Kan jeg forlate min kjedelige mann?
En leser har en mann som er eldre enn henne. Hun synes han har blitt kjedelig, og vurderer å gå fra ham. Les ekspertens råd.
Jeg skriver til deg fordi jeg er lei meg for ekteskapet mitt. Jeg er i begynnelsen av 50-årene og gift med en mann på 70, som jeg møtte etter en skilsmisse for 14 år siden.
Jeg er veldig glad i ham, men ekteskapet vårt har endret seg markant. For å si det kort, så har mannen min begynt å sakke akterut.
Fra å være aktiv, ambisiøs og energisk har han blitt altfor glad i lenestolen sin. Han jobber fortsatt redusert, men han har mistet lysten på mange av de tingene som opptok ham før, også de tingene vi gjorde sammen.
Der vi før dro på spontane helgeturer, gikk ut og spiste eller bare kunne sitte oppe sent og snakke, foretrekker han nå å være hjemme, se på TV, lese en bok og ellers gå tidlig til sengs. Selv det å besøke våre respektive barn, venner og familie er noe jeg må overtale ham til.
Jeg holder på å bli desperat og føler nesten at jeg bor på et pleiehjem. Jeg savner liv, energi og nærhet - er det virkelig galt av meg? For eksempel merker jeg at jeg blir frustrert når jeg foreslår en tur inn til byen, og han straks svarer at han ikke gidder.
Jeg vet godt at han er eldre enn meg, men han er altså (heldigvis) både klar i hodet og sunn og frisk.
Samtidig har det skjedd noe som gjør det hele vanskeligere: Jeg har møtt en mann gjennom jobben min, som jeg har innledet en flørt med uten at det har blitt mer alvorlig enn det - ennå.
Han er litt yngre enn meg, og vi har møttes et par ganger for et glass vin etter jobb, og vi skriver også sammen, og jeg nyter energien og oppmerksomheten han gir meg. Samtidig har jeg dårlig samvittighet overfor mannen min, jeg er vanligvis ikke typen som gjør slikt, men jeg ser det som et tegn på avmakten jeg føler.
Så hvordan finner jeg ut om jeg skal kjempe for det jeg har - eller bare akseptere at mannen min og jeg er på forskjellige steder i livet nå?
Vibeke Dorphs råd
Det virker helt sikkert som om du og mannen din befinner dere på forskjellige steder i livet, men betyr det nødvendigvis at dere trenger å bli skilt?
Dere giftet dere vel fordi dere elsker hverandre og gjerne ville tilbringe livet sammen? Er det da ikke litt for lettvint hvis du bare stikker, fordi dere er utfordret av aldersforskjellen, som du hele tiden har visst om?
Det betyr ikke at problemet deres ikke skal løses, for det skal det, og det kan det også bli. Her synes jeg at dere skal skynde dere å ta den samtalen dere burde ha hatt for lengst.
Dere skal få snakket om hvor dere hver især er i livet, hva dere ønsker dere, og hva som kreves for at dere begge trives og har det bra.
Her vil mannen din sikkert snakke om alderen sin, og at han har behov for mer fred og ro enn før. Det er forståelig, men det betyr ikke nødvendigvis at du har lyst til og skal det samme, for du har behov for at det skjer noe i livet ditt, og det forstår han sikkert godt.
Parene jeg kjenner som lever i et ekteskap med stor aldersforskjell, har taklet utfordringen forskjellig.
De som har klart det best, har sluppet tøylene litt og latt hverandre leve det livet de ønsker, samtidig som de har bevart et nært vennskap, en ømhet og en forpliktende omsorg for hverandre.
Jeg synes det er den veien dere skal forsøke å gå. Finn ut av hva dere ønsker hver for dere, og innrett dere deretter, men kjemp også for dere, så dropp flørten din og bruk heller energien på å få ekteskapet ditt på rett kjøl igjen.
Det synes jeg du skylder både mannen din og deg selv. Du ville vel heller ikke likt å bli forlatt bare fordi du ble syk eller gammel, og det blir de fleste av oss jo på et tidspunkt.
