- Svenskene virker mer åpne og villige til å handle
Svært mange svensker forteller sine historier til Eivor Evenrud etter at bloggen om Agnes tok av i Sverige.
Eivor Evenrud skrev bloggen «Dagen du forsvant, Agnes» tirsdag 4. november.
Den pedagogiske lederen skrev innlegget for å fortelle hvor vanskelig det er, selv for de som er opplært i det, å se at et barn blir utsatt for voksne som ikke vil dem vel.
Alle så deg Agnes. Alle var sammen med deg flere timer hver dag. Og alle var enige i at du noen ganger var litt urolig, litt sliten, eller litt «vanskelig å ha med å gjøre», skriver Eivor på bloggen.
Men de voksne misforsto. Agnes gledet seg ikke til å bli hentet av familiens bekjente, hun var vettskremt. Noe Eivor Evenrud oppdager fordi hun får en form for profesjonell magefølelse at her er det noe som ikke stemmer.
Men, blikket ditt- blikket ditt er ikke ditt eget, Agnes, skriver hun.
LES HELE INNLEGGET HER:Dagen du forsvant, Agnes
Innlegget er blitt delt tusenvis av ganger og blitt godt kommentert både på hennes egen blogg og gjennom Side2 og Nettavisen, hvor den har nådd nesten 114.000 personer alene.
Henvendelser fra voksne og barn
Nå har innlegget også gått viralt i Sverige etter at den svenske avisen Expressen henvendte seg til Evenrud om et intervju.
Innlegget er avisens mest leste sak.
Det har adstedkommet en ny kommentarstorm, ikke minst på Facebook.
«Skulle finnas fler som vågar göra det du gjort.. Att agera istället för att bara reagera..»
Men også hos Eivor Evenrud strømmer reaksjonene fra svenskene inn.
-I dag har jeg fått et fire siders håndskrevet brev fra en dame, sier hun.
Flere voksne har henvendt seg til henne med sine historier som skriver at de skulle ønske de hadde blitt sett som barn. Unge jenter skriver også.
- Det sterkeste er vel en henvendelse fra en ung jente som skriver at hun vet at andre visste, men at ingen gjorde noe. Og det er nesten verre, sier Eivor Evenrud til Side2.
Svensk vilje til å agere
Hun sier hun er usikker på hvorfor saken er blitt så voldsomt mye delt i Sverige. Men at tilbakemeldingene er ganske annerledes enn de norske.
-Svenskene er mye mer åpne. Det er en ny erfaring for meg. Det virker som det er mye mer vilje til å gjøre noe. At det er en mer kollektiv bevissthet. Her hjemme opplever jeg at det er mer ansvarsfraskrivelse og mer problemforflytning. Mer «dere må bli flinkere til å se», sier hun.
«Jättebra att du vågade se den lilla flickans rädsla och att du våga göra något.»
Mens det i Sverige for tiden pågår en sterk debatt om foreldrerollen, har det hjemme vært satt søkelys på familie og vold mot barn.
- Det var vært mange lignende saker i media den siste tiden. Og det er bra det, for det er viktig å sette fokus på at dette faktisk skjer. Samtidig må vi huske på at dette skjer hele tiden, ikke bare hver høst eller de gangene media lager en sak om det, sa Eivor i et tidligere intervju.
Ikke lett å se et barn om du ikke er tilstede
Et av Eivor Evenruds store ankepunkt i bloggen er den voldsomme skjemaføringen og avkrysning av oppgaver som politikerne stadig legger opp til. Oppi dette kommer fine ord om at man må se barna.
Hun har fremholdt gang på gang at det ikke er lett å se barn om man ikke er tilstede.
- At voksne begår kriminelle handlinger mot barn, er noe av det verste som kan skje. Folk vil ikke snakke om det. Da er det lettere å ta tak i mobbing eller barn som ikke kan godt nok norsk for eksempel. Jeg merker meg at noen av tilbakemeldingene her går på skjemaer og«at man skal spørre hvordan barn egentlig har det hjemme». Men Agnes hadde det helt fint hjemme, hun. Jeg skrev innlegget fordi det handler om å jobbe med det her, handler om å jobbe med deg selv. Det tar mye tid, og mye refleksjon, ikke minst innad i personalgrupper, sier hun.
«Sluta att ha skygglappar alla vi som jobbar med barn! Vi har skyldigheter mot dom vi jobbar med! Våga anmäl det är vår skyldighet!»
Flott at denne siden av jobber synes
Samtidig har hun fått mange tilbakemeldinger fra barnehagelærere som synes det er fint at den delen av jobben deres kommer frem. For som Eivor sier; dette er ikke helt uvanlig.
- På mange måter er oppmerksomheten nå bra fordi det setter fokus på dette temaet. På den annen side er det jo dårlig fordi det er så behov for det.
Eivor Evenrud avslutter blogginnlegget slik;
Og til slutt, ser vi deg alle sammen, Agnes. Vi ser hele deg, og hva som har gjort deg til deg. Det vil ta tid å finne deg helt igjen, og det vil ta tid å sørge for at du aldri mer forsvinner. Vi ser deg ordentlig nå, Agnes. Det var aldri du som var vanskelig å ha med å gjøre, det var andre som gjorde det helt uutholdelig for deg å leve i noe annet enn «din egen verden.»