My var 14 år da hun ble gravid. Slik reagerte mamma Lotta

My Nyström hadde alltid kjent at hun ville få barn tidlig. Men da hun ble gravid, bare 14 år gammel, var den første tanken hennes likevel at hun skulle ta abort.

– Fordi jeg rett og slett var for ung, forklarer hun. Først tenkte jeg å ta abort i smug. Jeg ville ikke fortelle foreldrene mine i det hele tatt.

Ved spisebordet i villaen i Sandviken i Sverige sitter My, som nettopp har vært på skolen og hatt prøve i mat og helse, sammen med mamma Lotta. Det er rett før lunsjtid, og ved bordet er også lille Nicole. Hun ble født noen dager etter at My begynte i niende klasse.

Se video: Malin fyrer løs mot foreldre

– Har man barn, må man være der for dem selv om de tar dumme valg, sier Lotta.

Hun ser på Nicole idet hun legger til:

– Men i dag synes jeg ikke at det var et dumt valg – vi har jo henne nå.

My bestemte seg nemlig ganske raskt for å beholde babyen i magen i stedet for å ta abort. Men hun tenkte nøye gjennom alt.

Hun var redd for å angre hvis hun avsluttet graviditeten. Hun gjorde research for å finne ut hvor vanlig det er å angre.

Hun vurderte å føde barnet og adoptere det bort. Kanskje noen som selv ikke kunne bli gravide, ville bli glade.

– Akkurat der og da tenkte jeg at det var en god idé, men jeg hadde nok ikke klart det, innser jeg nå.

Før My fortalte det til foreldrene sine, hadde hun bestemt seg: Hun skulle bli mamma. Lotta fikk sjokk, pappa Per likeså. Abort var den eneste løsningen de kunne se.

– Men da vi begynte å diskutere, forsto jeg at My hadde tenkt gjennom alt både én, to og tre ganger, forteller Lotta. Jeg tenkte: «Hun har bestemt seg for dette, da får jeg være der.»

– Mamma reagerte omtrent som jeg hadde ventet, sier My. Men pappa … Jeg trodde at han skulle slippe det raskere. Det er først nå han har begynt å gjøre det.

Omveltende beskjed

Da My til slutt tok en graviditetstest på ungdomshelsestasjonen, hadde hun allerede en stund mistenkt at hun var gravid. Plusstegnet på testen kom ikke som et sjokk, men det var likevel omveltende.

– Jeg følte meg både stresset, lettet og glad, sier hun og smiler litt. Det var mange følelser.

Men angsten for å måtte fortelle det til mamma og pappa var der, noe My forklarte til rådgiveren på ungdomshelsestasjonen. Hun fikk da til svar at foreldre ofte sier at de kommer til å bli kjempesinte, men at de likevel stiller opp som støtte uansett.

– Det gjorde at jeg våget å fortelle det, fortsetter My.

Lotta husker øyeblikket tydelig. Hun kikker mot kjøkkenet og sier:

– My satt der ved kjøkkenøya. Jeg sto ved komfyren. Jeg hadde vondt i magen, og My sa: «Du skal kanskje ha mensen snart.» Jeg svarte: «Nei, det hadde jeg nettopp.» Da slo det meg …

Lotta innså at My ikke hadde hatt mensen på en stund. Samtidig uttalte datteren ordene: «Jeg er gravid.»

– Jeg hadde ikke planlagt å si det akkurat da, men det føltes som et bra tidspunkt, konstaterer My.

– Jeg skjønner ikke at jeg ikke hadde tenkt på det tidligere, sier Lotta. Jeg pleier å ha kontroll. Det er jeg som kjøper bind og tamponger – og vi har alltid snakket om menssmerter og sånt. Men da skrek jeg bare: «Hva, hva sier du!?»

Studerer hjemmefra

Lotta reiser seg og vugger Nicole i armene.

– Livet er ikke det samme. Noen dager er mer krevende enn jeg orker med. Men det er verdt det, for samtidig er det helt fantastisk.

Etter en kort pause legger Lotta til:

– Det var nok meningen at jeg skulle miste jobben. Jeg ble sagt opp i sommer, med mulighet til å være hjemme i oppsigelsestiden.

