– Jeg begynte å tenke at jeg ikke fortjente å bli mamma

– Jeg hadde egentlig en ganske sterk mistanke om at jeg var gravid allerede før jeg tok testen. Da den var positiv på lille julaften i 2024, føltes det nesten mer som en bekreftelse. Samtidig var det litt sånn «oi, shit - nå skjer det faktisk», forteller Nicole Elisabeth Stia de Vreught (30) fra Larvik. 

Hun beskriver at graviditeten var noe paret hadde begynt å ønske seg, og at det føltes stort å skulle bli foreldre. Samtidig merket Nicole ganske tidlig at graviditeten også satte i gang mange tanker og følelser hos henne.

– Kroppen min håndterte graviditeten fint, men psykisk ble det mer krevende enn jeg hadde sett for meg, sier Nicole åpenhjertig.

Trening under graviditeten

Hun driver med MMA og forteller at trening og gymmet alltid har vært fristedet hennes. Der kobler hun ordentlig av og får ro i hodet. 

Men, under graviditeten opplevde hun å få en del kommentarer fra kolleger, venner, familie og bekjente om hvordan hun trente.

– Jeg fikk høre at jeg trente for mye, løftet for tungt eller oppførte meg som om jeg ikke var gravid, sier hun og legger til:

– Det førte til at jeg trakk meg veldig tilbake. Jeg ville være usynlig.

Hun legger ikke skjul på at det opplevdes veldig sårt. Hun hadde aldri vært gravid før, men følte plutselig at hun gjorde noe feil. Folk kommenterte hvordan hun så ut og tok på magen hennes. Nicole følte seg fanget i sin egen kropp.

– Jeg begynte jo å tvile på meg selv. Samtidig så jeg andre gravide på sosiale medier som virket så lykkelige og som virkelig nøt graviditeten.

Nicole begynte å sammenligne seg med «de andre» og kjente på at hun selv ikke hadde det slik i det hele tatt. Hun klarte ikke å nyte graviditeten slik hun følte man «skulle».

– Og når de tankene først satt i gang, ble det en slags snøball. Til slutt begynte jeg å tenke og føle at jeg kanskje ikke fortjente å bli mamma.

Les også: Verdens beste besteforeldre: Slik får dere en god relasjon

Svangerskapsdepresjon

Åpenhjertig forteller Nicole at hun ikke var forberedt på disse følelsene. 

Hun hadde hørt om fødselsdepresjon, og var veldig oppmerksom på det og ganske redd for at hun skulle gå inn i noe sånt etter fødselen.

– Men jeg hadde aldri hørt om, og var ikke forberedt på, en depresjon under svangerskapet. Siden jeg aldri hadde hørt om det, forsterket det bare følelsen av å ikke fortjene det, og at det var noe galt med meg.

– Jeg gikk rundt med mange tanker og følelser, og var mye bekymret for om dette var noe jeg kom til å mestre. Det gjorde at jeg bar på mye uro under graviditeten, sier Nicole.

Hun fikk tanker om at hun ikke var god nok, eller at hun ikke kom til å bli en god mamma. 

Følelsene var såre å kjenne på. Samtidig så hun ofte andre gravide, spesielt på sosiale medier, som virket så glade og lykkelige i graviditeten.

– Da kunne jeg kjenne ekstra på følelsen av at jeg var annerledes eller alene om å ha det sånn.

Mannen merket at hun slet og var bekymret. Under en kontroll hos jordmor uttrykte han bekymringen sin, og etter det ble Nicole henvist videre til DPS.

– Det å snakke med en psykolog og ha noen som lyttet og tok følelsene mine på alvor betydde mye. Det hjalp meg å sortere tankene og forstå at det jeg opplevde faktisk er noe mange kan gå gjennom, sier Nicole.

Hun beskriver at parforholdet bare ble enda sterkere denne perioden. Mannen ble tryggheten hennes og fikk henne til å føle seg så ivaretatt.

– Jeg brukte ham som et slags skjold. Samtidig synes jeg det var veldig vanskelig å snakke om det. Jeg skammet meg over følelsene jeg gikk med og ville egentlig ikke at det skulle snakkes om.

– Men etter hvert som jeg klarte å sette mer ord på det, ble det også lettere for de rundt meg å støtte meg. I tillegg til mannen min ble mamma og mormor de to viktigste støttespillerne mine, sier Nicole takknemlig.

Umiddelbar kjærlighet

Fødselen gikk fort, og sønnen kom til verden i full fart. På forhånd hadde Nicole sagt at hun ønsket alt av smertestillende og medikamenter, men tiden ble for knapp og hun rakk ingenting.

– Babyen hadde svelget litt fostervann og ble derfor att med til nyfødtintensiven etterpå. Det føltes litt som et antiklimaks. Jeg hadde også mistet en del blod, så vi fikk ikke besøkt ham der med det første.

