Diabetes type 2

Dette gir opptil 40 ganger større sannsynlighet for å utvikle diabetes

Sjekk om du er i faresonen for å få diabetes type 2.

ER DU OVERVEKTIG KAN DU VÆRE I FARESONEN: Er du i faresonen for å utvikle diabetes type 2, bør du starte forebyggingen allerede nå. ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox
ER DU OVERVEKTIG KAN DU VÆRE I FARESONEN: Er du i faresonen for å utvikle diabetes type 2, bør du starte forebyggingen allerede nå. ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox
Sist oppdatert

Er du i risikosonen?

For å få diagnosen, kan du måle langtidsblodsukkeret ditt hos legen. Det du imidlertid enkelt kan gjøre selv, er å sjekke om du er i risikosonen for å få diabetes type 2.

Diabetesforbundet og Helsedirektoratet har dessuten utformet en test som viser din statistiske risiko for å utvikle diabetes type 2 de neste ti årene.

Link til test

Hvorfor får man diabetes type 2?

Det skyldes nedsatt funksjon av hormonet insulin som spiller en sentral rolle i reguleringen av sukkeromsetningen i kroppen. Ved type 2-diabetes produserer kroppen for lite insulin, eller det behøves større mengder insulin enn det kroppen klarer å lage fordi insulinet virker dårligere (dette fenomenet kalles insulinresistens). Type 2-diabetes debuterer gjerne etter 40-årsalderen, men kan også opptre tidligere.

Kilde: Norsk Helseinformatikk

Har noen i familien din diabetes 2, bør du være ekstra på vakt. Heldigvis kan du gjøre veldig mye selv for å holde sykdommen unna og få mange flere år med en frisk kropp.

Overvekt vanligste årsak

En nylig amerikansk undersøkelse publisert i Harvard School of Public Health Magazine viste at 90 prosent av diabetes kan tilskrives fem faktorer: Mangel på mosjon, usunt kosthold, røyking og for mye alkohol. Likevel er overvekt den viktigste årsaken til utvikling av type 2 diabetes. 

Å være overvektig gir 20 til 40 ganger større sannsynlighet for å utvikle diabetes enn hos dem som har en sunn vekt. Samme undersøkelse viste også at mange amerikanere går i lang tid med diabetes type 2 uten å ane at de er rammet.

Det samme kan overføres til norske forhold.

Uvitende i mange år

Trond G. Jensen er professor ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Tromsø. Ifølge ham viser studier at de fleste gjennomsnittlig har hatt diabetes i 8–10 år før den oppdages.

- Ved diabetes type 2 er det i denne perioden kanskje ikke blodsukkeret som er det farligste, men at blodtrykket og fettstoffene i blodet, kolesterol og triglyserider, er høye, sier han.

Dette gjør at mange faktisk har hjerte- og karsykdom allerede før de oppdager sin diabetes.

- Uoppdaget høyt blodsukker i mer enn 10 år vil imidlertid kunne gi en snikende skade på øyne, nyrer og nervesystem. Dette er dessverre skader som ikke lar seg snu. De er kommet for å bli, forteller professor Jensen.

Start forebygging nå!

Han forklarer at de typiske skadene som har å gjøre med forhøyet blodsukker, er skader i øynene, nyrene og nervesystemet. Diabetes er den viktigste årsaken til blindhet, nyresvikt og fotamputasjoner i den vestlige verden.

En annen fare for personene med diabetes type 2 er imidlertid utvikling av hjerte- og karsykdom, som kan gi hjerteinfarkt eller hjerneslag.

- Her er det i første omgang høyt blodtrykk og høye fettstoffer i blodet (kolesterol og triglyserider) som er de viktigste årsakene, kombinert med røyking. I dag utvikler 20–30 prosent av pasientene skader i øyne, nyrer og nervesystem, mens hjerte- og karsykdom fortsatt er vanligst. Omtrent én tredjedel av pasientene utvikler hjerte- og karsykdom over tid, sier Jensen.

- God kontroll av blodsukker, blodtrykk og kolesterol, og røykeslutt, vil kunne forebygge disse komplikasjonene livet ut. Men det gjelder å starte før komplikasjonene har begynt å utvikle seg i det stille.