Inntil videre kan hun derfor hjelpe My med Nicole når My trenger å dra til skolen, i forbindelse med prøver for eksempel. My har hele tiden vært innstilt på å fullføre niende klasse sammen med klassekameratene, til tross for den nye hverdagen.

En robot, plassert i klasserommet, gjør at hun kan følge skolen hjemmefra og være med på undervisningen digitalt.

– Først sa de at det bare fantes to alternativer: å være på skolen på heltid eller å slutte og ta niende klasse om igjen, forteller My. Men tanta mi undersøkte saken, og man har rett til å få tilrettelegging hvis man vil gå på skolen.

– Da kom de på dette med roboten, skyter Lotta inn.

På skolen har de andre elevene ikke reagert nevneverdig på Mys graviditet. Men de få dagene hun rakk å være på plass etter sommerferien, før Nicole ble født, merket hun at de nye elevene i sjuende klasse var litt undrende.

– «Er hun gravid?» hørte jeg noen si i korridoren en gang. Men det er jo forståelig. Jeg ville også blitt overrasket hvis jeg så noen på min alder som var gravid. Vennene mine har bare vært støttende.

Mistet flere venner

Lotta derimot har mistet noen venner, forteller hun.

– Jeg vet ikke hvorfor, men de har vendt meg ryggen …

– De synes vel at det er feil, sier My.

– Skulle jeg ha tvunget deg til å ta abort?

Lotta rister litt på hodet.

– Jeg har vært åpen om at jeg ikke synes det er bra – det var ikke dette jeg ønsket for My. Men da jeg først bestemte meg for å støtte henne, viste det seg hvem som var vennene mine. Man kan heller ikke tvinge noen til abort. På ungdomshelsestasjonen var de veldig flinke og lydhøre, men også strenge med meg og påpekte at «det er hennes kropp».

Lotta rekker en sulten Nicole over til My.

– Jeg synes fortsatt det er rart at My ville gjennomføre det, så ung, sier Lotta deretter. Men jeg er glad for at hun ikke kan være ute og feste. Jeg slipper å lete etter henne i byen om nettene.

Med et skjevt smil legger Lotta til:

– Mannen min, som er ti år eldre, sa tidlig: «Du får ta nattvandringen.» Da trodde vi ikke at det skulle komme et barnebarn allerede nå.

Ønsker ingenting ugjort

Men egentlig var det faktisk nettopp da hun var 15 år at My så for seg at hun skulle bli mamma, da hun som 8-åring fantaserte om livet. Men mamma Lotta sa bestemt: «Nei, ikke før etter videregående.»

– Da jeg var 12 år, hadde jeg planen klar, sier My og ler litt. Rett etter videregående skulle jeg bli gravid.

– Det har hun sagt hele tiden, så jeg var likevel forberedt, sier Lotta. Men ikke på at det skulle skje så tidlig. Det hadde jeg aldri trodd.

My forklarer hvordan planen så ut: Etter det første barnet skulle hun bli gravid igjen da hun var rundt 20, og så enda en gang som 22-åring.

– Helt til jeg hadde fått fire–fem barn. Men jeg hadde også tenkt at jeg skulle jobbe det siste året før videregående var ferdig og så flytte hjemmefra. Nå? Ja, jeg har vel på en måte en lignende plan.

Hun ser på Lotta, og begge bryter ut i latter.

– Det kan du glemme, sier Lotta.

My er ikke lenger sammen med Nicoles pappa. På kort sikt satser hun på å fullføre niende klasse for deretter å gå kjøretøy- og transportlinjen på videregående. Drømmen er å bli lastebilsjåfør og bo på landet.

– Jeg kan selv tenke: «Det er klart at jeg burde ha ordnet økonomien min før jeg ble mamma», sier hun. Men nå ble det sånn.

– Det er ikke optimalt, men ikke noe vi skulle ønske var ugjort, konstaterer Lotta. Det er superkoselig å få være så mye med Nicole. Vi tar vare på tiden. Men jeg har aldri lengtet så mye etter en høstferie som sist.

Hun ser på klokken og sier så til My:

– Når har du neste time? Det er vel snart på tide å koble opp roboten.

Denne artikkelen ble først publisert på hemtrevligt.se og er en redigert versjon.