Hun forteller at mannen gikk ut for å flytte bilen, og mens han var borte trillet sykepleierne plutselig sønnen inn til henne. Denne gangen hadde adrenalinet roet seg litt og hun hadde landet mer i situasjonen.

– Da landet alt. Sønnen min reddet meg. Han er helten min.

– Da mannen min kom inn igjen, sa han at han så endringen med en gang. Han kunne se kjærligheten min til sønnen vår.

Under svangerskapet hadde Nicole vært livredd for at de tunge og vonde tankene skulle vedvare også etter fødselen.

– Men for meg skjedde det motsatte. Da han kom, slapp alle de vonde tankene taket.

Les også (+): Kristinas sønn (8) vil ikke på skolen: – Jeg satt bare og gråt i bilen

Dårlig samvittighet

Den første tiden hadde hun likevel mye dårlig samvittighet og gråt masse over alle tanker hun hadde hatt og ting hun hadde sagt. 

Hun beskriver at sønnen ble terapien hennes. Da hun dro til psykologen igjen, fikk hun beskjed om at hun ikke trengte komme tilbake.

– Jeg husker hun sa jeg lyste opp når jeg snakket om sønnen min.

Nicole forteller at hun nå føler seg sterkere og mer trygg i seg selv. Det viktigste er å være tilstede for sønnen og gi ham trygghet og kjærlighet. Hun føler at de har funnet en rutine og en hverdag som passer den lille familien på tre.

– Mannen min jobber på sjøen, og er derfor mye borte, men jeg får god hjelp av familien min.

– Jeg har barnevakt et par ganger i uken, slik at jeg får vært på trening og får litt avkobling, men jeg må innrømme at jeg koser meg når det bare er oss hjemme i vår egen, lille boble.

Nicole er opptatt av å være åpen om psykisk helse under graviditet, fordi hun tror mange føler at graviditet «skal» være en lykkelig tid hele veien. Når det ikke oppleves sånn, kan man føle seg alene eller begynne å tvile på seg selv.

– Jeg gjorde i hvert fall det. Jeg sammenlignet meg med andre og følte at jeg ikke fikk det til slik jeg trodde man skulle.

Hun mener det derfor trengs mer åpenhet om at graviditet også kan være psykisk krevende, og at det ikke er noe galt med deg om du har det sånn.

Til andre som opplever det samme har Nicole en klar beskjed:

– Vit at du ikke er alene. Det finnes hjelp, og det er lov å be om støtte. Å ha det vanskelig i graviditeten betyr ikke at du ikke kommer til å bli en god mamma.

Depressive symptomer

– Svangerskapsdepresjon er mer vanlig enn mange tror. Rundt én av ti gravide opplever depressive symptomer, og cirka én av tjue får en mer alvorlig depresjon, sier Anna Hoel, jordmor ved Vestre Aker helsestasjon i Oslo. 

Hun forteller at mange gravide blir spurt om hvordan de har det, men at det ikke alltid er så lett å vite hva som er vanlige følelsessvingninger, og hva som kan være en svangerskapsdepresjon.

Vanlige tegn på en depresjon kan i følge jordmoren være: 

• Vedvarende tristhet
• Lite energi og initiativ
• Følelse av tomhet og meningsløshet
• Likegyldighet

– I mer alvorlige tilfeller kan man få tanker om å skade seg selv eller barnet. I alle tilfeller er det viktig å ta kontakt med jordmor eller lege, sier Hoel.

Hjelpen kan være ekstra støttesamtaler på helsesatsjonen, eller henvisning til psykolog eller psykiater ved behov. I alvorlige tilfeller kan det være nødvendig med sykehusinnleggelse.

– En depresjon kan gjøre det vanskeligere å ta vare på seg selv. Noen spiser dårligere, beveger seg mindre eller trekker seg unna andre, beskriver Hoel, og utdyper:

– Det kan også påvirke tilknytningen til barnet, som igjen kan føre til mer skyldfølelse. I verste fall kan man får et ønske om å ikke leve mer.

Små ting som å holde fast på rutiner og holde seg i aktivitet er en en god start for å få det bedre, i følge jordmoren. Snakk om plagene med mennesker du stoler på og vær rundt de du er glad i.

– Begrens besøk om det gjør deg lei deg og stresset. Samtidig er det viktig å huske at man ikke trenger å håndtere dette alene.

Hoel forteller at mange opplever bedring i løpet av de første månedene etter fødsel, men at det varierer. Med riktig behandling er det gode sjanser for å bli frisk fort.

– Derfor er det lurt å søke hjelp tidlig hvis noe føles vanskelig, råder hun.

Graviditet innebærer store forandringer, og sterke følelser er vanlig, påpeker jordmoren. Man kan både glede seg til barnet og savne livet man hadde før.

– Men hvis tristheten tar mye plass over tid, er det viktig å vite at det finnes hjelp. Det er vanligere enn du tror, og du er ikke alene, sier Hoel.