Hjerte- og karsykdommer

Hjerte- og karsykdommer omfatter sykdomstilstander i hjertet og i kroppens pulsårer.

Hjerte- og karsykdommer er hyppig forekommende og er den viktigste dødsårsaken i Norge i dag. Hjertesykdom innbefatter sykdomstilstander i selve hjertemuskelen, i hjerteklaffene, i blodforsyningen til hjertet og forstyrrelser i hjerterytmen. Sykdom i blodårene omfatter først og fremst åreforkalkning, høyt blodtrykk og utposning eller sprekk på pulsårene (aortaaneurisme).

Forkalkning i blodårene (arteriosklerose) utgjør den største gruppen av sykdomstilfellene innen hjerte-karsykdommene. Avleiring av kolesterol og kalk i blodåreveggen kan føre til innsnevringer og redusert blodtilførsel og i verste fall tilstopping av en blodåre. En delvis tilstopping av blodårene til hjertet, de såkalte kransårene, gir symptomer i form av angina pectoris (hjertekrampe). Dersom disse blir nesten tette eller helt tette, oppstår et hjerteinfarkt. En tilstand med forkalkning i kransårene kalles koronarsykdom. Hvis pulsårene til hjernen tilstoppes, fører dette til hjerneslag. Hjerneslag kan også forårsakes av en blødning i hjernens blodårer. Man kan også få forsnevringer i pulsårene til indre organer eller i pulsårene til armer og spesielt ben. Når dette skjer i blodårene i bena, kalles det røykeben (claudicatio intermittens).

Viktige risikofaktorer for utvikling av åreforkalkning er røyking, høyt blodtrykk og høyt kolesterol. Arv, psykososialt stress, diabetes, inaktivitet og dårlig kosthold spiller også en viktig rolle. En sunn livsstil med sunt kosthold, røykekutt og regelmessig fysisk aktivitet kan derfor redusere risikoen for åreforkalkning betydelig. Eksempelvis er det bare ca 10 prosent av pasientene som får hjerteinfarkt, som ikke har noen risikofaktorer.

Enhver skade på hjertemuskelen, enten det skyldes hjerteinfarkt, betennelser, skadelige stoffer som alkohol og medikamenter, påvirkning fra skadede hjerteklaffer eller for rask hjerterytme, kan føre til at hjertets pumpeevne blir nedsatt. Dette kalles hjertesvikt.

Hjerterytmeforstyrrelser er relativt vanlig, spesielt i form av hjerteflimmer (atrieflimmer). Hyppigheten øker med stigende alder. Overvekt, inaktivitet og høyt alkoholforbruk kan disponere for hjerteflimmer.

Hjerteklaffesykdom skyldes enten lekkasje eller forsnevring av en hjerteklaff. Det kan også forekomme infeksjoner på hjerteklaffene (endocarditt).

Hyppigheten av hjerte- og karsykdommer øker med alderen. For en del sykdommer i denne gruppen, spesielt koronarsykdom, ligger kvinner ca. 10 år etter menn i alder hvor sykdommen debuterer. Dette ser ut til å være fordi de kvinnelige kjønnshormonene beskytter kvinnene frem til de kommer i overgangsalderen.

Hjertesykdom gir ofte symptomer i form av brystsmerter, tungpustethet og hjertebank. Symptomene ved hjerteinfarkt kan være annerledes hos kvinner enn hos menn, og annerledes og ofte mindre uttalte hos gamle eller personer med diabetes.

Fakta om Hjerte- og karsykdommer:

Hjerte- og karsykdommer er den viktigste dødsårsaken i Norge i dag. Hjertesykdom innbefatter sykdomstilstander i selve hjertemuskelen, i hjerteklaffene, i blodforsyningen til hjertet og forstyrrelser i hjerterytmen. Sykdom i blodårene omfatter først og fremst åreforkalkning, høyt blodtrykk og utposning eller sprekk på pulsårene

Skrevet av Allmennlege

Birgitte Bjørntvedt Øie

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Allmennmedisin:

Allmennmedisin er de helseplagene og sykdommene som behandles hos fastlegen. Innen allmennmedisin finner man alt fra mindre helseplager til kroniske sykdommer og alvorlige og livstruende sykdommer.

Direktør/ansvarlig redaktør: Elisabeth Lund-Andersen

Redaktør: Trude Susegg

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk