Jeg er 80 år – og endelig klar for å skille meg

Mannen min har aldri respektert meg, men jeg har blitt værende for barnas skyld. Nå har jeg fylt 80 og er klar for å gå videre.

Eldre kvinne i hvit skjorte sitter med alvorlig uttrykk i et lyst kjøkken hjemme.
En eldre kvinne ønsker å skille seg fra mannen sin.
Publisert

Jeg har nettopp fylt 80 år, mens mannen min er sju år eldre. Problemet mitt er at han aldri har respektert meg, og han har alltid snakket stygt og nedlatende til meg.

Tanken på skilsmisse har streifet meg mange ganger, men jeg ble værende for barnas skyld. Dessuten tilhører jeg en generasjon som aldri lærte å sette grenser eller si nei. Men nå har jeg fått nok.

Min eldste sønn, som bor i utlandet, var nylig hjemme for å feire fødselsdagen min sammen med familien sin. Det hadde jeg gledet meg til. Under besøket var mannen min imidlertid så negativ, sur og uforskammet mot meg at sønnen vår flere ganger måtte gi ham klar beskjed – uten at det hjalp.

Den siste dagen de var her, åpnet jeg meg for sønnen og svigerdatteren min og fortalte at jeg vil skilles. De reagerte med å si at det sannelig var på høy tid, og at de vil støtte meg hundre prosent.

Jeg er ikke redd for framtiden for min egen del. Jeg har mange interesser, er aktiv i foreningslivet og trives godt i eget selskap. Det jeg derimot grubler på, er hvordan jeg praktisk skal komme meg vekk når mannen min ikke klarer seg alene. Han er dårlig til beins og trenger bistand til alt. Jeg pleier ham døgnet rundt, til tross for at min egen helse skranter.

Etter mitt syn hører han hjemme på sykehjem, men likevel tar kommunen det for gitt at jeg skal fungere som pleier og privatsjåfør. Når vi er alene, oppfører han seg tyrannisk og surt, men så snart vi får besøk, snur han på et øyeblikk og blir både blid og sjarmerende.

Hva skal jeg gjøre? Hvem kan jeg henvende meg til for å få hjelp? Jeg orker ikke mer av denne giftige stemningen hjemme. Jeg har et brennende ønske om å tilbringe mine siste leveår i fred og ro, uten konstant kjeft og misnøye.

Hilsen Jonna

Vibeke Dorph svarer: Stå fast ved beslutningen din

Kjære Jonna. Du er dessverre ikke den eneste kvinnen som opplever å være bundet til hjemmet natt og dag for å pleie en syk ektefelle.

Samfunnet vårt baserer seg altfor ofte på oppofrende kvinner som aldri lærte å sette ned foten, og som i praksis utnyttes som gratis, døgnkontinuerlig hjemmesykepleie.

VIBEKE DORPH: Forfatter og samlivsekspert. Vibeke svarer på spørsmål om parforhold, familiekonflikter, kjærlighetssorg og andre problemer.

Selvfølgelig skal vi stille opp for hverandre, og det må være rom for å ta vare på sine nærmeste dersom man har krefter og ønske om det. Men det kan ikke være slik at du skal holdes som gissel i ditt eget hjem. Særlig ikke i et havarert ekteskap der du tvinges til å passe på en utakknemlig tyrann du for lengst har ønsket å bryte ut fra.

Jeg støtter deg fullt og helt i at du nå må sette deg selv først og handle deretter. Du skal imidlertid ikke forvente ubetinget drahjelp fra kommunen i starten. I mange tilfeller vil det offentlige – bevisst eller ubevisst – spille på samvittigheten din for å holde deg i pleierollen, rett og slett fordi det sparer dem for ressurser.

Hva gjør du så? En erfaren helsefagarbeider ga meg en gang et usedvanlig effektivt råd som du bør merke deg: Reis bort. Ta minst et par ukers ferie, og reis for eksempel til sønnen din i utlandet.

Når du ikke lenger er fysisk til stede, tvinges kommunen til å ta hele ansvaret. Da går det som regel opp for dem hvor pleietrengende han faktisk er, og at en sykehjemsplass er den eneste holdbare løsningen.

Når du kommer hjem igjen, vil noen kanskje prøve å overtale deg til å fortsette som før, men da må du stå fjellstøtt på avgjørelsen din. Hvis det sitter langt inne med en formell skilsmisse, kan dere starte med å få ham på institusjon eller søke separasjon slik at dere bor hver for dere.

Allier deg med sønnen din og andre støttespillere som kan ta de tøffe telefonene og samtalene med hjelpeapparatet sammen med deg. Det aller viktigste nå er at du ikke vakler: Du har rett til et verdig, godt og selvstendig liv. Og et slikt liv får du aldri så lenge du blir værende hos ham.

Vibeke

Artikkelen ble først publisert på Hemtrevligt.se, som også er en del av Story House Egmont. Dette er en oversatt og redigert versjon.