Tid til barna

Så lite kan du være sammen med barna

Dropp skyldfølelsen, det er ikke antall timer som teller.

FAMILIELIV: Heldigvis er det ikke antall timer som teller. Men unngå at det blir for mye stress og uro de få timene dere er sammen med barna hver dag. Foto: Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com

Kari Mathilde Hestad

Sist oppdatert 29/04 2017

Det er vanlig å føle at man får altfor liten tid sammen med barnet sitt etter jobb.

Mange fulltidsarbeidende foreldre går rundt med mer eller mindre konstant dårlig samvittighet eller skyldfølelse fordi de ikke synes de bruker tid nok sammen med barna, og da kanskje særlig de minste.

Om du lurer på om du er god nok som mamma, finner du tegnene her.

Dersom man ser på hvor mye tid foreldre faktisk bruker på barna sine sammenlignet med for ti år siden, ser det ikke ut til at dagens foreldre trenger å ha mer dårlig samvittighet enn tidligere foreldre, snarere tvert i mot.

Like mye omsorg som på 80-tallet

Foreldre, og da særlig fedre, bruker faktisk mer tid på lek, oppfølging, pass og stell nå enn i år 2000, ifølge Statistisk sentralbyrås tidsbrukundersøkelse fra 2012.

Og selv om småbarnsmødre i dag ofte jobber, og derfor har mindre tid sammen med barna enn før, så er den aktive omsorgen den samme. Det vil si at mødrene bruker færre timer på rengjøring og klesvask og annet husarbeid, men omtrent like mye tid på stell og hjelp i dag som i 1980.

- Det ser ut som at både mødre og fedre prioriterer barna høyt. Barna er veldig i fokus når foreldrene ikke er på jobb, sier forsker Ragni Hege Kitterød i Statistisk sentralbyrå.

- Og det er på en måte overraskende, med tanke på de fleste små barn nå går i barnehage og at mødre deltar mer i yrkeslivet enn før. Men vår undersøkelse viser at mødrene bruker minst like mye tid til aktivt omsorgsarbeid som før.

Mens det var en klar nedgang i småbarnsmødrenes husholdsarbeid på 1980- og 1990-tallet, har det vært liten endring etter årtusenskiftet.

Norske foreldre prioriterer med andre ord barna og familien høyt den tiden de er sammen med dem.

Fedre har trappet opp innsatsen hjemme

Foreldre prioriterer barna

Norske 25-44-åringer bruker gjennomsnittlig 58 minutter per dag i aktiv barneomsorg, som lek, stell, oppfølging eller samtaler per dag. Det er en økning fra 49 minutter i 2000. Disse tallene inkluderer også de som ikke har barn, så det reelle minuttallet er høyere.

Norske foreldre har aldri lekt så mye med barna som i dag.

Særlig menns tid med små barn øker de siste ti årene. Menn er sammen med egne barn under syv år 29 minutter lengre per dag enn for ti år siden.

Til tross for at de fleste barn nå går i barnehagen, og at mødre deltar mer i yrkeslivet enn før, bruker mødre minst like mye tid til aktivt omsorgsarbeid som før.

Samtidig har fedres omsorgsarbeid økt. Dette tyder på at foreldre prioriterer barna høyt når de ikke selv er på jobb.

Kilde: SSBs tidsbruksundersøkelse, 2012

Fedre bruker mindre tid i yrkeslivet enn tidligere. Mens det på åttitallet ikke var uvanlig at fedre jobbet 50 timer i uka, jobber dagens småbarnsfedre mer alminnelig fulltid, og deltar mer både i husarbeid og omsorgsarbeid hjemme.

Dagens fedre bruker i gjennomsnitt vel en halv time mer enn fedre i 1980 på omsorgsarbeid, og cirka 20 minutter mer per dag enn fedre i år 2000.

Det at fedrene bruker mer tid, og mødres omsorgsarbeid ikke har gått ned i tid, speiler en endret foreldrerolle der foreldre er mer aktivt involvert i barna når de er sammen med dem.

Et lignende mønster er vist i andre land, ifølge Kitterød.

Unødvendig med dårlig samvittighet

Et barnehagebarn med foreldre som jobber fulltid, tilbringer kanskje rundt tre-fire timer daglig med foreldrene på ukedagene.