Sjekk blodsukkeret

- Har du noen i familien med diabetes type 2, er du disponert for å få diabetes selv. Da er det ekstra viktig å passe på at du ikke er overvektig og at du sørger for nok fysisk aktivitet, sier Bjørnar Allgot, generalsekretær i Diabetesforbundet.

Han mener det finnes mange gode kostholdsalternativer for å holde vekten.

- Det å ha et kosthold du trives med og som du klarer å leve med i hverdagen, er det viktigste. Det kan like gjerne være lavkarbo så vel som lavfett-kosthold eller 5:2-dietten, sier han.

Et viktig råd for personer med diabetes er å redusere inntak av karbohydrater og spise mindre av det dårlige fettet. Det betyr mer fett fra planteriket og mindre fra dyr.

- Om du er arvelig belastet, er det også viktig å følge med på blodsukkeret. Hvis blodsukkeret blir målt høyt hos fastlegen, er det grunn til å sjekke langtidsblodsukkeret. Risikoen for diabetes øker med alder. Allerede fra 30-års alder bør en gå årlig til sjekk hos lege for blodsukkermåling om du har noen i familien med diabetes, sier Allgot.

Kilder: hsph.harvard.edu, Data from the Nurses’ Health Study, forskning.no, helseinformatikk, diabetes.no, levmeddiabetes.no

De første signalene

I tidlig sykdomsfase er det få eller ingen symptomer på type 2-diabetes.

Forebygg diabetes type 2

  • Vær i bevegelse i minst en halv time, fem ganger i uken.
  • Grønnsaker, bær og litt frukt er sunt. Det er også fisk, rent kjøtt og mat med mye fiber.
  • Velg mat- og drikkevarer som inneholder lite sukker, salt og fett.
  • Bruk mer umettet fett (fett fra fisk og planteoljer) og mindre av den mettede varianten (fett fra kjøtt- og meieriprodukter).
  • Dersom din kroppsmasseindeks (KMI) er over 25, kan det være gunstig å gå ned fem til syv prosent i vekt.
  • Stump røyken. Røyking fører til økt fare for hjerte- og karsykdommer.

(Kilde: Diabetesforbundet)

Symptomene utvikles sakte. De første tegnene kan være:

• Økt tørste og økt vannlating.

• Eventuelt økt sult.

• Vekttap.

• Tretthet, slapphet og tristhet/depresjon.

• Hyppige soppinfeksjoner med ledsagende kløe og/eller svie i skrittet – også en økt tendens til urinveisinfeksjoner.

Får du diabetes type 2, fortsetter kroppen å produsere insulin, men produksjonen er ikke god nok, og/eller kroppen klarer ikke å utnytte insulinet godt nok. Da har du såkalt insulinresistens. Insulinets jobb er blant annet å få sukkeret fra blodet og over til cellene rundt om i kroppen. Nå blir noe av dette i stedet værende, og overflødig sukker bygges opp i blodet. Resultatet er høyt blodsukker.

Typiske symptomer på høyt blodsukker er tørste og økt vannlating. Nyrene jobber for å få unna overflødig sukker, og det skilles da ut i urinen. I tillegg vil muskler og andre organer tappes for energi når de ikke får nok sukker. Selv om dette kan gjøre deg sulten, vil du kunne oppleve å gå ned i vekt. Forklaringen er at når kroppen ikke klarer å forbrenne nok sukker, vil den i stedet ta i bruk alternativt drivstoff og tære på muskler og fettlag. Etter hvert vil disse forandringene i stoffskiftet påvirke alle kroppsfunksjonene. Når cellene frarøves sukker, kan du føle deg slapp, trett og også trist. Du mister energi – bokstavelig talt.

Andre symptomer kan være uklart syn, sår som gror sakte, eller hyppige infeksjoner.

Å leve med ubehandlet diabetes type 2 og høyt blodsukker over tid, vil ødelegge nerver og små blodkar i øyne, nyrer og hjerte, og det kan øke risikoen for aterosklerose (åreforkalkning) i de store arteriene. Dette kan igjen medføre hjerteinfarkt og slag. Sammen med diabetes type 2 hører gjerne også høyt blodtrykk og forhøyede kolesterolverdier. Det er viktig å få målt, og eventuelt behandlet, dette i tillegg.

Kilde: diabetes.no

Denne saken ble første gang publisert 02/11 2015, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også