Bli kvitt søtsuget med enkle grep: – Maten vil smake bedre

Vi er konstruert for å hige etter sukker, derfor er det lett å spise mer enn vi trenger. Men det er fullt mulig å venne seg til mindre sukker. Små grep vil gi deg lavere vekt og bedre helse.

MYE SUKKER: En halvliter sukkerholdig brus inneholder omkring 50 gram sukker. Bildet illustrerer hvor mange sukkerbiter glasset med cola inneholder.
Publisert

Det er mange som spiser mer sukker enn de bør. Derfor er det smart å bli bevisst på mengden og forsøke å redusere inntaket dersom det er for høyt, sier Cathrine Borchsenius, klinisk ernæringsfysiolog i Bramat.no.

Hun forklarer at vi er født med en naturlig preferanse for søtt, sannsynligvis fordi det første vi får i oss er den søte morsmelken.

Samtidig kan den sterke trangen til sukker og andre søtsaker ofte forklares med dårlige vaner.

– Det er slik at jo mer søtt vi spiser, jo søtere må vi ha maten for å bli tilfredsstilt. De som sjelden spiser søtt, vil oppleve at for eksempel usukret te eller tomater er søtt nok, mens de som pleier å søte mat og drikke, vil foretrekke dette søtere.

Sammenlignes med rus

Søtbehovet kan forklares på mange måter. Når blodsuk­keret synker etter et større måltid, er det normalt å få lyst på noe søtt. Det kan også være arvelig og genetisk betinget, men for de fleste er det vanene som styrer sukkerinntaket.

EKSPERT: Cathrine Borchsenius, klinisk ernæringsfysiolog.

Overvekt og fedme er et økende problem i Norge. Et høyt sukkerinntak er en av de viktigste årsakene til dette, ifølge Norsk Helseinformatikk.

Det er i dag flere i denne kategorien enn blant normalvektige. Det er problematisk fordi overvekt og fedme fører til forhøyet risiko for type 2-diabetes og noen former for kreft.

Det gir også økt risiko for slitasjegikt, stigmatisering og psykiske plager.

KOS MED FRUKT: Et veldig godt alternativ når kroppen skriker etter søtsaker, er å spise frukt og bær. Da får du tilfredsstilt søtbehovet, og du får masse gode næringsstoffer på kjøpet.

Mer energi uten sukker

Eli Anne Myrvoll Blomkvist er klinisk ernæringsfysiolog ved Universitet i Agder. Hun sier de lærde strides om sukkeravhengighet er en avhengighet på lik linje med for eksempel rusavhengighet.

Men hun betviler ikke at noen opplever avhengigheten som like sterk.

– Uansett er det veldig mange som kan ha godt av å redusere inntaket av tilsatt sukker fordi det kun bidrar med energi og ingen næringsstoffer kroppen trenger. Sukker er likevel ikke gift for kroppen så lenge en klarer å begrense inntaket, understreker hun.

Ikke mer enn dette: 

  • En kvinne som er normalt fysisk aktiv, bør ikke få i seg mer enn 50–55 gram tilsatt sukker om dagen, mens anbefalingen for menn er 60–70 gram.
  • En halvliter sukkerholdig brus inneholder omkring 50 gram sukker.
  • I 100 gram melkesjokolade er det 45 gram tilsatt sukker.
  • I 100 gram sukkertøy er det 78 gram sukker.

– Sukker består av fruktose og glukose som brytes ned i kroppen og brukes som energi eller drivstoff. For de fleste er det trygt spise litt av dette. Men vi trenger ikke mye, og det er bedre å fylle tanken med drivstoff som samtidig gir mye annet nødvendig til maskineriet, som vitaminer, mineraler, antioksidanter, fett, proteiner og fiber.

Smaksforsterker

Sukker har flere egenskaper enn at det bare gjør mat og drikke søtere. Det vil også virke smaksforsterkende ved at det fremhever matens aroma. Tenk bare på hva en klype sukker gjør i en tomatsaus. 

Sukker påvirker også matens tekstur ved at det for eksempel gir volum og konsistens til brød og syltetøy.

VANNMELONKAKE: Skjær en tykk skive av en vannmelon, del den i kakestykker og pynt med blåbær, fetaost, mynteblader og drypp balsamico over. 

Men hvis man kun er ute etter den søte smaken og ikke trenger noen av sukkerets andre funksjonene, anbefaler Borchsenius å bytte ut suk­keret med andre typer søt­stoffer som er snillere mot kroppen når det gjelder risiko for sykdom og overvekt.

– Søtstoffer som brukes som tilsetning i mat og drikke i Norge og EU, er godkjent av helsemyndighetene og trygge i bruk. Samtidig vet vi ennå ikke nok om hvordan noen søtstoffer kan virke på tarmfloraen. Så det beste er uansett å venne seg av med at alt skal smake søtt. Da vil også maten smake bedre etter hvert, sier hun og fortsetter:

– Etter hvert vil den naturlig søte smaken i mat og drikke fra for eksempel frukt og bær, komme bedre frem, og du vil oppleve at det faktisk smaker bedre og er mer enn søtt nok, sier Borchsenius.

METT: Pass på at måltidene inneholder masse fiber og proteiner. Begge deler metter godt. En mett mange sender nemlig sjelden signal om søtsug.

Råd for å kutte ned på sukkeret

  • Pass på at måltidene inneholder masse fiber og proteiner. Begge deler metter godt. Protein kan dempe søtsuget, og fiber bidrar til stabilt blodsukker.

DELER RÅD: Doktorgradsstipendiat Erik Arnesen
  • Distraher deg selv. Når du er på vei til godteskuffen, legg turen innom en runde med spill på mobilen. Det finnes faktisk forskning som viser at mobilspill demper søtsuget. Årsaken skal være at vi blir så oppslukt at vi glemmer lysten på noe søtt.

  • Sørg for å få tilstrekkelig med god søvn. Når du er trøtt, vil kroppen be om søt­saker.

  •  Husk frokost. Det er smart med en fiber- og proteinrik start på dagen med for eksempel grove knekkebrød med proteinrikt pålegg og et glass melk.

  • Hvis søtsuget melder seg på kvelden, bør du tenke over hva du har spist de siste timene. En mett mage sender nemlig sjelden signal om søtsug. Vit at det tar bare tre uker å endre en vane.

Kilder: Erik Arnesen, ernæringsfysiolog og forsker ved avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo, Cathrine Borchsenius, klinisk ernæringsfysiolog i Bramat.no.