Min snille mann har begynt å komme med små stikk til meg
En lesers ellers rolige mann har begynt å komme med stikk til henne foran vennene deres. Hvordan takler hun situasjonen? Les Vibeke Dorphs råd.
Jeg er en kvinne i slutten av 50-årene, mor og gift med en ellers herlig mann, som generelt alltid har vært rolig, vennlig og litt stille av natur.
Han har aldri vært typen som hevet stemmen eller skapte konflikter, og nettopp derfor er jeg så forvirret over det som skjer akkurat nå. For den siste tiden har min ellers så rolige mann begynt å bjeffe på meg for småting og komme med stikkpiller.
Det er ikke hele tiden, men ofte nok til at jeg har begynt å gå rundt og være på vakt.
Det toppet seg forleden da vi hadde gjester til middag. Da kom han flere ganger med giftige og nedlatende bemerkninger rettet mot meg. Han antydet at jeg var lat og bortskjemt, og at jeg alltid sa for mange dumheter.
Bemerkningene hans kom som små ondskapsfulle stikk i løpet av kvelden, og jeg ble både lei meg og flau – for gjestene la jo også merke til det.
Det ligner ikke ham i det hele tatt, men da jeg etterpå forsøkte å ta det opp med ham, avviste han at det var noe galt. Det var bare for moro skyld, jeg overtolket, han var slett ikke sur. Men noe er annerledes, og nå går jeg og er i tvil om jeg skal ta det opp eller la det ligge?
Han er ikke typen som har lett for å snakke om følelser, noe han har med seg fra sin lukkede familie.
Det er ikke godt å være i, men skal jeg bare satse på at det går over?
Vibeke Dorphs råd
Mennesker som kommer med stikkpiller eller bruker sarkasme og ironi, er ofte mennesker som har vanskelig for å gi uttrykk for vanskelige følelser på en ordentlig måte.
Derfor ender de samme følelsene med å komme ut fra siden som en «morsom» bemerkning eller en liten stikkpille som skal virke morsom, men absolutt ikke er det for mottakeren.
Jeg kan ikke la være å tenke at det er det som er i spill her med mannen din. Han er vanligvis et pent og rolig menneske, skriver du, men pene mennesker har nå engang også mindre pene følelser, for det har vi alle.
Når han dessuten kommer fra en konfliktsky og følelsesredd familie, så har han sikkert enda vanskeligere for å sette ord på hva det er som plager ham.
Det behøver slett ikke å handle om deg, det kan handle om alt mulig annet, men det er deg det går ut over, fordi du er den som står ham nærmest. Nær ham skal du jo fortsatt være, så her synes jeg det er viktig at du og han får satt en stopper for den irriterende måten å kommunisere på.
For han skal ikke gå rundt og stikke til deg og være ondskapsfull, og slett ikke når det er andre til stede.
Nå har du prøvd å snakke med ham om oppførselen hans, men du gjorde det først i etterkant. Det er forståelig med tanke på gjestene deres, men det ga ham også mulighet til å benekte opplevelsen din etterpå.
Derfor synes jeg at du skal ta ham på ordet neste gang han kommer med stikk til deg. I det øyeblikket han gjør det, skal du rolig konfrontere ham og spørre hva han mener, og hvorfor han sier det han gjør. Da kan han ikke løpe fra sine egne ord, men blir nødt til å stå til ansvar for dem og forklare seg.
Det vil helt sikkert være vanskeligere for ham enn å fyre av gårde en liten listig giftighet, men på sikt vil det lære ham noe viktig. Nemlig at giftigheter sårer og gjør vondt, og ikke fører noe godt med seg.
En god og dyp samtale gjør derimot det, så det må han bare få lært seg.
Artikkelen ble først publisert på Alt.dk, som også er en del av Story House Egmont. Dette er en oversatt og redigert versjon.
