Barneoppdragelse
Serviceforeldre skaper late barn
Heldigvis er det mye du kan gjøre for å endre familiens syn på service.
Ufordragelige og krevende snørrunger står ikke øverst på noens ønskeliste. Alle foreldre ønsker jo at barna skal gjøre som foreldrene vil. Som barnløs klarte jeg sjeldent å skjule min irritasjon over disse små diktatorene som forventet at verden lå for deres føtter. Servitørene, også kalt foreldrene, sto parat 24-7 og ga service på høyde med hoteller i særklasse. Selv snakket jeg skråsikkert om oppdragelsen mine fremtidige barn skulle få: Streng, men rettferdig - der hadde du meg. I dag, to deilige småtroll senere, er jeg visere, mer ydmyk og til tider paddeflat. Plutselig er det jeg som har fått merkelappen, serviceforelder. Jeg yter topp service med et smil, om enn litt stramt, til alle døgnets tider. Valgspråket er: Alt for barna! Men er dette til barnas beste?
Latskapens Pris
«Oppdragelse er å fremelske barnets iboende muligheter.» Slik definerer Tone Strømøy, forfatter og høyskolelektor i pedagogikk ved HiOA, barneoppdragelse.
- Med det mener jeg å si at alle barn har mange muligheter, men også noen begrensninger. Alle kan ikke bli verdensmestre, det er det bare én som blir, forklarer hun. I kampen mot den dårlige samvittigheten, redselen for å skuffe barna og ikke være nok til stede, ender mange foreldre opp med heltidsstillinger som servitører. Er det vi som gjør barna våre late?
- Serviceforeldre er nok med på å skape late barn. Vi må være bevisste på at vi kan ødelegge for barna når vi opptrer som serviceforeldre. Barn ønsker å være en del av felleskapet og de elsker å bidra hvis de får muligheten, påpeker hun. Strømøy oppfordrer foreldrene til å starte tidlig med å gi barna oppgaver, og rose dem tilstrekkelig når de har bidratt. Likevel bør du vite at det finnes ros du ikke skal gi til barna.
- Barn trenger ingen til å rydde etter seg, det klarer de fint selv - hvis de får lov. De synes det er moro, sier hun. Slik får du selvstendige barn.
Empatiske voksne
Hva er du?
Kjenner du deg ikke igjen i rollen som serviceforelder? Da føler du deg kanskje mer hjemme i en av disse foreldretypene:
Tårnfrid er hun som raser inn i barnehagen med mobilen på øret og rasker med seg barnet på vei ut, fortsatt med mobilen på øret. Dette er mødre som i stor grad fokuserer på karrieren, også etter at barna kom inn i livet. Resultatet er høyt stressnivå og barn som føler seg neglisjerte og lite viktige.
Helikopterforeldre er overivrige og overvåkende, mens barna deres blir passive og tafatte.
Curlingforeldrene rydder livets vei fri for motstand og hindringer, og sitter tilbake med barn som hverken takler problemer eller utfordringer, og generelt blir ganske ufordragelige.
Speilforeldre lytter og ser barnet, og forsøker å «speile» barnets følelser.
De fleste småbarnsforeldre vet at det er en god investering å la barna prøve å klare seg selv. Smøre maten sin, rydde lekene, kle på seg og pakke sekken, problemet er at det tar så mye lenger tid.
- Visst krever det noe å la barna gjøre selv, og det finnes ingen enkel løsning. Men, når du klarer det, kan du vite at du har bidratt til at dette barnet blir en empatisk voksen som kan stå på egne ben, sier Tone Stømøy.
Stein Erik Ulvund, professor i pedagogikk ved UiO, er skeptisk til å plassere foreldre i kategorien som servitører, og påpeker at foreldrene som oftest opptrer ut fra barnets behov. Men han ser utfordringene med foreldre som blir for ivrige i tjenesten.
- En overdreven service kan gjøre det vanskelig å få barnet til å delta i husarbeid, legge klær til vask og holde orden på rommet. I praksis betyr det at barn kan bli late fordi de vet at foreldrene gjør det de selv kunne ha gjort, sier han. Han tror likevel ikke det er noe skadelig om foreldrene gjør mer enn strengt tatt nødvendig, så lenge de synes det er hyggelig og gjør det med glede.
Barna er uskyldige
Den danske familieterapeuten, Jesper Juul, synes det er feil å snakke om late barn. Han mener barna ikke lærer å ta initiativ og tilpasser seg foreldrenes behov for å føle seg nyttige og verdifulle ovenfor barnet. Han mener barna ikke lærer å ta initiativ og tilpasser seg foreldrenes behov for å føle seg nyttige og verdifulle overfor barnet.
