Mannen min vil ikke innrømme affæren sin. Skal jeg konfrontere damen?

Jeg er en kvinne på 46 år som har vært gift i 18 år. Vi er foreldre til to barn, som dessverre begge har diagnoser som gir dem utfordringer. De fungerer fint i dag, men mannen min og jeg har gjennom de siste årene hatt det tøft, og vi har dermed glemt å ta vare på hverandre og pleie forholdet vårt.

I sommer møtte mannen min, via jobben sin, en kvinne som han begynte å skrive en del med. Han forsikret meg likevel om at de bare var gode venner. Gjennom hele sommerferien vår skrev de sammen konstant.

Telefonen hans fikk plutselig ny kode, han ville gå ned i vekt og begynte å trene, og i tillegg var han sur og oppfarende overfor meg. Han fortsatte likevel å påstå at de bare var venner.

Nå på sensommeren fortalte han at han skulle reise og besøke en gammel kamerat, og at han skulle overnatte der. Det gjorde meg mistenksom, og jeg kjøpte derfor en GPS som jeg la i bilen hans.

Det viste seg at han ikke skulle besøke vennen sin, men derimot den nye venninnen. I etterkant sjekket jeg Messenger-loggen hans. Ut fra den forstår jeg det slik at han gjerne ville ha sex med henne, men at hun ikke følte seg klar.

Da han kom hjem, konfronterte jeg ham med at jeg vet hvor han har vært, uten å fortelle ham hvordan jeg vet det. Likevel fortsatte han å lyve og nekte for at han hadde vært hos henne, og han insisterte på at de bare var venner.

Det skal sies at han og resten av familien hans har for vane å lyve for å sno seg ut av vanskelige situasjoner. Jeg kan også se at han har løyet en hel del til den nye venninnen sin.

Nå har han fortalt meg at han skal på en badmintonturnering med overnatting. Når jeg sjekker om det stemmer, viser det seg selvfølgelig at han igjen skal reise til venninnen sin. Jeg er i tvil om hva jeg skal gjøre når han lyver på den måten. Jeg vurderer om jeg bare skal dukke opp hos henne, eller hva tror du?

Det skal sies at vi ellers har et godt forhold. Jeg vet at han ikke ønsker skilsmisse, og det gjør ikke jeg heller, for jeg elsker ham.

Han er under utredning for depresjon, så jeg frykter litt at det er derfor han oppfører seg slik. Hva gjør jeg?

Vibeke Dorph råder til å konfrontere ham

Det er jo alltid en dårlig idé å spionere på og snoke i andre menneskers private ting, men du verden, i dette tilfellet har jeg full forståelse for at du gjorde det. For mannens din trang til å lyve når helt bisarre høyder, og du må virkelig elske ham høyt og kjenne til noen mer flatterende sider ved ham, siden du viser en så romslig holdning overfor ham.

Min egen erfaring med lystløgnere er at det bare er én ting som virker, og som de faktisk har respekt for: Det er en direkte konfrontasjon med deres egne løgner. Blir de tatt på fersken der og da, kan de ikke snakke seg bort fra det.

Derfor ville jeg helt klart oppsøkt mannen din hos venninnen hans. Ja, det er utvilsomt ufine metoder du har brukt for å avsløre ham, men i dette tilfellet helliger målet middelet.

Den moralske slingrekursen mannen din har slått inn på, må han komme seg ut av så raskt som mulig. Det gjør han bare hvis han blir konfrontert og innser at det ikke lønner seg å lyve.

Normalt ville jeg rådet alle til å komme seg unna en løgner, for bak løgnen skjuler det seg ofte et avstumpet og moralsk fordervet menneske, som man blir fullstendig utslitt og forvirret av å leve sammen med fordi man aldri kan stole på dem. I ditt tilfelle kan du likevel ha rett i at mannen din befinner seg i en voldsom krise som får ham til å oppføre seg umodent.

Derfor er det fint at du gir ham en sjanse til å rette opp i det, men pass nå på at du ikke ender opp med å bare få enda et barn du må ta deg av. Fortsetter mannen din å lyve og gå bak ryggen din, er du best tjent med å kaste ham ut.

Men prøv først å konfrontere ham, og se om du ikke på den måten kan få ham til å oppføre seg som den voksne mannen han tross alt er.

Artikkelen ble først publisert på Alt.dk, som også er en del av Story House Egmont. Dette er en oversatt og redigert versjon.