Hjelp, jeg har et monsterbarn
Er barnet ditt en engel i barnehagen, men forvandles til et monster hjemme ? Her er forklaringen.
"Hun er så flink med de små, hører på alle beskjeder og er helt super," sier de i barnehagen.
Vel hjemme starter marerittet: Barnet ditt er utagerende, slår og sparker mindre søsken, konfliktene står i kø og du føler det har 14 poser med gulrøtter i øra til enhver tid.
Hjemmets trygge havn
- Mange "englebarn" får en reaksjon når de kommer hjem etter en slitsom, stressende dag i barnehagen eller på skolen, sier Ida Brandtzæg, psykologspesialist ved spe- og småbarnsavdelingen på Nic Waals institutt i Oslo.
- De kan ha opplevd vanskelige hendelser, som å bli snakket strengt til eller blitt holdt utenfor. Det kan være mange følelser i sving i løpet av en dag, som de ikke tar ut før de kommer hjem til den trygge havnen, forklarer Brandtzæg til Foreldre & Barn.
- Derfor er det viktig at foreldrene ikke møter dem med stress, men er tilgjengelige for barna.
Hjelp barnet med følelsene
Barn kan bli monstre fordi de har opplevd noe som rett og slett blir for mye for dem. Denne vanskelige, indre tilstanden trenger de foreldrenes hjelp til å håndtere.
- Barnet er ikke et monster i seg selv, påpeker Brandtzæg.
- Det er lett for foreldrene å tenke at barnet må skjerpe seg. Mange voksne reagerer med sinne, der de heller burde se seg selv som de store og sterke som skal hjelpe barnet sitt med en emosjonell tilstand det ikke selv greier å takle.
Vær barnas batterilader
En annen grunn til at englebarn blir monstre, er at de trenger nærhet, omsorg og oppmerksomhet - på et tidspunkt der foreldrene gjerne har det veldig travelt.
- Når barnet er utladet etter en dag atskilt fra foreldrene, trenger det kanskje en emosjonell oppladning. Selv om du føler at du ikke har tid, kan det være lurt å sette seg ned og vise at du er opptatt av barnet, sier Brandtzæg, som er medforfatter av boka "Mikroseparasjoner. Tilknytning og behandling".
- Gi barnet nærhet og oppmerksomhet før alle skal stresse videre og rekke ting. Se på deg selv om barnets batterilader!
Brandtzæg påpeker hvor viktig det er at foreldre beholder roen:
- Ikke press barnet i vanskelige situasjoner. Da eskalerer det gjerne i styrke.
To forskjellige roller
Ivar Haug er pedagog og forfatter av bøkene "LØFT for barn i barnehagen" og "LØFT for barn i SFO". Han mener det er logisk at barnets tilnærming er annerledes hjemme enn i barnehagen eller på skolen:
- Hjemme forventes det andre ting, og barnet har en annen rolle. I barnehagen tilhører barnet en gruppe der alle er tilnærmet like. Hjemme har det kanskje flere søsken som krever mye oppmerksomhet.
Rose og bekrefte
Hensikten med LØFT er å rette mest mulig oppmerksomhet mot alle de små hendelsene som viser at barnet er på rett vei.
- Vi roser og bekrefter, leverer personlige, konkrete tilbakemeldinger som ferskvare og sørger for at alle viktige personer i barnets liv får vite om lysglimtene. Disse prinsippene er absolutt overførbare til hjemmet, sier Haug, som holder kurs både for foreldre og ansatte i barnehager, på skoler og skolefritidsordninger.
- Bruk de små suksessene barnet har på skolen eller i barnehagen også på hjemmebane. Du som forelder er barnets hovedstøttespiller. Fokusér på det han eller hun er god på, finn de små lysglimtene i hverdagen som barnet kan få ros for.
Knip barnet på fersken
Lysglimtjakt er bare et av nyordene Haug bruker i sin LØFT-teori. Det hele går ut på å knipe barnet på fersken mens det gjør noe bra, dette vil hjelpe barnet å bygge trygghet, tillit og et positivt selvbilde.