- Foreldrene handler ikke ut fra barnets beste, men ut fra sine behov for å fremstå som gode og omsorgsfulle foreldre. Barna blir ikke late, men tillært hjelpeløse, og det er en måte å leve på som i løpet av oppveksten skaper
negative reaksjoner fra omgivelsene - direkte til barna eller til foreldrene. Han understreker at barna er uskyldige og kan ikke bare «ta seg sammen». Juul oppfordrer foreldrene til å spørre seg selv hvorfor de holder
på som de gjør. Er det fordi barnet har behov for ekstra mye hjelp, eller er det de voksnes behov for å fremstå som superforeldre?
- Når foreldrene blir klar over at de har drevet overservice på feil grunnlag, uansett om barnet er 1, 2 eller 8 år, handler det om å se kjærlig på barnet og si: «Hør, du ... jeg har alltid gjort altfor mye for deg, og nå er du på vei til å bli altfor avhengig av meg. Det er ikke bra for noen av oss, så nå slutter jeg med det. Det blir kanskje litt hard for oss begge en stund, men det går over.»
Skulle du være i tvil om du gir barnet ditt for mye service, eller på feil grunnlag, råder Jesper Juul foreldrene til å snakke med helsesøster.
La meg hjelpe til!
- Barn elsker å hjelpe. Start tidlig, også små barn kan delta. Gi dem oppgaver så fort de klarer å gå, og la dem få lov til å prøve seg med støvkosten eller en tørr fille. Så får heller noen ta en ekstra runde med kluten etter at barna har lagt seg.
- En 2-åring klarer fint å bære ut asjetten sin selv, og hvis han får lov, klarer han også å skylle den.
- Sett inn kasser på barnerommet eller lekerommet, og vis barna hvor de ulike lekene skal. Tenk så stas det er for dem å vise at de klarer å rydde helt selv.
- Barn lærer å kle på seg jakke og sko i barnehagen, og kan fint gjøre dette hjemme også - hvis foreldrene lar dem gjøre det.
- Kilde: Tone Strømøy, lektor i pedagogikk, ved HiOA.
Ukritisk heiagjeng
- For å oppleve lykke, må vi overkomme vår menneskelige latskap. Både barn og voksne. Barn må derfor få lov til å gjøre sine egne feil, og erfare at strev og egen innsats er verdt innsatsen, sier Anne Nielsen, førskolelærer, samtaleterapeut og forfatter av flere bøker om barn og oppdragelse.
Hun værer problemer i luften når foreldrene blir personlige tjenere som applauderer englebarna ukritisk, og er tilgjengelige til enhver tid. Serviceforelde kan forlede barn til å tro at man ikke trenger å streve for å lykkes, og at det er greit å forvente at alle andre skal stille opp, uten at man selv bidrar til andres lykke, mener Anne Nielsen.
- Noen foreldre må øve seg på å tåle å se på at barnet tukler og strever uten å overta for fort. Denne jobben må de voksne gjøre med seg selv. De må stille seg spørsmålet: Hvorfor er det så vanskelig for meg å se på at barnet mitt møter litt motgang. Tror jeg at de går i stykker av det?
Nielsen beskriver foreldrerollen som tosidig: Vi skal dytte dem opp og frem. Trøste dem når de møter motgang, og gi dem lyst til å prøve endaen gang, helt til de lykkes.
- Mestring er tett forbundet med lykke. Hver gang vi gjør noe for et barn som det kan klare selv, tar vi fra det barnet en mulighet til å oppleve mestring, og spenner dermed ben på lykken, sier hun.
Senk skuldrene
Å oppdra barn er ikke gjort i en håndvendig og det finnes få absolutte sannheter. Foreldre anno 2013 får tips og råd hvor enn de snur seg, men likevel er det vanskelig å vite om man har gitt småtrollene riktige mengder ja og nei. Heldigvis er de robuste små vesener og tabbekvoten er romslig, så lenge grunnmuren er solid.
- Uforbeholden kjærlighet er alltid det viktigste. Barna må føle seg trygge og ivaretatt, og vite at foreldrene passer på og er glade i dem uansett hva de gjør, sier Tone Strømøy. Sørger du for dialog og god kommunikasjon, takler barna også at foreldrene blir sinte og lei.
- Senk skuldrene. Livet er ikke perfekt. Snakk med barna og vær åpen med hva du føler og hvorfor. Vis at du tar dem på alvor. Barn tåler foreldre som ikke alltid er helt på topp, oppfordrer hun.
- Mitt inntrykk er at de aller fleste foreldre er gode nok, dere må bare lære å stole på dere selv. Vi er alle forskjellige og oppdrar barna våre forskjellig - og det er bra, sier hun.
Les også:
Sjekk hvordan barnet ditt blir som voksen.
20 tegn på at du har et vidunderbarn.
Tegnene på at du er en god mamma.
Disse foreldrene får de lykkeligste barna.
Denne saken ble første gang publisert 26/10 2013, og sist oppdatert 29/04 2017.