Vilde var 17 år da hun ble gravid: – Ble nok litt satt ut

– Jeg møtte Kristoffer via felles venner i 2019. Da var vi 16 og 17 år gamle. Vi begge gikk på videregående skole og bodde fortsatt hjemme, forteller Vilde Andersen (22) fra Siljan.

Hun har alltid vært veldig glad i barn og hatt et ønske om å bli mamma i ung alder, men at det skulle skje allerede som 17-åring var likevel på ingen måte etter planen.

– Overraskelsen var naturligvis stor da jeg stod der på badet med den positive graviditetstesten i hånden. Jeg kjente på både glede og redsel, og var veldig stresset.

– Kristoffer ble nok litt satt ut, men han var veldig støttende helt fra første stund. For oss var det en selvfølge å skulle beholde barnet, og vi visste at dette var noe vi sammen ville klare og at alt ville ordne seg, sier Vilde.

Hun beskriver at hun er oppvokst i en kristen familie og visste at det ville bli vanskelig å fortelle om graviditeten til foreldrene sine. Det stresset henne.

– Under svangerskapet ble jeg raskt veldig dårlig, så det tok ikke så altfor lang tid før foreldrene mine merket at det var noe. Jeg kastet mye opp og var veldig sliten. Helt ærlig likte jeg ikke særlig godt å gå gravid.

Til slutt var det ikke mulig å holde det skjult mer, og ofte kastet Vilde opp så fort hun var utenfor huset. 

En kveld mammaen hentet datteren på jobb, spurte hun Vilde rett ut om hun var gravid.

– Jeg hadde gruet meg så til den stunden, og det føltes som en lettelse endelig å kunne si det til mamma.

– Hun måtte formidle det videre til pappa, og han var den som tok det verst av dem. Samtidig forstår jeg godt at foreldre reagerer når datteren deres blir gravid i så ung alder, sier Vilde.

Noen måneder før termin flyttet det unge paret sammen i en egen leilighet. Vilde rakk å bli ferdig med 2-årig yrkesfag på videregående før fødsel, men fikk ikke gjennomført lærlingtiden.

– Det var viktig for oss å gjøre forberedelser til å bli en liten familie på tre, og vi ønsket å være selvstendige og stå på egne ben så mye som mulig.

En god fødselsopplevelse

Vilde beskriver en fin og rask fødsel. Bare en drøy time etter det unge paret kom frem til sykehuset, kom datteren Jenny til verden – bare en måned etter at Vilde hadde fylt 18 år. 

– Alt gikk så fort. Etter fødselen hadde jeg masse adrenalin i kroppen og var veldig sliten, men jeg kunne ikke ha ønsket det på noen annen måte.

Etter tre dager kunne de reise hjem og starte på den nye hverdagen. Den lille jenta var en «enkel» baby, ammingen gikk fint helt fra start og hun sov godt om nettene.

– Barseltiden ser jeg i grunnen tilbake på som helt perfekt. Det tok nok litt lenger tid for Kristoffer å venne seg ordentlig til den nye rollen som pappa, men nå er de to bestevenner!

Siden Vilde var så dårlig under første svangerskap, lå det ikke i kortene å få to tette barn. Etter hvert som Jenny ble litt eldre og mer selvstendig, var Vilde og Kristoffer skjønt enige om at de likevel ønsket seg to tette.

– Vi ønsket at de skulle kunne leke sammen og ha glede av de samme aktivitetene. Så da Jenny var to år gammel, ble jeg gravid på nytt. Denne gangen var det planlagt, smiler mammaen.

Svangerskap nummer to opplevde hun enda tøffere enn det første. Vilde kastet ofte opp og var mye utslitt.

– Jeg gledet meg til fødselen. Også denne gangen ble den en veldig fin og rask opplevelse. Fra jeg ble lagt inn tok det bare rundt 15 minutter før Casper kom til verden. Denne gangen dro vi hjem etter et døgn på sykehuset.

Storesøster Jenny syntes det var ordentlig stas med en lillebror i huset, var tålmodig og kjærlig, og ville holde og bære ham så ofte hun kunne.

– Barseltiden var likevel mer krevende denne gangen. Casper hadde reflux, sov dårlig og var mye urolig.

– Refluxen vokste han heldigvis fra seg. Nå er han en veldig fornøyd og aktiv gutt. Jenny og Casper er som søsken flest. Begge er like sta og krangler rett som det er om lekene. Men, de er kjempegode venner og lyser opp når de ser hverandre.

Slik er hverdagen

Med to små på ett og fire år er hverdagene hektiske, men likevel ganske fleksible, beskriver Vilde. Hun selv er student, og målet er å bli lærer i grunnskolen. Kristoffer jobber som prosessoperatør på Yara. Familien er glad i dyr og har både hund, katt og høner.

– Barna går begge i barnehage. Vi er ganske rastløse og sitter sjelden hjemme på ettermiddagene og i helger. Vi kommer oss ut, har besøk eller drar på besøk, baker, tegner eller gjør andre ting. Vi er også så heldige å ha fine turområder rett i nærheten, sier Vilde.

Hun forteller at hun nok er en mer stresset mamma enn hun hadde sett for seg å bli. Aller best trives hun med å ha barna rundt seg. 

For henne er det viktig å være en kjærlig og engasjert mamma som barna alltid kan komme til uansett hva det måtte være.

– Jeg har nok likevel blitt litt mer avslappet etter andremann kom til verden, sier Vilde med et smil.

