Trebarnsfamilien ventet en attpåklatt. I stedet fikk de sjokk: «Hva gjør vi nå?»

Suzan og Erdal fra Trondheim trodde de ventet en liten attpåklatt. Plutselig var de en familie på seks.

FIN TRIO: Det går i ett hjemme hos familien etter at søskenflokken ble doblet. I dag er trillingene 18 måneder gamle. 
Publisert

Det virket veldig fjernt da vi fant ut at vi ventet trillinger. Det var livets sjokk, for å si det mildt, sier Suzan Bulduk (38) og ektemannen Erdal Bulduk (40) fra Trondheim.

Paret hadde allerede tre døtre fra før, og de ønsket seg bare en liten «attpåklatt».

− Det gikk fort fra vi bestemte oss for å få et barn til, til vi plutselig fikk vi vite at vi skulle få trillinger, forteller Erdal.

Sjokket var stort da ultralyden i uke seks viste at det ikke bare var ett, men flere foster i magen. 

− Vi skulle bare sjekke at alt sto bra til da legen først oppdaget at det var to foster der. Og ved nærmere sjekk viste det seg at det var to, men tre barn. Det var ett foster med et barn i fostersekken, og eneggede tvillingene i hver sin fostersekk i det andre fosteret, forklarer seksbarnsekteparet.

SØTE SMÅ: Det var en foster med de eneggede tvillingene Adem og Adar i hver sin fosterpose, mens Adar lå alene i eget foster.

Les også: 10 fordeler med å være en attpåklatt

Mange bekymringer

Det var en uvirkelig beskjed å få for foreldrene. Paret er opprinnelig fra Tyrkia, og de har vært sammen i 20 år. Suzan kom til Norge med familien da hun var 11 år, og de møttes i 2005 da hun var på ferie i Tyrkia. Erdal kom flyttende etter til Norge etter at de to ble et par.

− Det tok lang tid før vi klarte å ta denne beskjeden innover oss. Deretter ble det mange tårevåte måneder. Det var jo mange tanker, bekymringer og følelser på en gang, forteller Suzan ærlig.

− Det første vi tenkte var «hva gjør vi nå?». Det føltes ikke som det var oss det var snakk om, at det var vi skulle gå fra å ha tre til seks barn, supplerer Erdal. 

De har ingen tvillinger i familien, og i alle fall ingen trillinger. 

− Vi sjekket, og det er ekstremt sjelden at det skjer. De som får det har som regel brukt prøverørsmetoden eller fått en form for hormonbehandling, forteller Suzan.

STOR FAMILIE: På under et år gikk ekteparet Suzan og Erdal fra å ha tre til seks barn: Sara (13), Selma (7) og Karelen (16) er storesøstre til trillingene Amir, Adem og Adar.

Ifølge Medisinsk fødselsregister ble det født ti trillingpar i Norge i 2024. Sjansene for trillinger er ca. 1 per 7000–7200 fødsler.

FAMILIEFORØKELSE: Suzan og Erdal ble svært overrasket da attpåklatten de ønsket seg, viste seg å være tre babyer.

Ble fulgt tett opp

Til å være en trillinggraviditet gikk svangerskapet greit. Mot slutten begynte det naturlig nok å bli tungt, og siden det var et høyrisikosvangerskap, hadde det jo sine naturlige «bivirkninger». 

Suzan hadde altfor høyt stoffskifte som ga henne konstant høy puls, og hun hadde høye leververdier som ga svangerskapskløe.

− Jeg ble fulgt tett opp på fostermedisinsk avdeling. I starten var det annenhver uke, etter hvert ukentlig, og på slutten på var jeg innom hver dag, forteller hun.

De siste dagene før barna ble født, ble Suzan innlagt på sykehus. Hun fikk komme hjem på permisjon hver kveld.

Fødselen i seg selv gikk greit, det var planlagt keisersnitt 24. september 2024. Fra de bestemt at barna skulle forløses til barna var ute, gikk det bare tre til fire timer.

− Hele sykehuset var forberedt på denne fødselen i god tid. Det var et mannsterkt team som hjalp oss. Det var rundt 15 personer på operasjonsrommet. Noen skulle ta seg av meg, og andre team skulle ta seg av hvert av barna.

