Faresignalene du bør se etter
Tegn på omsorgssvikt kan være både tydelige og vage.
(SIDE2): Blogger, barnehaglærer og barne -og ungdomsarbeider, Eivor Evenrud har engasjert og ikke minst satt et viktig tema på dagsorden med sitt blogginnlegg «Dagen da du forsvant, Agnes».
En historie om et barn som i barnehagen er blitt oppfattet som litt «vanskelig» å ha med å gjøre.Og hun sender signaler til de voksne, men signalene hennes blir misforstått.
Her er et utdrag fra det sterke innlegget;
"Agnes er urolig hele dagen når du henter, det er tydelig at hun gleder seg veldig til disse dagene," sa en.
Og da du blir hentet, så går du stille av sykkelen og bort til han som henter deg. Du følger etter ham inn, og ned trappen til garderoben. Men, blikket ditt- blikket ditt er ikke ditt eget, Agnes.
- Vi ser dem bare hvis vi er der
Innlegget kan du lese i sin helhet her, og det har gått som en farsott på sosiale medier og selv syns Eivor Evenrud, som selv er pedagogisk leder i barnehage, at barnehageansatte må få tid til å ta seg av barna på en bedre måte, slik at det også blir enklere å virkelig kunne se barna og melde fra dersom noe er galt.
- Det er veldig mange kommuner og barnehageeiere som har en «mal for å melde til barnevernet.» Men det holder jo ikke! Nye programmer eller «oppskrifter» løser ingenting. Å jobbe med barn, er også å jobbe med deg selv og din væremåte sammen med barn. Og det krever tid og rom, noe vi i barnehagen har for lite av, sier Evenrud til Side2.
Hun sier forholdene må legges til rette for at barna skal bli sett.
- Barna vil vise oss hva- og når- de trenger vår hjelp. Men bare hvis vi er der og klarer «å se» dem. Når vi vet at mange barn aldri blir sett, eller sett alt for sent, så er det er tydelig signal på at noe ikke er som det skal.
- Plikt til å melde fra
- Dessverre er det både lærere og barnehageansatte som ikke melder fra om omsorgssvikt og overgrep mot barn, sier familieterapeut og daglig leder iFamiliehjelp, Lars fengsrud til Side2.
Han understreker at mange er flinke til å melde fra, men han mener allikevel flere bør gjøre det.
Han viser til barnevernsloven som sier at «Hvis du som offentlig ansatt har grunn til å tro at et barn blir utsatt for alvorlig omsorgssvikt eller mishandling, har du ikke bare mulighet til, men plikt til å melde saken til barneverntjenesten. »
- Det betyr altså at du ikke trenger å være sikker, det trenger ikke å være oppe og avgjort, og du trenger ikke å ha gjort noen undersøkelser, det er det uansett barnevernstjenesten som skal ta seg av. Det eneste du trenger er «en grunn til å tro», sier Fengsrud.
Grunnen til at mange vegrer seg for å si fra, mener terapeuten, kan handle om at de er redde eller syns det er ubehagelig.
- Voksne som jobber med barn ser barna mye og har en unik mulighet til å melde fra når de ser at barn for eksempel endrer atferd. Selv om omsorgssvikt i form av vold, overgrep eller andre ting kan være komplekst så er det allikevel noen generelle signaler vi som voksne kan se etter, mener Fengsrud.
Her er signalene;
- Dersom du ser at et barn forandrer atferd på relativt kort tid, eller har en atferd du lurer litt på, kan det være at barnet har det vanskelig
- Et barn som tidligere har vært fornøyd, men som ikke er det lenger og det ikke kan forklares i form av andre endringer for barnet, som dødsfall i familien eller lignende, bør du som voksen, følge med på barnet.
- Et barn som ikke tør eller vil snakke om noe de har villet før.
- Dersom barnet blir passivt, virker som det ofte er «litt borte», oppleves som litt mer usynlig eller fjernt.
- Dersom barnet blir mer introverte eller utroverte over relativt kort tid. ikke for å generalisere, for dette kan selvsagt variere, men jenter har en tendens til å bli mer introverte og gutter har en tendens til å bli mer utroverte i form av å bli mer klovnete eller bråke mer.
- Barn som oppleves forstrukkent, er mer veslevoksne eller oppfører seg som snill pike/flink pike og både har en atferd og språkbruk som ikke samsvarer med alderen.
- Barn hvor man ser at radaren er på hele tiden. De virker alerte for voksnes atferd.
- Barn som bruker mye tid og energi på å tilpasse seg og ikke ser ut til å slappe av med lek og samspill i like stor grad.
- Det er selvsagt store variasjoner i alder og spenn her, men dette er generelle tegn man kan se etter, mener Fengsrud.
Familieterapeuten tror mange barnehager og skoler er flinke til å ha god dialog med foreldrene dersom de ser noen av disse faresignalene, men at han også har forståelse for at man kan bli arbeidsskadet når man daglig er mye rundt barn. For når barn bråker så kan det også være fordi de bråker. Det kan være lett å bli litt irritert og glemme å se signalene i situasjoner.
- Problematisk
Mange tilbakemeldinger og reaksjoner er kommet i kommentarfeltet på blogginnlegget til Eivor Evenrud, om «Agnes».
Studenter som snart skal ut å jobbe i barnehagene etterlyser for eksempel mer fokus på hvordan de skal håndtere og se etter signaler fra barn som utsettes for omsorgssvikt, i studiet sitt.
- Mange kommenterer og sender mail til meg der de forteller at dette er underkommunisert i utdannelsen. Og når vi også vet at to tredjedeler av de som jobber i barnehager ikke har formell kompetanse til å jobbe med barn, så bør vi ikke være så overrasket over tallene som stadig dukker opp i media, sier Evenrud til Side2.
Hun mener også at stabiliteten barna i stor grad trenger i en barnehage glimrer med sitt fravær.
- Det er veldig problematisk, at det stadig er omrokkeringer og utskiftninger av personalet i barnehagene. Hvis barna ikke har voksne som kjenner dem, så vil de heller ikke vise hva de trenger hjelp til, mener Evenrud.
Ifølge familieterapeut Lars Fengsrud bør ledere i barnehagen ha tema «barn som blir utsatt for omsorgssvikt» høyt oppe på agendaen.
- Jeg vet at barnevernstjenesten kan komme å informere om dette på både skoler og barnehager og dette bør i stor grad prioriteres. Mye kan gjøres med godt forebyggende arbeid!
Dette kan du gjøre dersom du lurer på om et barn blir utsatt for omsorgssvikt, ifølge familieterapeuten:
Ring barnevernstjenesten og diskuter din bekymring! Få hjelp til å sortere ut om det kan være grunn til bekymring.
Ta kontakt med foreldrene og diskuter eventuelle atferdsendringer eller din bekymring for barnet.
Send en anonym bekymringsmelding til barnevernet.
Diskuter din bekymring med din overordnede i barnehagen eller barnehageledelsen.