Kan jeg tillate meg å gå fra min 20 år eldre mann?
Jeg har vært gift med en 20 år eldre mann i mange år, og det er først nå jeg har begynt å merke aldersforskjellen. Jeg kjenner at mannens alderdom truer ekteskapet vårt, intimiteten og mer til. Hva gjør jeg?
Jeg er en kvinne i midten av 50-årene, gift med en mann som er 20 år eldre enn meg, og som jeg har voksne barn sammen med.
Problemet er at jeg har gått lei av ekteskapet mitt. Det skyldes at jeg de siste årene for alvor har begynt å merke den store aldersforskjellen mellom oss. Forholdet vårt har etter hvert blitt svært ujevnt, ettersom mannen min har blitt gammel og altfor avhengig av meg.
Han har fullstendig mistet initiativet; han spør om alt og må stadig få bekreftet at det han gjør, er riktig. Det er jeg som nå har hovedansvaret for alt fra økonomi, matlaging og planlegging til IT-problemer og praktiske oppgaver.
Sexlivet vårt er et avsluttet kapittel fordi han ikke lenger kan ha sex, og jeg savner det ubeskrivelig mye. Jeg har fortalt ham hvordan jeg har det – at jeg ikke er lykkelig, og at det er usikkert om vi kan fortsette å være sammen.
Midt oppi alt dette har jeg møtt en fantastisk jevnaldrende mann, som jeg foreløpig bare treffer som en venn. Vi har møttes noen ganger, og jeg har fått følelser for ham, for han representerer alt mannen min ikke lenger er. Vi har gode samtaler, og jeg har betrodd meg til ham om ekteskapet mitt. Han sier at han er der for meg. Han dater imidlertid en annen kvinne, og han vet ennå ikke om det blir noe mer mellom dem.
Nå lurer jeg på hva jeg skal gjøre. Skal jeg si hva jeg føler for ham? Jeg fornemmer jo tydelig at jeg har møtt en mann det kan være en framtid med. Kan du hjelpe meg med et godt råd?
Vibeke Dorph råder henne til å kjempe
Jeg blir trist når jeg leser e-posten din. Det gjelder selvsagt situasjonen du og mannen din står i, men også måten du forholder deg til den på. Samtidig forstår jeg godt hvor klaustrofobisk det må føles når livspartneren plutselig blir gammel og svekket.
Men slik er livet. Slik er situasjonen for ham nå, og slik vil det en gang bli for oss alle. Vi blir gamle, og hvor hardt ville det ikke vært dersom vi bare kunne forvente å bli vraket så snart alderdommen melder seg?
Nå har du i tillegg fortalt mannen din at du kanskje har tenkt å forlate ham fordi han har blitt gammel. Det har neppe gjort ham tryggere, men tvert imot mer usikker og engstelig. Kort sagt: Man forteller partneren at man går først når man faktisk har bestemt seg for å gå. Man lar ikke partneren fortløpende ta del i all tvilen og alle overveielsene sine. Det er dårlig gjort å holde et menneske man har elsket i mange år, som et følelsesmessig gissel på den måten.
Dermed ikke sagt at jeg ikke forstår deg. Du har også ditt eget liv å tenke på, og du savner erotikk og likeverdig fortrolighet. Men i stedet for å forlate din aldrende mann, finnes det ikke en mer human løsning på utfordringen? Er det mulig å finne et kompromiss der du får dekket behovene dine, samtidig som du tar deg kjærlig av mannen din? Om han skal involveres i planene dine, vet jeg ikke. Det viktigste er at du ikke sårer ham unødig, for han kan tross alt ikke noe for at han er blitt gammel. Det blir vi alle.
Når du selv kommer dit, vil du sikkert også sette pris på at din bedre halvdel holder ut framfor å stikke. Ta derfor med denne sårbarheten – som rammer oss alle – inn i vurderingene dine, og handle deretter.
Artikkelen ble først publisert på Alt.dk, som også er en del av Story House Egmont. Dette er en oversatt og redigert versjon.