Babyskrik og klesvask

Tiden etter fødselen har vært krevende og tøff, både fysisk og psykisk. Det har vært lite søvn og mye logistikkplanlegging til enhver tid, også med tanke på de eldste jentene som i dag er 16, 13 og 7 år.

− Vi gikk fra å ha et rolig hjem med selvstendige bar til et hus med fullt «kaos». Det er mye folk, lyder, babyskrik og ekstreme mengder klesvask, innrømmer Suzan.

MOT ALLE ODDS: Suzan og Erdal har ingen tvillinger i familien, og i alle fall ingen trillinger. Sannsynligheten for det er veldig liten.

Det første året var det mest utfordrende for de nybakte foreldrene.

− Da ble det ikke mye babykos på oss. Det var kun stelling og mating døgnet rundt. Idet vi var ferdig med å stelle det tredje barnet, var det på igjen med en ny runde på med den første. Det var nesten alltid en baby som var våken, og det var tøft med konstant søvnmangel, forteller seksbarnsmoren.

Tidkrevende

Familien fikk hjelp fra Trondheim kommune i form av 15 timer avlastning i uken i omtrent fire måneder. De hjalp til med stelling av guttene. Siden babyene var så små, måtte de mates lite, men ofte. De skulle ha mat annenhver time, og de fulgte et tidsskjema for hvert barn. 

Det var tidkrevende fordi så små babyer bruker lang tid på spising og raping før neste runde. Paret har også fått støtte fra Home Start, en organisasjon som hjelper småbarnsfamilier som har en krevende hverdag.

– Home Start fikk vi innvilget for ett år. De første fire månedene vi var hjemme, hadde vi både det og hjelp av kommunen. Det har vært kjempefint å få avlastning. Spesielt med tanke på bæring, pass og klesvask. Det har gjort at vi har fått hvilt litt innimellom, og at vi også har fått fulgt opp jentene, forteller hun glad.

GÅR I ETT: Det første året var det mest utfordrende for de nybakte foreldrene. Det er mye folk, lyder, babyskrik og mye klesvask.

Gir mye respons

I dag er trillingene 18 måneder, og foreldrene har vent seg til den nye hverdagen. Guttene sover bedre om natten, og rutinene er på plass. De legger seg i 19-tiden og sover noen timer i strekk. Familien synes det er veldig gøy nå som trillingene er blitt større.

− De krabber rundt, smiler tilbake til oss og gir så mye respons. Det er gøy, også for storesøstrene, sier Suzan.

Hun forteller at de tre søstrene har taklet den nye familiesituasjonen på en god måte, og at de er til stor hjelp. De hjelper til med mating når det trengs, leker med guttene og trøster når de skriker. De bidrar også ved leggetid og med klesskift.

− Jentene koser seg med småbrødrene sine. Yngstejenta, Selma på syv, underholder dem hele tiden, mens de to eldste savner også den tiden da vi innimellom hadde et rolig hjem, forteller den spreke moren.

VEKKER REAKSJONER: Foreldrene forteller at de stadig får reaksjoner når de er ute og triller.

Mye oppfølging

Jentene går på henholdsvis barneskole, ungdomsskole og videregående, og det er mye som skal følges opp med lekser, dugnader, kjøring og henting.

− Det er klart det er mye logistikk og hektiske hverdager. Men heldigvis har jeg min familie i nærheten, og de har hjulpet oss mye. 

Seksbarnsfamilien vekker oppsikt når de er ute blant folk.

− Vi får stadig reaksjoner når vi er ute og triller. Folk som går forbi snur seg og kommer tilbake og spør: Er det tre barn? Bussjåfører som vinker og forundret viser tre fingre, forteller hun.

Mens Erdal er tilbake i jobb, er Suzan fremdeles i permisjon. Til vanlig er hun studieveileder ved NTNU, mens Erdal driver Støren veikro og bageri. De har fått dagene til å gå rundt takket være hjelp fra kommunen i starten, venner og familie.

− Vi gleder oss til tiden som kommer. Det er jo stas å ha en stor familie, og vi opplever masse kjærlighet og glede.

De to tror det blir en travel hverdag mange år fremover, og ikke minst vil det merkes økonomisk.

− Det er klart det er mye med seks barn. Men det er også en velsignelse. Nå skal vi ikke ha flere, ler seksbarnsmoren.