Det høres lite ut, og men barnepsykolog Willy-Tore Mørch ved Universitetet i Tromsø mener det ikke er noe poeng å telle timer. Det er totalbildet man må se på.

- Barn må ha stabile omsorgspersoner rundt seg. Et barn har evne til å knytte seg til flere omsorgsgivere, som besteforeldre og personalet i barnehagen. Disse må imidlertid være de samme. Et stabilt personale i barnehagen er spesielt viktig for de yngste barna, sier Mørch til Foreldre.no.

Krabber minsten fornøyd inn i barnehagen, er det et tegn på trivsel.

Adskillelse verst for de minste

Professor Lars Smith ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo, har barns tilknytning og utvikling som et av sine spesialfelt, og understreker at det er viktig å skille mellom de minste og større barna med tanke på foreldrenes tilstedeværelse.

- Barn i ett-to-årsalderen er inne i en utviklingsfase hvor tilknytningen til foreldrene, som ble dannet det første året, blir konsolidert, altså styrket. Da er det uheldig om foreldrene ser barna veldig lite i den perioden, sier Smith.

Går barnet i barnehage, er det viktig at det ikke blir for mye stress og mas hjemme på ettermiddagstid.

- Barnet er slitent etter en lang dag i barnehagen. Er foreldrene stresset, og all tid går med til middagslaging og husarbeid slik at de knapt nok har tid til barnet før det skal til sengs, kan man ikke se bort fra at det kan føre til en utrygg tilknytning, sier han.

Er ettåringen i en god barnehage, hvor det er mindre stress og mas enn hjemme, kan et så lite barn knytte seg bedre til enkelte ansatte i barnehagen, enn foreldrene, ifølge Smith.

Tegn på at du bør være mer sammen med barnet ditt:

Det er to hovedmønstre som går igjen i hvordan barn reagerer på at de ikke får den kontakten de trenger med foreldrene.

1. Barnet kan bli urolig, ukonsentrert og utagerende.

2. Andre barn kan reagere motsatt og trekke seg mer tilbake, bli mer innadvendte enn tidligere. Det blir vanskeligere å få kontakt med barnet.

Det er temperamentsforskjell på barn, og noen er mer rastløse og utadvendte enn andre. Men blir barnet tydelig mer utagerende eller innadvendt enn tidligere, er det et faresignal, sier professor Lars Smith.

Ro hjemme er viktigere enn antall timer

Et eldre barn vil tåle foreldrenes fravær bedre.

- Større barn vil reagere annerledes på adskillelse. De skjønner at mor og far kommer tilbake, og forståelse for at foreldrene kan ha andre ting på timeplanen. Men også for eldre barn er det viktig at samværstiden ikke er preget av for mye stress. Det er særlig viktig hvis de barnet går i en underbemannet barnehage, med mye bråk. Da trenger barnet fred og ro hjemme, sier Lars Smith.

Så lenge barna har en trygg livssituasjon, har ikke noen timer fra eller til fra foreldrenes side så stor betydning, mener barnepsykolog Willy-Tore Mørch.

- Foreldre kan ha dårlig samvittighet for mange ting, men de trenger ikke telle timer. Det har ikke betydning for barnet. Det er stabiliteten i voksenpersonene rundt barna som er det viktige. Har barnet 4-5 personer, inkludert foreldrene, som det føler seg trygg på, har barnet en trygg base i hverdagen, sier Mørch.

Trenger ikke kompensere

For å bøte på travle hverdager og dårlig samvittighet, er det fort gjort å gå i fella og kompensere for tiden man ikke bruker med barna med enten å stå på pinne for barna, kjøre hit og dit, fikse og ordne og shoppe alt de søte små peker på, eller ved å imøtekomme alle barnas ønsker.

Men Mørch mener det er tilstrekkelig for barna at foreldrene viser dem alminnelig omsorg. Han ser ikke nytten i et begrep som «kvalitetstid», samtidig som mødre og fedre ikke trenger å være hjemme hele tiden.

- Normale foreldre, som gir barna en trygg og god oppvekst, trenger ikke å føle at de må yte noe ekstraordinært fordi de jobber mye, ifølge barnepsykologen.

- Vanlig omsorg er tilstrekkelig, at de tar vare på barnet, steller det, snakker med det, leker, trøster og viser omsorg, mener han.