er viktig å presisere at folk flest lever normale liv, beskyttet av sine normale mikrober, og får bare infeksjon eller smitte nå og da. En infeksjon en gang imellom fører ofte til immunitet mot det aktuelle smittestoffet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

HÅNDTØRK: Det beste er å tørke med papir. © Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Rådgiver Petter Elstrøm i Folkehelseinstituttet synes vi er blitt litt for engstelige for bakterier i det daglige liv. Mange pøser på med bakteriedrepende såpe når de vasker opp, men det kan til slutt slå tilbake på oss selv.

- Noen av produktene som skal hemme bakterievekst kan faktisk gjøre bakteriene resistente. De sterkeste bakteriene vil overleve. Hvis de kommer inn i kroppen og gir sykdom, kan det hende de er blitt motstandsdyktige mot de midlene vi vanligvis behandler sykdom med, sier Elstrøm til Klikk.no.

Bakteriefellene er kun å frykte når en spesiell sykdom er ute og går.

- Disse rådene gjelder når det går influensa, oppkast og diaré. Jeg trykker daglig på knappene på bussen og har ingen problemer med det. Men jeg vasker meg på hendene når kommer hjem, sier Andersen.

Det er heller ikke grunn til å være redd bakterier i møte med andre mennesker. Selv de med ekstra bakterieredsel kan med trygghet håndhilse, klemme og kysse fremmede på kinnet.

- Vi regner ikke dette som særlig smittsomt i Norge og har ingen restriksjoner her. Men har man influensa, oppkast, diaré eller annen smitte, bør man unngå nærkontakt med andre mennesker. Da bør man holde seg hjemme og ikke utsette andre for smitte. Dette er viktig for å redusere sykdomsbelastningen i befolkningen generelt sett.

Huskeregler

Andersen mener folk bør klare å omgå bakteriene med noen klare huskeregler.

- Alltid vanlig håndhygiene etter toalettbesøk, før måltider, før man lager mat (og underveis hvis man blir tilsølt), etter bruk av lommetørkle/papir i forbindelse med å hoste eller nyse, når man kommer hjem fra jobb, butikker osv. , når man blir tilsølt på hendene, før og etter at man har besøkt eller stelt en syk person.

- Hvis man er ute og reiser og har mindre tilgang til rent vann, kan man benytte hånddesinfeksjonsmiddel for eksempel før man spiser på et fly, på et tog osv.

LES OGSÅ:

Hygienetabbene du bør unngå

Tannbørsten kan være en helserisiko

Håndveska er en bakteriebombe

Avslører dårlig ånde

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!