Allerede de første dagene og ukene legger man merke til at det nyfødte barnet har sine særtrekk og sin personlighet. Mens noen babyer faller best til ro ved å ligge alene i sengen og studerer sin nye verden, vil andre helst ha mest mulig fysisk kontakt. Noen gråter mye, noen er vare for lyder, noen smiler mye når den kunsten er på plass, mens andre igjen er mer tilbakeholden når det gjelder å gi slik respons til mor og far.

Preget av miljø

- Barn kan være aktive, makelige, rastløse, irritable eller ha andre karaktertrekk. Temperamentet er delvis medfødt, men det er også mulig å påvirke det. Som barn blir vi i stor grad påvirket av måten vi blir møtt på, sier barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen.

Vi blir også automatisk preget av den familien vi blir født inn i og vil bevisst eller ubevisst forsøke å tilpasse oss denne.

- Et eksempel er det såkalte italienske lynnet. Det er neppe slik at alle italienere blir født temperamentsfulle, men omgivelsene deres former dem, sier hun. Vi kopierer rett og slett omsorgspersonene våre og dem vi omgås mye.

Er det mulig å forutse personligheten til barnet i magen? Delta i diskusjonen på vårt forum.

Lærer av de voksne

Foreldre som banner mye vil av samme grunn gjerne få barn som får samme uvanen, og noen ganger er det best å bare overse barna når de sier stygge ord. Er dere veldig forsiktige med å vise følelser vil nok heller ikke barna deres strø om seg med kyss og følelsesladde utbrudd.

- Oppdragelsen spiller naturligvis også inn her. Hvis foreldrene smiler når barna er rolige eller tvert om ler veldig når de opptrer og lager show, vil dette gi barna en forståelse av hva som gir uttelling, sier Gerhardsen.

8 ting som former barnets personlighet

- Aktivitetsnivået

- Rytmen til barnet

- Sosiale ferdigheter

- Tilpasningsdyktighet

- Intensitet og det å vise følelser

- Humøret

- Evne til å konsentrere seg

- Stahet

Kilde: www.parenting.com

Normalt med variasjoner

- Barns personlighet formes både ut i fra medfødte, biologiske karakteristikker som temperament og ut i fra den stimuleringen barnet får fra sine foreldre, sier forsker ved Uni Helse/RKBU Vest, Hanne Cecilie Braarud.

Hun forteller at det for eksempel er normalt at barn varierer hvordan de reagerer på lyder, lukter, hudkontakt og smerte.

- Terskelen for å reagere med uro ved for mye stimulering i form av lys, lyd og aktivitet handler mye om medfødte tendenser, sier hun.

Kjenner mamma

En annen viktig side er barnets medfødte sosiale ferdigheter og motivasjon for å være i kontakt med foreldrene.

- Helt nyfødte barn gjenkjenner mors stemme fra tiden som foster i mors mage, og barnet lærer raskt å kjenne igjen lukten av mammaens melk. Barn er dermed naturlig inntonet mot de personene som yter mest omsorg.

Når omsorgsgiver toner seg inn mot barnets tilstand og tilpasser seg den, vil også omsorgsgiveren komme i posisjon til å hjelpe barnet med å regulere seg inn i en ny tilstand, sier Braarud.

Les barnets signaler

Når spedbarn opplever kjærlighet og inntonet oppmerksomhet, erfarer det også en trygghet så det kan utfolde seg i den aktiviteten som hører til alderen. Dette gir også trygghet til å utvikle sin personlighet.

- For eksempel vet vi at 2-3 måneder gamle spedbarn er spesielt interessert i å se på og "prate" med omsorgsgiveren mens de er i en ansikt-til-ansikt posisjon, sier Braarud.

Smil til barnet og tilpass stemmeleie og toneleie etter barnets tilstand. Barnet kan da smile og komme med de første lydene.

- Slike situasjoner oppleves ofte som en slags kjærlighetserklæring fra barnet. Når barnet så blir slitent, vil gjerne ansiktsuttrykket bli mer nøytralt samtidig som barnets blikk hviler på noe annet. Omsorgsgivers oppgave blir da å respektere denne pausen og være med i dialogen når barnet er klar igjen, sier Braarud.

Barnet trenger et godt miljø å utvikle seg i. Pass på at barnet:

- Har det rolig nok til å slappe av og sove.

- Blir møtt med fysisk trøst og omsorg.

- Føler at du er fornøyd med den han eller hun er.

- Får rom til å utvikle sin egen personlighet.

- Får veiledning til å takle sosialt samspill med andre.

Ulike søsken

Har man flere barn, vil man gjerne oppdage at de utvikler ulik personlighet. Og det til tross for at vi mener de får samme oppdragelse. Noe av grunnen er nok den medfødte personligheten, men det er heller ikke ubetydelig hvilket nummer i søskenflokken barnet er.

- Oppveksten blir ikke lik. Nummer en har kanskje aldri opplevd å bli skreket inn i øret som liten baby eller å ha blitt husket opp og ned i babystolen i full fart. Foreldrene er dessuten tryggere når de får barn nummer to eller tre og er dermed mindre overbeskyttende. Med flere barn i huset er de voksne dessuten gjerne mer slitne og travle slik at nummer to eller tre i søskenflokken kan få et annet behov for å hevde seg enn det første hadde. Hvordan det igjen slår ut varierer fra barn til barn. En del småsøsken vil bli små fightere, mens noen kan bli mer sårbare og føle at de ikke får nok oppmerksomhet, sier Elisabeth Gerhardsen.

Det finnes også gode grunner til å gjøre forskjell på barna.

Vær fornøyd med barnet

Hele tiden er personligheten under utvikling, og det er altså slettes ikke sikkert du får barn med samme type personlighet som deg selv. Likevel bør du være forsiktig med å forme barnet for mye.

- Det er viktig at vi viser respekt for barnets personlighet. Vær heller nysgjerrig og forsøk å bli kjent med barnet ditt i stedet for å ønske at det var annerledes. Det kan være veldig sårt for et barn å oppdage at foreldrene egentlig skulle ønske at han eller hun var på en annen måte, sier Gerhardsen.

Husk at det heller ikke er sikkert at det å ha den personligheten du hadde sett for deg, er veien til lykke.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!