- Hvis du som mamma eller pappa klarer å justere din egen atferd til å bli to prosent bedre i løpet av en vanlig ettermiddag - og knipe barnet på fersken to ganger for positiv atferd - er mye gjort, sier Haug.
- Hvis du merker at monsteratferden er på vei, grip tak i de små lysglimtene og hjelp barnet til å bli opptatt av noe hun er god på, anbefaler Haug.
- Men ikke få dårlig samvittighet hver gang du får tips om noe som kan være bra for barnet. Dette er destruktivt, men dessverre veldig utbredt. Som småbarnsforelder klarer du å nullstarte deg selv oftere enn du tror.
Be om hjelp
Ansatte i barnehagen har en annen emosjonell tilknytning til barna enn man har som foreldre. Derfor kan enkelte ting være enklere å få til der enn hjemme.
- Spør om de barnehageansatte kan hjelpe deg med å dra veksler på det som går bra i barnehagen, råder Ivar Haug.
- Når tror du barnet ditt utvikler seg best og mest? I en hverdag med fokus på bommerter og uønsket atferd eller i en hverdag der mest oppmerksomhet gis til de små positive hendelsene?
Her er noen konkrete sitasjoner fra hverdagen og hvordan du kan løse dem:
1. EKSEMPEL: Lise (5) er sint og vrang på vei hjem fra barnehagen. Hun gråter i butikken fordi hun ikke får bestemme hva som skal havne i handlekurven. I bilen sparker hun med beina og gråter videre. Hjemme kaster hun støvlene ut over gulvet og klyper lillebror(2 ). Du forstår ikke atferden hennes. I barnehagen sa de jo at alt hadde gått fint i dag.
LØSNING: Ta barnet på fanget og tilby at dere kan være sammen. Barnet er slitent etter en barnehagedag. Etter hvert forteller Lise at hun ikke hadde fått leke med Marthe, som er den jenta i barnehagen hun liker best. I stedet hadde hun lekt med noen andre barn, men hadde inne i seg blitt lei seg for avvisningen fra Marthe. Etter at Lise har fått snakket om dette - og foreldrene har vist forståelse for at dette ble leit for henne - roer Lise seg og blir mer fornøyd.
2. EKSEMPEL: Alle kommer hjem fra hvert sitt etter en lang dag. Alle er slitne, mor og far skal lage mat , barna skal gjøre lekser, spise og slappe litt av før de skal videre på aktiviteter. Det forventes fra mor og far at eldstemann tar medansvar for at ettermiddagen blir harmonisk, men i stedet blir det konfrontasjon med både foreldre og småsøsken. Ettermiddagen, som skulle være en hyggestund, blir et mareritt for hele familien.
LØSNING: Forsøk å tenke på familien som et prosjekt, akkurat som man har prosjekter på jobben. Ta et skritt tilbake og gå litt ut av den emosjonelle rollen du har som forelder. Tenk på ro og harmoni i familien som et prosjekt, sett inn støtet i et par uker og bestem dere for at nå skal dere jobbe med det. Det høres banalt ut, men alle kan ha godt av å tenke slik på familien i blant.
3. EKSEMPEL: Lotte hjelper en av venninnene i klassen som blir mobbet for navnet sitt. Lotte forsøker å si til mobberne at de skal stoppe, hun trøster venninnen og går og sier fra til en av lærerne. I denne situasjonen har Lotte vist mye bra.
LØSNING: Læreren eller voksenpersonen kan da gi Lotte en konkret tilbakemelding på at hun bidro på en positiv måte samt skrive stikkord på en signert lapp som Lotte putter i lomma, og viser når hun kommer hjem. På den måten kan man drive overføring mellom arenaene, og suksessen for barnet blir enda tydeligere. Om familien kan starte ettermiddagen på en god måte med en fornøyd Lotte, er det større sjanse for god stemning resten av dagen.
Foreldre & Barns iPad-utgave er på over 140 sider og koster 49 kroner i Apples App Store.
Følg oss på Facebook - trykk på liker!
Les også:
Den beste aldersforskjellen mellom barna
Skraper sammen 150.000 for å få Elias (5) operert i utlandet
De mest populære navnene i år 2016