Ærlig forteller hun at trassalderen er det som nok har overrasket mest, men beskriver at også både hun og Kristoffer er sta som personer.

– Så da er det jo ikke så rart vi får barn som er det samme, ler Vilde, og legger til:

– Som foreldre ønsker man jo å gjøre det riktige uavhengig av barnas oppførsel, men det er ikke alltid lett å holde seg rolig når det er trass og hyling halve dagen.

Paret opplever å få lite kommentarer på at de er unge foreldre, og Vilde forteller at folk rundt er positive og imøtekommende.

– Om folk hadde vært nysgjerrige, så hadde jeg hatt full forståelse for det. Selv føler vi oss ikke annerledes, og vi lever jo i grunnen et liv som alle andre. Jeg føler heller ikke at vi som unge foreldre går glipp av noe.

– Pappaen min syntes jo det var vanskelig da han fikk vite at jeg var gravid, men nå er han er svært engasjert bestefar som virkelig elsker barnebarna og å tilbringe tid med dem.

Med gode rutiner i hverdagen opplever Vilde at overgangen fra ett til to barn ikke var så voldsom. Likevel legger hun ikke skjul på at hun og Kristoffer ikke får så mye alenetid som par. Med barn som våkner grytidlig om morgenen, blir det ofte tidlige kvelder.

– Vi har nok ikke prioritert alenetid, men vi trives med hverdagen slik den er. Vi er stort sett samstemte når det kommer til oppdragelse, og vi gleder oss til å finne på mer etter hvert som barna blir litt eldre.

– Om noen år er vi fortsatt unge foreldre, og jeg er glad vi i mange år fremover vil ha energi og overskudd til et aktivt liv. Vi gleder oss til å skape mange fine minner sammen med barna, sier Vilde.

– Ha gode folk rundt deg

– I dagens samfunn kan det oppleves svært krevende og ensomt å gå gravid i så ung alder, sier Ann Jeanette Heitmann, helsesykepleier og familieterapeut.

Hun påpeker at en graviditet innebærer store endringer i kroppen, både fysisk og psykisk. Kroppen skal bære frem et barn , og mentalt sett skal man innstille seg på å bli mamma og få et stort ansvar.

– Dette skiller seg vesentlig fra det venninner har som fokus i livet. På mange måter blir man tvunget til å bli raskt voksen. Samtidig som man som 17-18 åring går gjennom en stor personlig utvikling i det å være tenåring, skal man tre inn i en ny rolle, sier Heitmann.

Hun påpeker at det kan oppleves veldig krevende, og at man i en slik fase vil trenge god støtte rundt seg. Hele tilværelsen og fokuset endres gjerne i forbindelse med en graviditet og fødsel.

– Mange kan nok oppleve at de går glipp av opplevelser jevnaldrende har. Venner kan være på et annet sted i livet, og mange opplever mindre tid og overskudd til fritid og sosial omgang, noe som for de fleste er veldig sentralt i ungdomstiden.

Som ung har man likevel som regel større evne til å tilpasse seg, fremhever Heitmann. Man tåler søvnmangel mye bedre, kan ha mer energi, større fleksibilitet og en ung kropp som lettere kommer «tilbake til seg selv» etter en fødsel.

– Hvordan man opplever å bli forelder i veldig ung alder er selvsagt også veldig avhengig av livssituasjon og hvilke ressurser man har i utgangspunktet, både i seg selv og rundt seg.

Heitmann tror mange kan føle på at de går glipp av mye. Det å bli forelder kan begrense muligheten for høyere utdanning, samt sette begrensninger på det sosiale livet. Man kan bli veldig avhengig av støtte fra foresatte eller andre trygge voksne.

– Det kan fungere fint hvis man er heldig og har gode folk rundt seg, men kan også oppleves belastende. Om man ikke har nære som kan støtte, vil det selvsagt være en mye større utfordring.

– Jeg er dessverre redd mange kan oppleve det krevende. At de blir møtt med fordommer og holdninger om at nå er ungdomstiden ødelagt. Det behøver den ikke være. Den blir bare litt annerledes, sier Heitmann.

Råd til unge foreldre

Til de som blir foreldre i så ung alder har hun klare råd:

Stol på deg selv. Du er ung. Du kan ha evne til tilpasning, energi og overskudd som du vil nyte godt av.

– Du kan bli en god forelder! Det kan være svært krevende hvis du står alene, så knytt til deg mennesker som kan hjelpe deg eller dere. Om du er aleneforelder, så er dette spesielt viktig, råder Heitmann, og legger til:

– Med gode støttepersoner rundt deg kan du få mulighet til både utdanning og et sosialt liv med venner - i tillegg til det spennende livet som småbarnsforelder.

Også til de unge foreldrenes egne foreldre har hun en klar oppfordring:

Vær til hjelp og støtte. Sett av tid til å være barnevakt, slik at de unge foreldrene både kan få tid sammen, tid til å være med venner og få anledning til å oppleve en ungdomstid i den grad det er mulig.

– En ting er å sette av tid, men det som også er viktig er å være en psykisk støtte. Vis tiltro og ha respekt for de unges valg og måte å være forelder på.

– Ikke undervurder deres evner og intuisjon. La de finne sin måte å være forelder på. Vær tålmodig, lyttende og støttende. Som besteforeldre kan dere spille en viktig rolle i barnebarnas liv. Dere kan representere trygghet, stabilitet og mye glede!